Jump to content

Edit History

Orakel

Orakel

Trange farvann:

Etter å ha vist tvil og bedt om dokumentasjon hevdes det plutselig at alt farvann innenfor grunnlinjen er trangt farvann. Dette på grunnlag av at Sjøfartsdirektoratet har fremhevet at regel 44 gjelder på innsiden av grunnlinjen slik den er beskrevet i Lov om losordningen. 

 

adeneo skrev On ‎07‎.‎06‎.‎2017 at 17.12:

Det er jo definert, å svaret fra Sjøfartsdirektoratet sier jo hvor, i Loslovgivningen.

 

Lov om losordning gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann, men det er kun i de indre farvann, innenfor grunnlinjene, at det er losplikt.

Med andre ord gjelder regel 44 uansett innenfor grunnlinjene.

Grunnlinjene langs kysten ligger som oftest rundt 1 nautisk mil ut for lavvannslinjen, deretter er det 12 nautiske mil med sjøterritoriet, og en økonomisk sone utenfor dette.

Ettersom grunnlinjene er rette, så går grunnlinjen på østlandet omtrent rett ut fra Stavern, rett ved Færder fyr, og over til Skjærhalden.

Alt innenfor, altså så å si hele Oslofjorden, er innenfor grunnlinjen, og derfor også "trangt farvann", hvor Regel 44 gjelder.

 

At man klarer å tolke "med varsomhet", som at regelen ikke skal gjelde når man støter på en 150 meter lang ferge midt i Oslofjorden, får være opp til hver enkelt.

 

adeneo skrev On ‎07‎.‎06‎.‎2017 at 22.30:

 

Det finnes så vidt jeg vet ingen annen definisjon på "trangt farvann", enn at det er "...havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen", altså innenfor grunnlinjene.

 

Slik jeg leser det, så sier Sjøfartsdirektoratet at Regel 44 gjelder, men at man skal være "varsom" fordi det ikke er ensbetydende med at man påkjørsrett, ettersom det uansett ikke fritar fra Regel 2, som sier "...som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare" når en situasjon uansett oppstår.

 

Dersom denne tankerekken skulle være korrekt så ville farvannet helt ut til ytre del av Vestfjorden være å anse som trangt farvann. Der er fjorden cirka 40 nm bred. Jeg er sikker på at samtlige her inne - ja, selv adeneo - er enige i at et farvann med bredde på 40 nm ikke er trangt farvann. Dersom noen fortsatt skulle være i tvil så kan jeg minne på at avstanden mellom Norge (Arendal) og Danmark (Hirtshals) er ca 60 nm.

 

Sjøveisreglene gir ingen definisjon av hva som er trangt farvann, men det gis en god pekepinn i og med at det står "i en trang lei eller et trangt løp". Dere får en bedre indikasjon på hva som regnes som en trang led ved å lese det svenske Sjöfartsverkets kommentarer til Sjøveisreglene. Her fremkommer det bl a:

 

"Vad som menas med trång farled eller trångt farvatten finns inte angivet vare sig i denna regel eller i SjöTK 2 kap. 8 §. I rättsfall däremot har t ex minsvepta leder, Göta Älv, Kielkanalen, olika smala passager i skärgården, bruten isränna, infartsleden till och yttre hamnen i Malmö och en 700 meter bred farled ansetts som trångt farvatten. I utländska rättsfall har regeln ansetts tillämplig även i betydligt bredare farvatten.

Regeln är även avsedd att tillämpas i de områden, som ligger i omedelbar anslutning till det i egentlig mening trånga farvattnet. Fartyg på ingående skall i god tid inta ett riktigt läge respektive på utgående bibehålla det tillräckligt länge. Samma sak gäller områden i närheten av ändpunkterna till ett trafiksepareringssystem".

 

Det vises altså til rettsavgjørelser der domstolen har slått fast hva som har vært å anse som trangt farvann. Det uheldige er at Sjöfartsverket ikke sier noe om hvilken størrelse det var på fartøyene. Man kan imidlertid ta utgangspunkt i det som er skrevet av Sjöfartstyrelsen og ha det som en tommelfingerregel at en farled på mindre enn 0,5-1 nm bredde normalt er å anse som trangt farvann. Dette vil selvfølgelig også avhenge av størrelsen på fartøyene. Dersom to snekker møtes i et farvann som er 1 nm bredt så vil man ikke regne dette som trangt, men dersom to tankskip møtes vil nok de vurdere situasjonen litt mer spennende. 

 

Ytre Oslofjord er ikke å anse som trangt farvann. Jeg har i hvert fall aldri opplevd at fartøy har gitt signaler i henhold til regel 9 og regel 34 ved seilas syd av Hurumlandet:

 

Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne:

(i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) i tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyten

- to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side»,
-

to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side»,

(ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) tilkjennegi i tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten:

- et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge

 

Nå er det også slik at oppfatningen av hva som er trangt farvann varierer mye i forhold til type fartøy. F eks vil en utenlandsk navigatør på et 100 000 DWT fartøy oppleve seilas i norske fjorder på en helt annen måte enn en norsk navigatør.

 

Jeg har også merket meg at de fleste av dere har hatt fokus på regel 9 når det har vært snakk om trange farvann. Det er også en annen regel som gjelder i trange farvann. Det er regel 41om trange farvann som også gir en god pekepinn for momenter som kan legges til grunn ved vurdering av trange farvann.

 

(a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

(b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

(b) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

 

Det er ikke ofte jeg har hørt dette ved Færder.

 

Det som kan være et problem med Sjøveisreglene er at man hele tiden skal vurdere en situasjon opp i mot de rådende omstendigheter og forhold. Disse omstendighetene og forhold kan oppsummeres i tre hovedfaktorer; (a) eget fartøys manøvreringsegenskaper, (b) farvannets beskaffenhet (geografi og trafikk) og (c) værforholdene.

 

Man skal med andre ord bruke sunn fornuft, men det har ofte vist seg å være vel mye forlangt.

   
   
 
Orakel

Orakel

Trange farvann:

Etter å ha vist tvil og bedt om dokumentasjon hevdes det plutselig at alt farvann innenfor grunnlinjen er trangt farvann. Dette på grunnlag av at Sjøfartsdirektoratet har fremhevet at regel 44 gjelder på innsiden av grunnlinjen slik den er beskrevet i Lov om losordningen. 

 

adeneo skrev On ‎07‎.‎06‎.‎2017 at 17.12:

Det er jo definert, å svaret fra Sjøfartsdirektoratet sier jo hvor, i Loslovgivningen.

 

Lov om losordning gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann, men det er kun i de indre farvann, innenfor grunnlinjene, at det er losplikt.

Med andre ord gjelder regel 44 uansett innenfor grunnlinjene.

Grunnlinjene langs kysten ligger som oftest rundt 1 nautisk mil ut for lavvannslinjen, deretter er det 12 nautiske mil med sjøterritoriet, og en økonomisk sone utenfor dette.

Ettersom grunnlinjene er rette, så går grunnlinjen på østlandet omtrent rett ut fra Stavern, rett ved Færder fyr, og over til Skjærhalden.

Alt innenfor, altså så å si hele Oslofjorden, er innenfor grunnlinjen, og derfor også "trangt farvann", hvor Regel 44 gjelder.

 

At man klarer å tolke "med varsomhet", som at regelen ikke skal gjelde når man støter på en 150 meter lang ferge midt i Oslofjorden, får være opp til hver enkelt.

 

adeneo skrev On ‎07‎.‎06‎.‎2017 at 22.30:

 

Det finnes så vidt jeg vet ingen annen definisjon på "trangt farvann", enn at det er "...havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen", altså innenfor grunnlinjene.

 

Slik jeg leser det, så sier Sjøfartsdirektoratet at Regel 44 gjelder, men at man skal være "varsom" fordi det ikke er ensbetydende med at man påkjørsrett, ettersom det uansett ikke fritar fra Regel 2, som sier "...som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare" når en situasjon uansett oppstår.

 

Dersom denne tankerekken skulle være korrekt så ville farvannet helt ut til ytre del av Vestfjorden være å anse som trangt farvann. Der er fjorden cirka 40 nm bred. Jeg er sikker på at samtlige her inne - ja, selv adeneo - er enige i at et farvann med bredde på 40 nm ikke er trangt farvann. Dersom noen fortsatt skulle være i tvil så kan jeg minne på at avstanden mellom Norge (Arendal) og Danmark (Hirtshals) er ca 60 nm.

 

Sjøveisreglene gir ingen definisjon av hva som er trangt farvann, men det gis en god pekepinn i og med at det står "i en trang lei eller et trangt løp". Dere får en bedre indikasjon på hva som regnes som en trang led ved å lese det svenske Sjöfartsverkets kommentarer til Sjøveisreglene. Her fremkommer det bl a:

 

"Vad som menas med trång farled eller trångt farvatten finns inte angivet vare sig i denna regel eller i SjöTK 2 kap. 8 §. I rättsfall däremot har t ex minsvepta leder, Göta Älv, Kielkanalen, olika smala passager i skärgården, bruten isränna, infartsleden till och yttre hamnen i Malmö och en 700 meter bred farled ansetts som trångt farvatten. I utländska rättsfall har regeln ansetts tillämplig även i betydligt bredare farvatten.

Regeln är även avsedd att tillämpas i de områden, som ligger i omedelbar anslutning till det i egentlig mening trånga farvattnet. Fartyg på ingående skall i god tid inta ett riktigt läge respektive på utgående bibehålla det tillräckligt länge. Samma sak gäller områden i närheten av ändpunkterna till ett trafiksepareringssystem".

 

Det vises altså til rettsavgjørelser der domstolen har slått fast hva som har vært å anse som trangt farvann. Det uheldige er at Sjöfartsverket ikke sier noe om hvilken størrelse det var på fartøyene. Man kan imidlertid ta utgangspunkt i det som er skrevet av Sjöfartstyrelsen og ha det som en tommelfingerregel at en farled på mindre enn 0,5-1 nm bredde normalt er å anse som trangt farvann. Dette vil selvfølgelig også avhenge av størrelsen på fartøyene. Dersom to snekker møtes i et farvann som er 1 nm bredt så vil man ikke regne dette som trangt, men dersom to tankskip møtes vil nok de vurdere situasjonen litt mer spennende. 

 

Ytre Oslofjord er ikke å anse som trangt farvann. Jeg har i hvert fall aldri opplevd at fartøy har gitt signaler i henhold til regel 9 og regel 34 ved seilas syd av Hurumlandet:

 

Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne:

(i) skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i samsvar med regel 9 (e) i tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløyten

- to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres styrbord side»,
-

to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side»,

(ii) skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsregler i henhold til regel 9 (e) tilkjennegi i tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten:

- et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge

 

Nå er det også slik at oppfatningen av hva som er trangt farvann varierer mye i forhold til type fartøy. F eks vil en utenlandsk navigatør på et 100 000 DWT fartøy oppleve seilas i norske fjorder på en helt annen måte enn en norsk navigatør.

 

Jeg har også merket meg at de fleste av dere har hatt fokus på regel 9 når det har vært snakk om trange farvann. Det er også en annen regel som gjelder i trange farvann. Det er regel 41om trange farvann som også gir en god pekepinn for momenter som kan legges til grunn ved vurdering av trange farvann.

 

(a) Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. 1/2 mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.

(b) Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det fartøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.

(b) Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et møtende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten. Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

 

Det er ikke ofte jeg har hørt dette ved Færder.

 

Det som kan være et problem med Sjøveisreglene er at man hele tiden skal vurdere en situasjon opp i mot de rådende omstendigheter og forhold. Disse omstendighetene og forhold kan oppsummeres i tre hovedfaktorer; (a) eget fartøys manøvreringsegenskaper, (b) farvannets beskaffenhet (geografi og trafikk) og (c) værforholdene.

   
   
 


×
×
  • Create New...