Hva er forskjellen på halv- og helplaner?

[Batdilla]

Dagens newbie spørsmål fra snekkeavdelingen: Hva er forskjellen på en halvplaner og en helplaner? Tenker da spesielt på hvordan man skiller dem ad ved å se skroget. Hva er kjennetegnene og typiske trekk på respektive type?

[Ben]

Helplaner har vanligvis V-formet undervannskrog med lite markert kjøl.

Er nesten uten unntak tverr akter(plattgatter). Halvplaner har markert kjøl,

ofte plattgatter, men avrundet hekk er ikke uvanlig. Undervannskroget er relativt

flatt akter, når man ser bort fra kjølen.

 

Mvh

Ben

[Batdilla]

Takk for svaret. Vet ikke om jeg er helt sikker på forskjellen ennå... F.eks. framtoningen under ville jeg sagt er halvplaner - ??

[Poseidon]

Takk for svaret. Vet ikke om jeg er helt sikker på forskjellen ennå... F.eks. framtoningen under ville jeg sagt er halvplaner - ??

]

Tvert imot, båten på bildet må jo være helplaner, de luxe!

 

mvh

Poseidon

[Sebaldus]

Det blir en litt glidende overgang. Ta f.eks båter som Viknes 1030....er dette halvplaner eller helplaner?

 

Spørsmålet koker ofte ned til om båten kan sies å ha kjøl.

[Jonny]

En spøk er vel lov av og til:

 

En halvplaner, er en halv helplaner  

[Batdilla]

Tvert imot, båten på bildet må jo være helplaner, de luxe!

Fordi? Fordi den ikke praktisk talt ikke har kjøl?

 

Et par oppfølgere som jeg har tenkt en del på:

 

Hva skiller halv- og helplanere når det gjelder planingshastighet? Går det ann å si noe generelt om hvem som planer først, dvs ved lavest hastighet?

 

Hvordan skiller disse to skrogtypene seg ad når det gjelder sjøegenskaper? Hvor er de like og hvor er de forskjellige?

 

Er grensen mellom disse skrogtypene helt markant, eller er det vanlig med litt flytende overganger?

[SveinHa]

En halvplaner, er en halv helplaner  

Kan jo nesten si det sånn.....

 

En deplasementbåt har skikkelig kjøl. Større deler av skroget kan godt defineres som kjøl.

En helplaner har mer eller mindre flat V-bunn med praktisk talt ingen kjøl.

Halvplaneren havner midt mellom. Mer eller mindre flat V-bunn og tydelig kjøl. Kjøl i denne sammenheng starter gjerne midt under båten (i lengderetningen) eller kanskje noe lenger framme.

 

Når det gjelder fart havner også halvplaneren midt mellom. Større vått areal (kjølareal) gir større vannmotstand og kjølen gir også uønskede styringsegenskaper i høy fart.

[Marna]

Dette er i grunnen en fornuftig tråd. Jeg trodde jeg visste forskjellen, men spørsmålene til Båtdilla har fått meg til å tenke om igjen.

 

En kamerat har en Ancas 24. Denne er relativt flat i bunnen, men har en liten kjøl på en ca. 15 cm. fra baug til akter, nesten. Marsfarten på disse båtene er mellom 18 og 24 knop. Det sier seg selv at det skal store krefter til for å løfte denne "ut av vannet". Blir disse kreftene store nok, la oss si 250 til 300 hk. Vil da båten gang gjenom vannet være å omtale som helplanende? Vil den ligge oppe på vannet slik som lillesøsteren ( Selcoen til Dilla)?

 

I kameratens båt sitter det en AQ 130, som er den minste bensininstallasjonen i disse båtene (as far as I know). På full fart vil ikke hele båten være ute av vannet, kanskje bare en tredjedel. Likefullt har den fin planstråle bak, og den ligger jevnt og pent i sjøen uten at baugen peker til himmels.

 

I fart vil den se ut som en båt som planer, men ser en på bunnkonstruksjonen, kan en jammen begynne å lure.

 

M.

[Lotus]

Man kan jo se det på en litt annen måte også:

 

Er det ikke en deplasmebåt, så er det en planende båt. Hvor mye den planer, er egentlig bare et spørsmål om hvor stor motor man putter i.

 

Når blir en halvplaner en 3/4 planer?

Når blir en 3/4 planer en helplaner?

Når blir en helplaner en halvplaner? Men halv motorstyrke?

 

Hvis man har en båt som aldri klarer å helplane, er det da en halvplaner?

 

Er en planende båt en halvplaner hvis kjølen er 10 cm dypere? Dypere enn hva? Dypere enn ingenting?

 

Kan man ha en planende båt med fast aksel? Med fast aksel og liten kjøl?

 

Hva er en plattgatter? Hva er en Fjord Terne i 40 knop?

 

Nei, enten planer båten, eller så er det en deplasmebåt.

 

Setter man 500 hester i en wiking28, hva får du da? En båt som knapt subber vannet. Hva kalles en båt som knapt subber vannet? En planende båt. Ergo er Wiking28 en planer.

 

Er en 75% planer en halvplaner eller en helplaner? Halvplaner? Men den har jo ikke kjøl? En helplaner da? Men den går jo litt skrått i vannet? En halvplaner med planingsegenskaper? Nei vi sier heller en helplaner med halvplaneregenskaper..... kanskje.

 

Enten er det en deplasmebåt eller så planer det. Kan det bli enklere?

 

Lotus

[H.H]

En kjøl på 15 cm, som Marna skriver om, er nok helst for at båten skal bli retningsstabil. Jeg vil ikke la den være avgjørende for om båten er helplanende eller halvplanende.

 

Ellers om fordelene mellom de to løsningene, så får man jo klart større fart med en båt uten kjøl, men når bølgene blir store nok, så komer det et punkt der man ikke lenger kan holde planingsfart, da blir alle båter deplasement båter, og da har en båt med kjøl en stor forden fremfor en med kunn v-bunn.

[Ingar]

Veldig intr. spørsmål Dilla tar opp her. Og det er nok ikke bare newbie's som er i tvil om dette.

I det hele tatt er det rart at et så gjennomgående begrep ikke er definert på en skikkelig måte.

Så her er det rom for synsing, og jeg benytter anledningen...

 

For å forenkle problemstillingen kan man si at ett skrog har to komponenter, profil i tverr- og lengde-retning.

Det er den siste, profil i lengdeterning,  som bestemmer om en båt planer eller ikke.

Er krumningen i akterdelen så stor at båten suges ned i en uakseptabel posisjon når farten øker er den ikke planende.

Men det finnes mange grader her. En rendyrket deplasementsbåt skal vel pr.definisjon alltid fortrenge like mye vann.

 

I tverrplanet vil et helt plant skrog gi minst vannmotstand og dertil max fart.

Men for å gi båten mer retningsstabilitet og mykere gange i sjøen har alle skrog mer eller mindre av V-form, kjøl og steglister.

Disse faktorer kan føre til at båten blir ustabil i høyere hastigheter.

Hvis ustabiliteten blir så stor at man i praksis får en maksimal fart for skroget som ligger vesentlig under teoretisk fart har man en halvplaner.

 

Som flere har skrevet er det kjølen som er den primære årsak til at båten blir en halvplaner.

Man har gjort en avveining og funnet at fordelen med en beskyttet propell og økt retingsstabilitet oppveier ulempen med større vannmotstand og lavere praktisk max-fart for skroget.

 

I lengderetningen skulle man også kanskje tro at en plan flate gir minst motstand og max fart.

Men et slikt skrog vil ikke løfte seg ut av vannet på en kontrollert måte når farten øker og man får det som kalles for overplaning.

Det blir et kompromiss: Bunnen skal krumme nok til at båten løfter seg jevnt ut av vannet, men ikke så mye at båten bli tung å få i plan.

[Kare_L]

Jeg er enig med de som sier overgangen mellom halv- og helplan er noe flytende.  Et eksempel er Bayliner 3218.  Denne blir av de aller fleste betegnet som en halvplaner.  Störste motoralternativ er 2X innenbords V8 bensinmotorer på tilsammen 520 hk (på en 32 fots båt).  Det gir den en toppfart på rundt 25 knop.  Er den da i halv- eller helplan

Her er et bilde av skroget.  Kan noen si om dette er et halv- eller helplanende skrog?

 

 

Kåre

[Marna]

En 32 foter med 520 hk som ikke gjør mer en 25 knop, er vel å betrakte som en halvplaner. I hvert fall i praksis, eller? Litt vanskelig å se bunnen ut i fra bildet, men ut i fra det jeg ser, ville jeg tenkt halvplaner.

 

For øvrig en innmari fin båt  

 

M.

[H.H]

Störste motoralternativ er 2X innenbords V8 bensinmotorer på tilsammen 520 hk (på en 32 fots båt).  Det gir den en toppfart på rundt 25 knop.  Er den da i halv- eller helplan

Om båten er hel eller halvplanende har vel også litt med hvordan den ligger i sjøen. Menn ut fra blandt annet de kriterier som Ingar never i sit innlegg, og mitt første intrykk av å se bildet, så ville jeg kalt dette for en helplanende båt.

 

Men svaret på et slikt spørsmål vil vel bli forskjellig fra hvem som svarer.

 

Ellers så ser båten helt glatt ut under, jeg vil tro at et par stegliste ville gitt den bedre fart med mindre motor. Men er det ikke litt slik der borte da, at motoren helst skal være størst mulig, og at forbruk ikke betyr så mye?

[Bertinius]

:smiley:Dette er et tema som er gammelt. Detdreier seg vel om hvordan båten "slipper" vanet. Da jeg kjøpte min eldgamle with, en av de først-produserte på Høllen Båtbyggeri, sa den forrige eier at den "slapp" sjøen ved bruk av en 8hk påhengs. Er ikke det et mål i seg selv, den slipper sjøen.

[Ole-Jacob]

Et planende skrog skal når motorkraften er tilstrekkelig løftes ut av vannet. En halvplaner har derimot med seg noen av egenskapene til fortrengerskroget, slik at denne vil fortsette å skyve havet tilside uten å få det siste løftet ut av vannet. Scand 29 er vel et godt eksempel på nettopp dette.

 

Imidlertid er jeg enig i at noen skrog er litt udefinerbare. Men man får jo en pekepinn ut fra hvordan båten oppfører seg med anbefalt motorstyrke. Båten som ble nevnt ovenfor Ancas 24, var vel neppe tiltenkt en v8 på 300hk?  

[Pjolter]

Litt morsomt dette her.  Hadde en tilsvarende lenke her om halvplaner/ Deplasement

https://baatplassen.no/i/YaBB.php?board=...6453377;start=0

 

Pjolter

[MaritimStart]

Her er det skrevet litt om de ulike skrogtypene:

 

http://maritimstart.com/propell.shtml

 

M.v.h.

Per Morten

[Motordoktoren]

Her er noen betraktninger fra en som tar sjansen på å slippe taket i motoren for en gangs skyld.

 

Når et legeme senkes ned i en væske, trykkes det oppover med en kraft som er lik gravitasjonskraften (tyngden) av den fortrengte væskemengden (Arkimedes' lov). Det er denne kraften som holder en deplasementsbåt flytende. Når en båt planer, holdes den oppe av den vertikale komponenten til motstandskraften mot sjøen (elementær mekanikk). Hele båten oppfører seg da som undersiden av en flyvinge.

 

Skulle det da ikke være slik at når en båt er halvplanende, holdes halve tyngden oppe av deplasementskrefter og resten av motstandskomponentens vertikale kraftkomponent?

 

Dette med halvplanende, 3/4 planende osv. er vel bare populære måter å uttrykke at båten ikke planer helt. Man kunne like gjerne ha sagt 50% planende, 75% planende osv., men det høres kanskje ikke så maritimt ut? "Din deplasementsbåt planer 0,5%, men min båt planer 99,5%". Når jeg svømmer, planer jeg altå 2-3% - tror jeg.

 

(Når et legeme senkes ned i et badekar, ringer telefonen. Arkimedes' andre lov).