Jump to content

Edit History

Vosso63

Vosso63

Alt som har med båt å gjøre, alle som har båt, alle som væser rundt i noe som flyter med årer, seil eller motor, kan ikke nødvendigvis sammenliknes. De hører ikke obligatorisk sammen i samme samleperm.  Slik det blir tull å vurdere en motorisert rullestol opp mot sagway, moped, bobil, Maserati eller semitrailer. Fyllekjøring, om det er det det er tale om her, kan sammenliknes. Rus eller uvettighet, hjerneskade, midlertidig galskap eller hva det nå er som gjør at 40 år gamle menn gjør sånn som de gjør, som altså ikke jevnaldrende kvinner gjør (de gjør noe annet), er sammenliknbart. I det minste om fordonet har om lag samme masse og like dårlig bremseevne. Det er massen som utgjør den vesentligste forskjellen på femtenåringens 9,9 hesters jolle, nittenåringens vannscooter, og faderens lystbåt. Energien, som altså må holdes i tøyler av et årvåkent sinn, er et produkt av masse og fart, der riktignok farten har høyeste potens, slik at om vi nå gir trettenåringen 29,9 hester og tre ekstra fot så går det alldeles gæli. Masse har et annet og i denne sammenhengen særdeles vektig uttrykk: treghet. Masse som vekt, derimot, er uvesentlig, i hvertfall med slike plastbåter som ligger slik som de ligger, nesten oppå sjøen. Friksjonen er minimal. Denne tregheten, og videre motstanden mot brå skifter, altså de manøvrer femtenåringen utøver i jolla si, er den reelle faren i hav-tullekjøring. Mange ubalanserte førtiser opplever det, nattestid, etter at det har vært nesten sommer en dag i mai, og sjøen er blank og blodet bruser av testosteron; at de er femten. Eller atten, eller i hvert fall unge og litt gale på en berusende morsom måte. 

 

(Det er, i parentes bemerka, det vi opplever som så fryktelig irriterende når vi har havna i venstre fil, bak en eller annen treiging som syns at venstre fil er for dem som skal rett fram fem kilometer seinere, men insisterer på stadig å kjøre i de sedvanlige 72 km/t, og du er  litt redd for å breske deg for mye, for det får da være grenser, men han bak deg, i Porsche-landrover på to tonn, han syns at det skal en gjøre og kjører dermed nesten oppå støtfangeren din. Masse, altså, om det nå brått stopper. For det kan jo hende at det er noe riv ruskende gæli med han der, eller hun der, kanskje ei på 90, som så gjør at han, hun, hen, kjører i 72. I åttisona inn i Fløyfjellstunnelen.) 

 

Hvor var jeg? Ingensteds. Bare måtte tyte litt.

 

Nei. Så sånn var det. Godt en har Båtplassen av og til. I dag var en sånn dag. Også for åttåfemtiser. 

Vosso63

Vosso63

Alt som har med båt å gjøre, alle som har båt, alle som væser rundt i noe som flyter med årer, seil eller motor, kan ikke nødvendigvis sammenliknes. De hører ikke obligatorisk sammen i samme samleperm.  Slik det blir tull å vurdere en motorisert rullestol opp mot sagway, moped, bobil, Maserati eller semitrailer. Fyllekjøring, om det er det det er tale om her, kan sammenliknes. Rus eller uvettighet, hjerneskade, midlertidig galskap eller hva det nå er som gjør at 40 år gamle menn gjør sånn som de gjør, som altså ikke jevnaldrende kvinner gjør (de gjør noe annet), er sammenliknbart. I det minste om fordonet har om lag samme masse og like dårlig bremseevne. Det er massen som utgjør den vesentligste forskjellen på femtenåringens 9,9 hesters jolle, nittenåringens vannscooter, og faderens lystbåt. Energien, som altså må holdes i tøyler av et årvåkent sinn, er et produkt av masse og fart, der riktignok farten har høyeste potens, slik at om vi nå gir trettenåringen 29,9 hester og tre ekstra fot så går det alldeles gæli. Masse har et annet og i denne sammenhengen særdeles vektig uttrykk: treghet. Masse som vekt, derimot, er uvesentlig, i hvertfall med slike plastbåter som ligger slik som de ligger, nesten oppå sjøen. Friksjonen er minimal. Denne tregheten, og videre motstanden mot brå skifter, altså de manøvrer femtenåringen utøver i jolla si, er den reelle faren i hav-tullekjøring. Mange ubalanserte førtiser opplever det, nattestid, etter at det har vært nesten sommer en dag i mai, og sjøen er blank og blodet bruser av testosteron; at de er femten. Eller atten, eller i hvert fall unge og litt gale på en berusende morsom måte. 

 

(Det er, i parentes bemerka, det vi opplever som så fryktelig irriterende når du har havna i venstre fil, bak en eller annen treiging som syns at venstre fil er for dem som skal rett fram fem kilometer seinere, men insisterer på stadig å kjøre i de sedvanlige 72 km/t, og du er  litt redd for å breske deg for mye, for det får da være grenser, men han bak deg, i Porsche-landrover på to tonn, han syns at det skal en gjøre og kjører dermed nesten oppå støtfangeren din. Masse, altså, om det nå brått stopper. For det kan jo hende at det er noe riv ruskende gæli med han der, eller hun der, kanskje ei på 90, som så gjør at han, hun, hen, kjører i 72. I åttisona inn i Fløyfjellstunnelen.) 

 

Hvor var jeg? Ingensteds. Bare måtte tyte litt.

 

Nei. Så sånn var det. Godt en har Båtplassen av og til. I dag var en sånn dag. Også for åttåfemtiser. 



×
×
  • Create New...