Jump to content

Edit History

Gudrun

Gudrun

Minner litt om en hendelse noen år tilbake.

Vi fikk beskjed at Mob båten skulle sjøsettes. Like før den skal låres dukker det opp en av karene som vi visste aldri hadde ført båten. Iført kjeledress og flytevest. Han var lei av å se at det kun var noen få som førte båten. Nå hadde han bestemt seg for at det skulle bli slutt på dette. Nå var han ledig et par timer så nå skulle han ut med båten. Flere av oss forsøkte å fortelle at vannjet var noe helt annet enn propell og ror. Men til absolutt ingen nytte. Han var da overstyrmann hadde da for f… ført store skip over Atlanteren i mange år uten problemer, da kunne ikke en h…. 24 fots båt være noe problem? Han fikk en umåtelig grundig innføring i vannjettens oppbygging, virkemåte og «feller» under manøvrering. Nøyaktig 4 og et halvt minutt etter denne undervisningens start forlangte han båten på sjø. En av oss var med om bord og startet opp og ga han noen velmenende råd før han ble beordret på land. Jetten ble innkoblet og båten dyttet litt fra. Gikk ikke mange sekunder før han forsvant med en foss og svartrøyken etter seg. Vi kikket på han der har raste frem og tilbake. Etter en 20 minutter var han tydeligvis klar for retur og oppheis. Vi gjorde oss klar til å ta imot båten og alt så ut til å være normalt der han nærmet seg. ja helt til spaken for vannjet ble satt i nøytral.. Da begynte båten å oppføre seg helt uvant for den erfarne atlanterhavsfareren.  Hjalp heller ikke på at han samtidig hadde pisket opp de nærmere 200 engelske hestene til full galopp. Vi hadde flere ganger lurt på om det var på tide å erstatte de med noen japanske da de vi hadde virket etter hvert veldig slappe. Men i dag var det tydelig de var tilstede alle sammen. Til denne dag er jeg fortsatt usikker på om det var et veldig lokalt utslipp av naturgass fra havets bunn eller båtens fremdriftsmiddel som sørget for at alt plutselig var fullstendig hvitt rundt båten. Det skummet. Minte litt om slukkeskummet vi brukte under brannøvelsene. Båten beveget seg sideveis frem og tilbake med stor fart. Det ble forsøkt å rope til han at han kunne sette minst 160 av hestene på stallen, men til ingen nytte. Var tydelig at den helt lokale saltstrømmen han opplevde hadde gjort til at han måtte ha absolutt all den kraften han kunne få levert. Ja var faktisk litt for lite for han. Men med alle hestene ute av stallen ble det mye vrinsking og dette overdøvet alle forsøk på å få kontakt. En av oss forsøkte flere ganger å komme seg ned og om bord, men da fant han selvfølgelig ut han brått skulle svinge vekk. Tydelig at alle årene han med stor misunnelse hadde sett oss andre bruke båten nå skulle få sitt utløp. «Dette skulle han klare selv!» Vi forsøkte med fingerspråk, ja sågar og det internasjonale tegnet for å slakke ned uten at det hjalp. Selv ikke da det universelle stoppsignalet ble gitt var det noe reaksjon. At det nå kom flere skuelystne til stede skjerpet visst sansene hans da tungen dukket plutselig opp i munnviken og beveget seg frem og tilbake i takt med retningen på dysen til vannjetten. Var og tydelig at harddisken hans jobbet på høygir da vi begynte å se mer og mer hviten i øynene. Ja samtidig med at han skrek på hjelp. Han hadde jo tross alt en båt å manøvrere, en skuteside å ta hensyn til og forsyne meg hadde vi låret en krok ned. Alt dette var visst bare for å forvirre han. Fendrene på båten tok unna det meste av slagene samtidig som vi fikk se i praksis hva som skjer når det utføres krasjtester med biler.. Hodet hans fikk noen helt pussige bevegelser. I min uvitenhet undret jeg på om det var dette jordmoren på klinikken en gang ville ha svar på, ja om hodet var fast.  Hos han her var jeg heller mer usikker. Tilslutt klare en av oss med store fare for eget liv å komme seg om bord og fikk stoppet. Da var fører så dyp konsentrert at han skalv der han på ustøe bein bare forlot oss uten å si takk. Var en som mente han kanskje hadde ha vært i nærheten av en gjødsels binge, grunnet en spesiell eim der han litt bredbent forsvant.

For de som nå undres: Jo han lærte seg å føre båten han og. Tok bare litt tid.   

Men fortsatt usikker på om han har avlagt Båtførerprøven....

:lol::lol:

 

Gudrun

Gudrun

Minner litt om en hendelse noen år tilbake.

Vi fikk beskjed at Mob båten skulle sjøsettes. Like før den skal låres dukker det opp en av karene som vi visst aldri hadde ført båten. Iført kjeledress og flytevest. Han var lei av å se at det kun var noen få som førte båten. Nå hadde han bestemt seg for at det skulle bli slutt på dette. Nå var han ledig et par timer så nå skulle han ut med båten. Flere av oss forsøkte å fortelle at vannjet var noe helt annet enn propell og ror. Men til absolutt ingen nytte. Han var da overstyrmann hadde da for f… ført store skip over Atlanteren i mange år uten problemer, da kunne ikke en h…. 24 fots båt være noe problem? Han fikk en umåtelig grundig innføring i vannjettens oppbygging, virkemåte og «feller» under manøvrering. Nøyaktig 4 og et halvt minutt etter denne undervisningens start forlangte han båten på sjø. En av oss var med om bord og startet opp og ga han noen velmenende råd før han ble beordret på land. Jetten ble innkoblet og båten dyttet litt fra. Gikk ikke mange sekunder før han forsvant med en foss og svartrøyken etter seg. Vi kikket på han der har raste frem og tilbake. Etter en 20 minutter var han tydeligvis klar for retur og oppheis. Vi gjorde oss klar til å ta imot båten og alt så ut til å være normalt der han nærmet seg. ja helt til spaken for vannjet ble satt i nøytral.. Da begynte båten å oppføre seg helt uvant for den erfarne atlanterhavsfareren.  Hjalp heller ikke på at han samtidig hadde pisket opp de nærmere 200 engelske hestene til full galopp. Vi hadde flere ganger lurt på om det var på tide å erstatte de med noen japanske da de vi hadde virket etter hvert veldig slappe. Men i dag var det tydelig de var tilstede alle sammen. Til denne dag er jeg fortsatt usikker på om det var et veldig lokalt utslipp av naturgass fra havets bunn eller båtens fremdriftsmiddel som sørget for at alt plutselig var fullstendig hvitt rundt båten. Det skummet. Minte litt om slukkeskummet vi brukte under brannøvelsene. Båten beveget seg sideveis frem og tilbake med stor fart. Det ble forsøkt å rope til han at han kunne sette minst 160 av hestene på stallen, men til ingen nytte. Var tydelig at den helt lokale saltstrømmen han opplevde hadde gjort til at han måtte ha absolutt all den kraften han kunne få levert. Ja var faktisk litt for lite for han. Men med alle hestene ute av stallen ble det mye vrinsking og dette overdøvet alle forsøk på å få kontakt. En av oss forsøkte flere ganger å komme seg ned og om bord, men da fant han selvfølgelig ut han brått skulle svinge vekk. Tydelig at alle årene han med stor misunnelse hadde sett oss andre bruke båten nå skulle få sitt utløp. «Dette skulle han klare selv!» Vi forsøkte med fingerspråk, ja sågar og det internasjonale tegnet for å slakke ned uten at det hjalp. Selv ikke da det universelle stoppsignalet ble gitt var det noe reaksjon. At det nå kom flere skuelystne til stede skjerpet visst sansene hans da tungen dukket plutselig opp i munnviken og beveget seg frem og tilbake i takt med retningen på dysen til vannjetten. Var og tydelig at harddisken hans jobbet på høygir da vi begynte å se mer og mer hviten i øynene. Ja samtidig med at han skrek på hjelp. Han hadde jo tross alt en båt å manøvrere, en skuteside å ta hensyn til og forsyne meg hadde vi låret en krok ned. Alt dette var visst bare for å forvirre han. Fendrene på båten tok unna det meste av slagene samtidig som vi fikk se i praksis hva som skjer når det utføres krasjtester med biler.. Hodet hans fikk noen helt pussige bevegelser. I min uvitenhet undret jeg på om det var dette jordmoren på klinikken en gang ville ha svar på, ja om hodet var fast.  Hos han her var jeg heller mer usikker. Tilslutt klare en av oss med store fare for eget liv å komme seg om bord og fikk stoppet. Da var fører så dyp konsentrert at han skalv der han på ustøe bein bare forlot oss uten å si takk. Var en som mente han kanskje hadde ha vært i nærheten av en gjødsels binge, grunnet en spesiell eim der han litt bredbent forsvant.

For de som nå undres: Jo han lærte seg å føre båten han og. Tok bare litt tid.   

Men fortsatt usikker på om han har avlagt Båtførerprøven....

:lol::lol:

 

Gudrun

Gudrun

Minner litt om en hendelse noen år tilbake.

Vi fikk beskjed at Mob båten skulle sjøsettes. Like før den skal låres dukker en kar som aldri hadde ført båten opp. Iført kjeledress og flytevest. Han var lei av å se at det kun var noen få som førte båten. Nå hadde han bestemt seg for at det skulle bli slutt på dette. Nå var han ledig et par timer så nå skulle han ut med båten. Flere av oss forsøkte å fortelle at vannjet var noe helt annet enn propell og ror. Men til absolutt ingen nytte. Han var da overstyrmann hadde da for f… ført store skip over Atlanteren i mange år uten problemer, da kunne ikke en h…. 24 fots båt være noe problem? Han fikk en umåtelig grundig innføring i vannjettens oppbygging, virkemåte og «feller» under manøvrering. Nøyaktig 4 og et halvt minutt etter denne undervisningens start forlangte han båten på sjø. En av oss var med om bord og startet opp og ga han noen velmenende råd før han ble beordret på land. Jetten ble innkoblet og båten dyttet litt fra. Gikk ikke mange sekunder før han forsvant med en foss og svartrøyken etter seg. Vi kikket på han der har raste frem og tilbake. Etter en 20 minutter var han tydeligvis klar for retur og oppheis. Vi gjorde oss klar til å ta imot båten og alt så ut til å være normalt der han nærmet seg. ja helt til spaken for vannjet ble satt i nøytral.. Da begynte båten å oppføre seg helt uvant for den erfarne atlanterhavsfareren.  Hjalp heller ikke på at han samtidig hadde pisket opp de nærmere 200 engelske hestene til full galopp. Vi hadde flere ganger lurt på om det var på tide å erstatte de med noen japanske da de vi hadde virket etter hvert veldig slappe. Men i dag var det tydelig de var tilstede alle sammen. Til denne dag er jeg fortsatt usikker på om det var et veldig lokalt utslipp av naturgass fra havets bunn eller båtens fremdriftsmiddel som sørget for at alt plutselig var fullstendig hvitt rundt båten. Det skummet. Minte litt om slukkeskummet vi brukte under brannøvelsene. Båten beveget seg sideveis frem og tilbake med stor fart. Det ble forsøkt å rope til han at han kunne sette minst 160 av hestene på stallen, men til ingen nytte. Var tydelig at den helt lokale saltstrømmen han opplevde hadde gjort til at han måtte ha absolutt all den kraften han kunne få levert. Ja var faktisk litt for lite for han. Men med alle hestene ute av stallen ble det mye vrinsking og dette overdøvet alle forsøk på å få kontakt. En av oss forsøkte flere ganger å komme seg ned og om bord, men da fant han selvfølgelig ut han brått skulle svinge vekk. Tydelig at alle årene han med stor misunnelse hadde sett oss andre bruke båten nå skulle få sitt utløp. «Dette skulle han klare selv!» Vi forsøkte med fingerspråk, ja sågar og det internasjonale tegnet for å slakke ned uten at det hjalp. Selv ikke da det universelle stoppsignalet ble gitt var det noe reaksjon. At det nå kom flere skuelystne til stede skjerpet visst sansene hans da tungen dukket plutselig opp i munnviken og beveget seg frem og tilbake i takt med retningen på dysen til vannjetten. Var og tydelig at harddisken hans jobbet på høygir da vi begynte å se mer og mer hviten i øynene. Ja samtidig med at han skrek på hjelp. Han hadde jo tross alt en båt å manøvrere, en skuteside å ta hensyn til og forsyne meg hadde vi låret en krok ned. Alt dette var visst bare for å forvirre han. Fendrene på båten tok unna det meste av slagene samtidig som vi fikk se i praksis hva som skjer når det utføres krasjtester med biler.. Hodet hans fikk noen helt pussige bevegelser. I min uvitenhet undret jeg på om det var dette jordmoren på klinikken en gang ville ha svar på, ja om hodet var fast.  Hos han her var jeg heller mer usikker. Tilslutt klare en av oss med store fare for eget liv å komme seg om bord og fikk stoppet. Da var fører så dyp konsentrert at han skalv der han på ustøe bein bare forlot oss uten å si takk. Var en som mente han kanskje hadde ha vært i nærheten av en gjødsels binge, grunnet en spesiell eim der han litt bredbent forsvant.

For de som nå undres: Jo han lærte seg å føre båten han og. Tok bare litt tid.   

Men fortsatt usikker på om han har avlagt Båtførerprøven....

:lol::lol:

 



×
×
  • Create New...