Bruddstyrke på fortøyningsliner?

[Duppe]

Dette temaet kom opp da vinden og bølgene økte på der jeg lå og sov i båten og det rykket og nappet fælt i den nye 'gjestehavnlinene' som jeg hadde glemt å sette rykkdempere på.

 

Men hva tåler de egentlig? I mitt tilfelle sto det at hver line skal tåle 1900 kg, hvilket jeg tenkte fint ville holde på en 3300kg båt da den jo står dobbelt (altså, ned til feste og tilbake til kryssholtet), og det er også flere liner i arbeid, men hvordan regnes dette mon tro? Konstant eller rykk? Fant ikke noe på nettet om det. I virkeligheten er det vel ofte en line som jobber mer enn de andre også.

[nordan family 27]

En line som går tilbake ligger ofte rundt feste i brygga med kun en line. Leste for noen år siden brudd-styrke tester i et svensk båtblad, som konkluderte med at oppgitt bruddstyrke som ny var noe helt annet enn bruddstyrken etter noen år med sol, salt og skitt. 

 

Sto og kikket på bruddstyrker for en slepeline til jolla. Endte med noe på 1800 kg... Antar slepekroken er løsnet lenge før det er en realitet, men tror likevel bruddstyrken er halvert etter noen sesonger i bruk. 

[Hakkannen]

Flere (blant annet tauprodusenter) mener bruddstyrken bør være tilnærmet båtens vekt for grei sikring i storm. Spørsmålet blir om kryssholtene tåler samme belastning. Selv bruker jeg tau med 5100kg bruddstyrke (som nye) for 11 tonns båt, med skikkelig rykkdempere og lever godt med det. Vinterstid/utenom sesongen dobler jeg tauene (bortsett fra springene). Kjører rykkdempere på springene også, noe som avlaster og hindrer rykk i kryssholtene.

[Steini]

1900 kg er 1900 kg enten det er snakk om konstant eller rykk. Men det er rykk som tar knekken på tau. Spesielt om det er eit tau som er lite elastisk. Sjølv bruker eg utelukkende nylon tau til fortøying pga av god strekk, god bruddstyrke, pluss at nylon gir lite friksjon. (mindre gnag og lyd) Når det er meldt dårlig ver, bruker eg 20mm nylontau til fortøying. Desse tåler 7400 kg.

Men normalt sett bruker eg nylontau på 14mm til fortøying. Desse tåler 4000kg. 

I tillegg bruker eg rykkdemper på alle fortøyinger.

 

Båten min er ca 12tonn.

Det skal jo seiast at kryssholta mine heilt sikkert ikkje tåler 7400kg, men då veit eg at tauet kan slitast/gnagast ein del uten at det er noko fare.

 

Om du kjenner at det rykker og napper i fortøyningane, slik at du merker det i båten. Då er da eit dårlig tegn, og noko kan fort stå i fare for å bli ødelagt.

 

Er det dårlig ver eller sjøgang i havna, så er det greit å bruka mest mulig kryssholt slik at du får fordelt kreftene ut, pluss at du er litt tryggare om eit skulle ryka. Og ikkje minst, god lengde på fortøingane.

 

Skal du kjøpa nylontau på båtbutikker, ryker tusenlappane fort. Eg for min del handler alt tauverk på åkra trålbøteri. Der får ein det på rull. Så er det berre å setta seg ner ei kveld men ei kald ei, å kappa og spleisa nye fortøyinger :)

 

Eg har sikkert skrevet meir en det du lurte på, men eg var så godt i gang, hehe. Pluss at eg er vel kansje litt over gjennomsnittlig intressert i slikt. 

 

Redigert 28.Juli.2017 av Steini (see edit history)

[Ventus]

Husk hva "knoper og stikk" gjør med egenskapene til tauet...

 

 

[quantumduck]

17 hours ago, nordan family 27 said:

En line som går tilbake ligger ofte rundt feste i brygga med kun en line. Leste for noen år siden brudd-styrke tester i et svensk båtblad, som konkluderte med at oppgitt bruddstyrke som ny var noe helt annet enn bruddstyrken etter noen år med sol, salt og skitt. 

 

Lå i gjestehavna med noen ganske gamle liner, en av dem røk tvert av da danskebåten passerte, så der var det nok ikke så mye bruddstyrke igjen.

[quantumduck]

4 hours ago, Ventus said:

Husk hva "knoper og stikk" gjør med egenskapene til tauet...

 

 

Jepp, fjellklatrere foretrekker ikke å henge i rep med pålestikk, f.eks. Det reduserer bruddstyrken en god del.

[Fjellbonden]

Pålestikket reduserer bruddstyrken med ca 40 %, men med dobbel rundtørn blir reduksjonen ca 25 %. Jeg tror også at det siste tåler mer bevegelse før det går opp av seg selv.

[Duppe]

Godt poeng at bruddstyrken går ned med alder, det må med når det beregnes.

 

Ser nå at jeg stort sett må gå opp på bruddstyrken. Kanskje beholde de mindre lett håndterlige linene (heter det line eller tau?) for gjestehavnbruk, men skaffe et sterkere sett for når det kan bli vær. Skal se etter nylon.

[Napoli]

Man skal vel også være obs på at å føre tauet tilbake til båten ikke gjør bruddstyrken noe større. Tauet trenger da bare å ryke på et sted så er det røket allikevel. Å sette flere tau med for lav bruddstyrke hjelper heller ikke hvis været blir dårlig. De vil da ryke i serie - og kun forsinke avreisen litt.

[Fjellbonden]

Napoli skrev 1 time siden:

Man skal vel også være obs på at å føre tauet tilbake til båten ikke gjør bruddstyrken noe større. Tauet trenger da bare å ryke på et sted så er det røket allikevel. Å sette flere tau med for lav bruddstyrke hjelper heller ikke hvis været blir dårlig. De vil da ryke i serie - og kun forsinke avreisen litt.

Er uenig.

Når tauet føres tilbake blir bruddstyrken det dobbelte, men rykkdemper bør ikke monteres kun på den ene som en del gjør.

Med mange lange tau i flest mulig vinkler vil båten ligge mye roligere og spissbelastningene reduseres betydelig, mindre belastning på hvert enkelt tau/kryssholt og større sikkerhet om et tau likevel skulle ryke.

Jeg prøver å fortøye slik at alle tau har en backup.

[Hakkannen]

Napoli skrev 1 time siden:

Å sette flere tau med for lav bruddstyrke hjelper heller ikke hvis været blir dårlig. De vil da ryke i serie - og kun forsinke avreisen litt.

 

Det kommer vel litt an på om man passer på å "overlappe" strekket litt. Vinterstid bruker jeg doble fortøyninger (med rykkdempere på alle), der de første tar opp de begynnende bevegelsene og de neste tar tak rett etter de første rykkdemperbe har begynt så smått å strekke seg. Da er tauene nesten like stramme, dermed vil begge fortøyningene dempe samtidig. Noe annet hadde vært hvis man hadde en stram og en slakk fortøyning, da vil jo fort det du skriver kunne skje.

[Napoli]

Fjellbonden skrev 1 time siden:

Er uenig.

Det må du hjertens gjerne være - men det er likefullt riktig som jeg sier.

Å tilbakeføre et tau øker ikke styrken en eneste liten kilo - nesten heller tvert imot da tauet kan gnages gjennom av ringen. Og dersom gnaging er grunnen til at det ryker er det selvfølgelig lurt å ha en backup - men den vil ikke hjelpe deg dersom det første tauet røk på grunn av overbelastning.

 

Hakkannen skrev 59 minutes ago:

 

Det kommer vel litt an på om man passer på å "overlappe" strekket litt. Vinterstid bruker jeg doble fortøyninger (med rykkdempere på alle), der de første tar opp de begynnende bevegelsene og de neste tar tak rett etter de første rykkdemperbe har begynt så smått å strekke seg. Da er tauene nesten like stramme, dermed vil begge fortøyningene dempe samtidig. Noe annet hadde vært hvis man hadde en stram og en slakk fortøyning, da vil jo fort det du skriver kunne skje.

Antar at du har tau som i utgangspunktet er sterke nok. Ville du turt det samme med sånn blå polyesterline som man fester presenningen med? Og bare legge flere tau?

 

Bortsett fra det er det selvfølgelig riktig å forsøke å dempe rykkene - enten man bruker lange tau, eller rykkdempere. Det er jo gjerne spissbelastningen som faktisk tar knekken på tau da de fleste har gode nok tau i utgangspunktet. 

[Ventus]

Det å ta tauet frem og tilbake halverer lasten i hver del - bruddstyrken er alltid den samme så klart.

 

Hvis man skal bruke flere tau og få samme effekt må de "strammes" opp helt så de jobber sammen og ikke i rekkefølge. Det gir en helt annen effekt i tilfelle.

[Duppe]

Hvis jeg forstår det så har tau som er ført gjennom festet og tilbake igjen sitt svake punkt ved festet da det i realiteten bare er ett tau rundt det, men kan vel da bare surres to ganger rundt? Hvis så hver lengde tilbake også har hver sin rykkdemper og strammet nesten likt, vil vel dette totalt sett være så og si det samme som to separate tau?

[Fjellbonden]

Napoli skrev 38 minutes ago:

Det må du hjertens gjerne være - men det er likefullt riktig som jeg sier.

Å tilbakeføre et tau øker ikke styrken en eneste liten kilo - nesten heller tvert imot da tauet kan gnages gjennom av ringen.

Hørt om talje?

[Guest Avmønstret#]

Som regel er det ett eller to tau som tar nesten all belastning når drittværet slår til. Om ett av de ryker er det selvsagt fint om det er ett nytt tau som tar belastningen. Så dobbelt opp har jeg tro på. 

 

Ang. det å belaste tau minst mulig så er lengst mulige spring det som duger best etter min erfaring. Når drittværet virkelig er meldt går jeg ikke av veien for å strekke spring over brygga for å få feste lengst mulig unna i best mulig vinkel. Henger da en pose på tauet der det krysser brygga. 

 

Lange spring gir båten mulighet til å bevege seg naturlig, da får en mindre rykk og napp, og lange tau flekser mye mer og vil tåle mer over lengre tid. 

----

Hadde en virkelig drittplass i en sesong hvor jeg fikk sydvesten rett i siden og snekka vi hadde rulla som besatt i båsen. Lange spring var eneste som dugde der. Rykkdempere ble revet i filler og det gikk også mye tau før jeg fant løsningen. Springene måtte være like lange som båten. Endte med å rive i filler fortøyningsbøylene på flytebrygga så kryssholtene i Sandviken må ha vært av god kvalitet mtp at de var snart 40 år gamle. 

[sjagen]

Det er litt forvirring i denne tråden om hvikle krefter som virker på tau som dobbles rundt et festepunkt. På taulengdene er det bruddstyrke ved strekk som er relevant (normalt bare kalt bruddstyrke). To tau i parallel fordeler belastning og vil holde 2x last. Rundt festepunktet vil det ikke være primært strekkkrefter, men  kompresjonskrefter som virker på tauet. Det vil si at tauet ikke strekkes, men presses sammen rundt festepunktet. Tau har normalt mange ganger større bruddstyrke ved kompressjon enn strekk. Det et dette som gjør at taljer fungerer til å løfte tyngre enn bruddstyrke på et enkelt tau (som fjellbonden påpeker). 

 

 

[Ventus]

Kompresjon i et tau?

 

Redigert 29.Juli.2017 av Ventus (see edit history)

[mons]

Dobling av bruddstyrken med tauet tilbake forutsetter nokså stor diameter på festet på land der tauet ligger rundt. Det forutsetter også at båten ikke beveger seg sideveis slik at tauet flytter seg en millimeter rundt landfestet da du får slitasje og ujevnt strekk på partene.

I løfteverden er en tommelfingerregel for fiberstropper minst en cm diameter på anleggsflate pr tonn belastning.

[sjagen]

Ja Ventus,  i eksempelet, på toppen av festepunktet i 'taket' må det jo være en motkraft på 100 N. Det tauet som ligger på toppen vil da presse nedover med denne kraften og tauet vil dermed presses sammen med denne kraften på topppunktet. Det er det jeg mener med kompresjon og tau tåler normalt mye høyere kompresjon enn strekk.

Redigert 29.Juli.2017 av sjagen (see edit history)

[Duppe]

Tauet gjennom en talje og den på festet virker jo som en grei og lettvint løsning for å øke bruddstyrken og dermed sikkerheten.

[Ventus]

Her er det mye som kan misforståes og feil bruk av begrepet.

 

1) bruddstyrken til tauet er først og fremst en egenskap til tauet  (materiale, "vevingen")

 

2) et tau tar kun strekkrefter, og gitt at man ikke har funnet på noe spesielt med feste til brygge og båt har hele tauet samme kraft som går gjennom seg

 

3) hvis båten skal holdes igjen med en kraft F, så vil den virke tilsvarende og med motsatt retning

på bryggas innfesting som på kryssholtet

 

4) tauet i mellom båt og brygge skal overføre denne,  og hvis man legger det i en sirkel er tauet belastet med halvparten av F. Hvis det er lagt som en "strek" er den F.

 

5) tauet bør legges over en passe stor diameter i hver ende - en pullert er bedre enn en fortøyningsring. Hvis diametern er veldig liten så vil den til slutt nesten skjære over tauet,  det er kanskje dette du tenker på sjagen?

 

Et slags eksempel her.

http://www.engineeringtoolbox.com/wire-rope-slings-d_1613.html

Redigert 29.Juli.2017 av Ventus (see edit history)

[Napoli]

Fjellbonden skrev for 5 timer siden:

Hørt om talje?

Ja, men bruker du det når du fortøyer da?? Jeg bruker fortøyningsring eller en form for påle. Og de har ikke noe hjul som beveger seg rundt med tauet. De gnager. 

 

Teoretisk stemmer det sikkert at kraften som virker på hver side i en tilbakeføring er halvert. I praksis blir dette feil da det forutsetter at tauet enten beveger seg helt fritt, eller er helt statisk. Rundt en påle eller ring fungerer det ikke slik. Det vil alltid være en av sidene som tar spissbelastningen før den andre "dras igang". 

To tau som er satt nøyaktig like stramt og utsettes for nøyaktig samme krefter holder 2 ganger last. Noen av dere som får det til på en båt? Mine tau dras i serie - av og til fra den ene siden. Av og til fra den andre. Aldri likt dessverre.

Man må ikke forveksle et løft med tau med en fortøyning.

[Guest Avmønstret#]

Dette ble jo en smule interessant egentlig. Skulle vel ikke være noe i veien for å henge ei blokk i fortøyningsøyet på brygga, eller hva? Da har vi en dobbling av styrken om jeg forstod det riktig. Kan jo være en enkel løsning det på den eller de fortøyningene som er mest utsatt.