Ny eier tar ikke vare på "min" båt

[MegaTrondy]

Solgte for et par år siden den første "ordentlige" båten jeg har eid. En 16 fots fiskebåt med vindskjerm og kalesje. Båten var ikke så stor å fancy, men det var min første båt som jeg selv eide alene etter å ha disponert andre små og store båter i årrekke. Det er noe spesielt med den første. Jeg vet hvor båten "min" ligger i dag da den nye eieren tok over plassen min. Den nye båten min var for stor til å beholde plassen.

 

 Var en tur til den gamle båtforeningen min i dag og et trist syn møtte meg. Båten var full i vann. Det gikk et godt stykke opp på treplaten til motoren bak på akterspeilet. Båten var helt nedrodd under og den nye kalesjen jeg fikk med når jeg kjøpte båten var grønn i mose.  Det var grodd ganske langt opp på skroget (20-30 cm over vannlinjen) så den har nok lagt slik i lang tid. Den er ikke selvlensende men det er/var elektrisk lensepumpe med nivåbryter. Batteriet må riktig nok lades... Jeg brukte mange timer på å få båten som var sliten både utvendig og innvendig til å se bra ut igjen, men nå ser den ikke ut. Vet at det ikke er min båt lengre og jeg har nok båter å ta meg av, men det er litt trist å se at noe man har lagt sin sjel i og har hatt det så mye gøy med ikke blir tatt vare på. Skulle gjerne gått i land og lenset båten, men det var ikke stor nok plass til å legge til med båten min, og anlegget er låst hvis jeg kommer fra land.  Noen med liknende opplevelser med sine gamle båter?

Redigert 3.Juni.2017 av MegaTrondy (see edit history)

[Gunga Din]

MegaTrondy skrev 11 minutes ago:

 Det er noe spesielt med den første. Jeg vet hvor båten "min" ligger i dag da ....................................

 

Jeg vet vad du mener MT,  den første egne båten er og forblir noe alldeles spes......jeg vet ikke hvor min er, og om hun 'lever'.......en optimist S1338 i seilet og i kjølplanken...bygget i Danmark på Henriksens jolleværft......hadde jeg funnet henne, hadde jeg prøvt å få kjøpe tilbake henne, og hatt henne som lettbåt........

det ende jeg har kvar etter henne, det er navneskilten........og på den står det "Gunga Din"..........dette er mer enn 50 år siden

 

og sen dess heter alle mine båter Gunga Din.........(uten noe nummer !)

[Seilersnobben]

Det er trist når sånt skjer. Min første båt var en trebåt, og den lever neppe lenger. Men jeg har opplevd noe litt tilsvarende med en av mine senere båter. Man må, så godt det lar seg gjøre, heve seg over det og glede seg over den båten man har nå.

[Korsfjord]

Jeg kjenner følelsen. Solgte en gammel, men velholdt båt for noen år siden. Eieren før meg hadde gjort en god jobb med å holde den vedlike, og jeg fulgte opp dette. For noen uker siden stakk jeg innom marinaen der jeg visste at den lå. Nå var den matt og grodd, detaljer i treverk var grått og stygt, rifter i kalesje med mer. Fikk nesten lyst til å oppsøke eier for å prøve å kjøpe den tilbake. 

Redigert 3.Juni.2017 av Korsfjord
Skrivefeil (see edit history)

[jotto]

Min første båt ble stjålet fra havna to dager etter at jeg solgte den :(

 

[MegaTrondy]

Tenkte faktisk på å ringe eieren for å høre om jeg kan kjøpe den igjen, men når jeg tenker meg om var det en grunn til at jeg solgte den. Ikke at det var en dårlig båt, men fordi den ikke var praktisk nok til mitt bruk. 

[-morten-]

Når man er entusiast enten det gjelder bil båt eller MC, så er det trist å se slikt! For noen år siden solgte jeg en showbil/finkjøringsbil til en annen entusiast.. jeg sa jeg ikke ville selge den om han solgte den videre med en gang eller ikke tok vare på den.. et par år etter var den solgt til en ungutt som totalvraka den.. må si jeg var på gråten..

For en del av oss er en bil eller båt mye mere enn et transportmiddel, og det er sikkert uforståelig for mange at det går an å få følelser for ting!

 

[MegaTrondy]

-morten- skrev 1 time siden:

Når man er entusiast enten det gjelder bil båt eller MC, så er det trist å se slikt! For noen år siden solgte jeg en showbil/finkjøringsbil til en annen entusiast.. jeg sa jeg ikke ville selge den om han solgte den videre med en gang eller ikke tok vare på den.. et par år etter var den solgt til en ungutt som totalvraka den.. må si jeg var på gråten..

For en del av oss er en bil eller båt mye mere enn et transportmiddel, og det er sikkert uforståelig for mange at det går an å få følelser for ting!

 

 

Du tok ordene rett ut av munnen min :) Jeg er opptatt av bil og båt, og selv om jeg kanskje har nyere og finere bil enn båter, er jeg fortsatt glad i de og bruker mye tid og penger. Derfor er det ekstra surt når jeg halvhjertet måtte selge den først båten min for å bevare husfreden, slik at jeg kunne kjøpe en mer famiievennlig båt med overnatting. Hadde egentlig ikke så lyst til å selge båten men noe må man ofre for freden. 

Redigert 3.Juni.2017 av MegaTrondy (see edit history)

[Joltus]

For meg er det stikk motsatt. Han som solgte båten til meg opplever at eg passer mye bedre på den enn han gjorde 

 

 

Redigert 4.Juni.2017 av Joltus (see edit history)