Polar 29 ac snekke, kan den kantre?

[Henning73]

Hei, 

 

Min kone, som er fra innlandet, blir litt engstelig når vi får bølger fra siden i vår Polar 29 ac (snekke). Båten ruller en del, hvilket fremkaller en frykt for kantring hos henne. Jeg prøver å berolige henne, men har ikke klart å finne god, saklig informasjon om hvor mye denne typen båter tåler av bølger før de kantrer. Min påstand om at de tåler mye, og at jeg aldri har hørt om snekker på denne størrelsen som går rundt, teller lite når frykten hennes tar over. 

Jeg prøver selvsagt å ta bølgene i baugen, men av og til går ikke det. 

 

Er det noen som har informasjon som kan bidra til å berolige henne? :-)  

[Guest Avmønstret#]

Hadde en Sandvik 28 ac som er mye samme båt som rullet som besatt. Lot kona ta styringa, det fungerte helt topp og jeg kunne drive med andre ting :-) Etterhvert var hun den av oss som styrte best i grov sjø. 

 

Har gjort det samme med kompiser som ikke har vært i seilbåt før som var redd for "kantring". Satt de til rors og heiste seil. En får en helt annen føling med båten når en styrer. 

[Knude]

Lurt å sette kona ved rattet men kanskje ikke lurt å begynne når det ruller som verst......  men la kona bli vant til å kjøre.

En polar 29 kan egentlig ikke kante uten at får masse vann inn på dørken i cockpiten . Da vil du feil vekt og det kan gå litt galt. Hadde selv en polar 29 i fem år som jeg bygget til meg selv. Jobbet på fabrikken den gangen.  Gikk fra kr.sand ti Stavanger et par ganger i møkkavær.  Den ruller til et gitt punget for så og stoppe.

Om dette er til hjelp ........

 

[Fjordgubbe]

Nei men Knude då: "men la kona bli vant til å kjøre".

Eller heiter det kanskje kjøre på sjøen og?

Redigert 12.Juni.2017 av Fjordgubbe (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

På vei ut fra Stavern dro en konvoi med 5-6 svære svenske flybridgebåter opp i plan langsetter Sandviken vår. De gikk så nært og var så mange at jeg ikke hadde plass til å svinge opp mot. 

 

Det kom noen sinnsyke og kraftfulle bølger og vi rulla så langt over at ripa nesten dro seg under. Hadde den "hekta" i sjøen så hadde vi nok trilla rundt. 

 

Det jeg merket var at når snekka la seg nok over så "glapp kjølen" og den gled mer eller mindre sideveis på siden av skroget. Snekka ble skyvd sideveis av sjøen mens den lå helt over. 

 

Men den var kjapt oppe igjen og etter litt banning og vurdering om jeg skulle bruke VHFen for å ærekrenke svenske på det styggeste, så ryddet vi opp i båten og fortsatte turen. 

--

Etter det var jeg overbevist, selv som seilbåtmennske, at det knapt er mulig å velte ei snekke under "normale" forhold. Da skal en på en måte gå inn for det, eller være ute i forhold som egentlig er helt uaktuelle for ei snekke. Snekka di er en god sjøbåt og vil tåle alt dere tåler med glans, pluss ganske mye mer til. 

 

Så ja, la kona ta kommandoen ;-)

[Ask]

Alle båtar kan kantra.

At ein båt rullar så mykje at det er ukonfortabelt er ikkje dermed det same som om den er farleg.

 

 

Ask

[sandman1]

Snekker kan selvfølgelig velte... men noen må det faktisk litt mye til for å få rundt. Snekker er vel normalt noe av det mere sikre som er på vannet, selv om de kan føles nokså vippete. Og spesielt om en i tillegg sitter nokså høyt, så kjennes den effekten enda mere... (uten at det egentlig vil ha noe å si...). Tror det var forresten Umoe Schatt Harding som lager livbåter, som greide på en ansatt tur å velve båten, og de er jo normalt veldig trygge... men ALLE, ville sitte på taket, noe som gjorde sitt med stabiliteten. Vann på dørken kan ha noe av den samme effekten, når båten ligger vannrett, så er tverrsnittet av vannet på dørken et rektangel, med tyngdepunkt i senter. Når en båt da krenger, så er plutselig vannets tyngdepunkt forflyttet til et punkt på 1/3 av båtbredden (eller tverrsnittet av vannet). Da kan båten gå rundt, eller den kan rette seg, og gå rundt på motsatt side... Litt greit om en da får satt baugen inn i sjøen ASAP. Skikkelig kjempeartig, greit om det da er badetemperatur.... En båt som retter seg kjapt opp, etter å ha krenget, er ubehagelig å være i, men har ett større rettende moment (tryggere) enn en som bruker lengre tid på å rette seg (og som kan for enkelte* da føles som roligere/ tryggere). Trenger å vite bredde i vannlinje, stoppeklokke og en kalkulator for å regne metasenterhøyden... 

 

Var engang med på å senke en båt, sånn omtrent september/ oktober. (En Buster, ca 15-16 fot, ikke planlagt..), fikk nokså nye vann på dørken, en ombord ropte at må "få opp farta og løfte baugen og baugen mot bølgene!"... Neste bølgen som kom var stor... så da kom det mere vann på dørken. Da ropte samme bråkebøtta at "det går til hel*** sakk på farta!".. noe som ble gjort. Merk mitt punkt rett over her med tyngdepunkte av en trekant med vann. Da farta sakket, så gikk alt vannet fremover, tyngdepunktet på alt vannet var da plutselig ca 1/3 ifra baugen. Da neste bølge kom, så oppførte båten seg som om den skulle være nær beslektet med "kobben-klassen", og dykket greit ned, motor på sakte fart. Alle mann ble bare plutselig skuffet bakover og båten forsvant ned. så lå vi der og svømte... Båten borte vekk. 80 meter dyp. men befridd for kjøttvekta, og fart, så oppførte den seg som et "intermediate" fluesnøre... og var nøytral nede i dypet, og begynte (svært) sakte å komme opp til overflaten. rette veien også, så vi mistet ikke så mye dykkerutstyr...

Var forøvrig himla greit at Grønningen fyr den gangen var bemannet...

 

http://www.ntnu.no/documents/14574940/d8c82b90-d273-4d58-a213-9051d41d5ff9

GM / rolling period:

https://en.wikipedia.org/wiki/Metacentric_height

 

*=ikke meg....

[Guest Avmønstret#]

Mange av 70-talls snekkene hadde gjerne muligheten for rigg. Det sier litt om stabiliteten til båttypen at en kunne rigge de som seilbåt. Kikk litt i denne tråden:

 

 

[Henning73]

Tusen takk for gode svar! 

[Lassepiano]

Knude skrev On 2017-06-12 at 23.18:

Lurt å sette kona ved rattet men kanskje ikke lurt å begynne når det ruller som verst......  men la kona bli vant til å kjøre.

En polar 29 kan egentlig ikke kante uten at får masse vann inn på dørken i cockpiten . Da vil du feil vekt og det kan gå litt galt. Hadde selv en polar 29 i fem år som jeg bygget til meg selv. Jobbet på fabrikken den gangen.  Gikk fra kr.sand ti Stavanger et par ganger i møkkavær.  Den ruller til et gitt punget for så og stoppe.

Om dette er til hjelp ........

 

Hej Knude!

Jag är lycklig ägare till en Polar 29, och har tidigare i forumet haft ett spörsmål om serienumret på min båt, tillverkad 1975, men inte fått något svar. Du har alltså jobbat på fabriken i Arendal!?Då kanske du också har svaret på min fråga. Båtens serienummer är 3005. Betyder det att den är det femte äldsta exemplaret som tillverkades?

Vänliga hälsningar, Lars Fornarve, Oxelösund, Sverige

[Knude]

Hei. Ja da har du produkt nr 5 av polar 29. Grå tofarget kanskje ? Sikkert også solgt ny  i Sverige  eller...

Redigert 21.Juni.2017 av Knude (see edit history)

[Lassepiano]

Tusen tack, Knude. You made my day med den upplysningen. Grå tvåfärgad, ja det kan man väl säga...Tyvärr vet jag inte så mycket om båtens historia. Den förre ägaren bor i Lidköping vid Vänern, ägaren dessförinnan i Västervik på Sveriges östkust. Jag vet att Polar 29 är betydligt vanligare på Sveriges västkust än på östkusten. Kanske den blev såld till Sverige redan som ny.

Hur som helst kan jag inte tänka mig en bättre båt!

[Knude]

Der var den jo. Fin klassiker  det. Polar plast ble startet i 1966 så det ble laget mange båter før din. Polar 29 var en storsatsing for fabrikken og en veldig stor båt i 1974.  Konstruktør Otto l. Scheen. / Arne kilen som deleier av polar plast.

Polar hadde tidlig forhandler både i Gøteborg og Stockholm . Da jeg begynte på fabrikken gikk nesten halve produksjonen til Sverige (1983)  mest polar 22  men også polar 770 (25 ) og 29 

Den aller siste serieproduserte polar 29 ble bygget vinteren 1985 . Jeg bygget min året etter. Hvit med blå stripe og sort hardtop. Yanmar 77 hk.

Om du søker litt på nett kan du sikkert finne mye om polar plast i sverge .

[Brax]

Hej! Jag har nyligen köpt en Polar 29 årsmodell 1980 med en Volvo Penta TMD22 (i Stockholm). Är förståss intresserad av fakta, bilder och info om båten. Knut - har du bilder från varvet? Finns det någon ritning på båten? Vilka förändringar har gjorts på olika årsmodeller? 

 

Finns serienumret angivet någonstans i båten, tex på en skylt?

 

År det någon annan som har bilder, tidningsurklipp etc utöver det som man hittar via google?

Mottages gärna! Planktonet@hotmail.com

 

Vad har ni andra för propeller+backslag+motor?

 

/ M.