Bruddstyrke på fortøyningsliner?

[sjagen]

Ventus skrev for 2 timer siden:

....

5) tauet bør legges over en passe stor diameter i hver ende - en pullert er bedre enn en fortøyningsring. Hvis diametern er veldig liten så vil den til slutt nesten skjære over tauet,  det er kanskje dette du tenker på sjagen?

 

Dette er klassisk fysikk. En kraft på et tau er en vektor, dvs, den har også retning i tillegg til belastning. Når denne retningen følger tauet på langs (vinkel på kraften er 0) snakker vi om strekk og det er denne som måles ved tauets bruddstyrke. Når tauet legges rundt en pullert eller kryssholdt og føres til bake blir kraften på de to tauene fordelt med halve kraften på hver av tauene og langs tauenes retning. Men akkurat på vendepunket på pullert/kryssholdt er kraftretningen 90 gr på tauet og en slik kraft kalles kompresjon (dvs. den drar ikke i tauet, men trykker det sammen). Litt ut fra vendepunktet blir vikelen gradvis likere med tauets lengderetning og kraften blir mer og mer til en strekkraft. Om tauet bøyes skarpt rundt en ring blir kompresjonen fordelt på et lite område, men det skal nok mye til at kraften blir så stor at tauet kuttes, dvs. at ringen presses gjennom tauet. Legges det rundt en knivsegg blir kompresjonskraften fort så stor på et meget lite område at tauet kuttes. 

[Ventus]

Da virker vi ganske enige - og da kan vi jo heller klage vår nød til produsenten av bryggen som lager disse små ringene/øynene :)

 

Enkel leveregel blir uansett tykt nok tau med hoff slitasjebeskyttelse.

[NilsPils]

Ifølge ISO standard skal kryssholtene ("strong points") tåle mer enn tauet. Tauet ska ryke før det ødelegger båten. Jeg tror ikke det er mange fortøyninger som oppfyller det kravet? Standarden sier hva festepunktene i båten skal tåle og da skal tauet ikke ha større bruddlast enn det. Tror også det er mange kryssholter som heller ikke oppfyller det kravet. Men "moralen" er at det hjelper ikke med tau som er sterkere enn det festepunktene tåler . . .

 

Selv er jeg overbvist om at man lett overvurderer kreftene fra vind, bølger og tauing(?). Dersom tauene ryker er det temmelig sikkert oftest pga. slittasje eller aldring. Man hører vel også svært sjelden om kryssholter som ryker?

 

Når det gjelder knuter er pålestikk vel og bra i mange situasjoner, men alle tauene mine har ferdig spleisete løkker. For fast installasjon i marinaen er det bare spleisete tau med kauser og rykkdemper som gjelder . . . . .

 

Og til sist et lite hjertesukk: Hvorfor (nesten) alltid så små kryssholter . . .?

Redigert 30.Juli.2017 av NilsPils (see edit history)

[nordan family 27]

Sjagen: i vendepunktet er det en 180 graders halvsirkel med liten radius. Tufibrene innerst ligger kun i trykk - men taufibrene ytterst er i strekk og er i og for seg yttersving med drakrefter fordi de skal omkring noe som utgjør kjernen i sirkelen (ringen og de indre taufibrene) Det er på dette punktet en mindre del av tauets samlede fibertråder som arbeider med drakrefter - de andre ligger kun i klem. Er det i beskrivelsen og vurderingen av styrke undervurdert hvor mye av tauet som ligger i klem i ringen - og hvor få taufibre som faktisk jobber i yttersvingen? Bruk av kauser på både tau og wire fordeler dette på flere fibre enn når tauet ligger om noe tynt (som en fortøyningsring)?

 

Eller er jeg på bærtur nå? 

 

[Fjellbonden]

nordan family 27 skrev 4 minutes ago:

 

Eller er jeg på bærtur nå? 

 

Ville ikke våge å påstå det, men jeg tror de fleste tau er flettet/slått på en slik måte at fibrene veksler mellom ytre og indre gjennom svingen. Det fører til at forskjellen utlignes.

[nordan family 27]

Vil det være tilfelle også på en liten sving som en fortøyningsring, som ofte ikke er større / har større diameter enn en av delene på et treslått tau? 

[Fjellbonden]

Jeg mener det, om svingen er krapp nok vil kordelene legge seg ved siden av hverandre.

[Duppe]

Ved bruk av blokk kan det kanskje bli det svakeste ledd hvis det ikke finnes bedre typer enn hva jeg klarte å lete fram:

http://www.bartonmarine.com/products-high-load-and-foot-blocks.asp

 

Sett av denne lista måtte jeg gått opp til den største blokka (som er til 18mm tau) på 85mm for å få 3000 kg bruddstyrke, men er jo ca. hva et 14 mm tau klarer alene, så..

[nordan family 27]

Når kordelene legger seg ved siden av hverandre er vi vel igjen tilbake til yttersving (drakrefter på en liten del av fibrene) og presskrefter på de fibrene som passivt ligger i klem i innersving. Og da er det vel kun en mindre del av tauet som i realiteten står for lasten - og bruddstyrken i tur/retur løsningen er ikke lengre dobbelt, men redusert til mindre enn 1 grunnet forholdet mellom yttersving og innersving??

[Fjellbonden]

nordan family 27 skrev 50 minutes ago:

Når kordelene legger seg ved siden av hverandre er vi vel igjen tilbake til yttersving (drakrefter på en liten del av fibrene) og presskrefter på de fibrene som passivt ligger i klem i innersving. Og da er det vel kun en mindre del av tauet som i realiteten står for lasten - og bruddstyrken i tur/retur løsningen er ikke lengre dobbelt, men redusert til mindre enn 1 grunnet forholdet mellom yttersving og innersving??

Man kommer jo dit når svingen blir krapp nok, eller sier man kvass?

Det var likevel ikke utgangspunktet for diskusjonen, men om man i det hele fikk en bedre bruddstyrke ved å legge tauet dobbelt. Regner da med at tauet legges over egnet pullert så lenge annet ikke er antydet.

 

Om vi fortsetter med taljen, som var kun et teoretisk eksempel, og legger tauet tilbake ti båten så til kaien og så til båten. man vil da ha et antall tau som man kan gange med den aktuelle bruddstyrken etter korrigering for svekkelse i knop og/ eller for krappe svinger.

Hvis man har korrigert til 60% for pålestikk, trenger en ikke å korrigere før et annet punkt på tauet er svakere enn dette.

Det vil i praksis bli en del korrigering, og derfor liker jeg å legge mange tau.

[Napoli]

Ja, fysikken bak reduksjon av kraft er helt sikkert riktig slik det blir beskrevet. Men utfordringen er at et tau i en fortøyning aldri vil oppføre seg slik man lærte det i fysikktimen. Det vil ikke henge like stramt på begge sider av pullerten og vil heller ikke være fritt for defekter på hver side av tilbakeføringen.

Når det så utsettes for krefter (som ALDRI virker likt på begge sider av tilbakeføringen), vil dette medføre at slakken først tas inn på en side før den andre "setter igang". Dette gir et rykk som vil være likt spissbelastningen et enkelt tau får. Og siden dette er kun et tau - lagt frem og tilbake ryker det like lett som om det kun var et tau.

Dersom man da har flere slike tau lagt etter hverandre vil de ryke i serie - med mindre man får til en løsning som gjør at alle tauene jobber samtidig. Det er bortimot umulig å få til. 

 

Grunnen til at de fleste tror noe annet er at de aldri har forsøkt å fortøye med tau som "ikke gjør nytta". Forsøk å fortøye en båt på mer enn 4 tonn med blå polyesterline av den typen man bruker til presenningen på vinteren - og legg det frem og tilbake, eller med så mange tau dere vil. Da vil dere se effekten av det jeg snakker om. 

 

Som det ble nevnt over - effekten av rykk og jevn vind er lavere enn mange tror. Dette kan best illustreres dersom man forsøker å holde igjen/stoppe en båt med hendene. I mange tilfeller vil man klare å stoppe en båt på mange tonn med bare to hender og en halvkraftig menneskekropp. At et 10 mm tau (bruddgrense rundt 1,5 tonn) utstyrt med rykkedemper, da vil klare å holde en båt på 5-6 tonn i de langt fleste tilfeller er heller ikke å undres over. Det er først når man treffer skikkelig uvær at et slikt tau vil vise seg å ikke fungere - og slikt uvær ser vi nok heller sjeldent på østlandet ihvertfall.

[MajorAndy]

Mange interessante teoretiske betragtninger her og godt at blive klogere!

 

I min virkelighed gennem 15-20 år på havnen i alt slags vejr har jeg aldrig set eller hørt om en fortøjning, der er knækket lige over. Hvad jeg derimod har set flere gange, er fortøjninger, der er skamfilet igennem øjer, over bryggekanter el. lignende. Så i praktikken er nok dette den største risiko ved fortøjninger, tænker jeg.

 

Dette kan ske forbløffende hurtigt. En nat for mange år siden lå vi på Hven. Båden var lille i forhold til kajen og fortøjningen lå derfor hen over kanten af en betonbrygge. Det blæste moderat - kun 5-7 m/s. Men næste morgen stod vi op til en fortøjning, der var halvt gnavet igennem! Og dette var en line, der var mindre end 6 måneder gammel.

 

 

 

[Duppe]

Ikke bare vil en hageslange eller lignende rundt tauet hjelpe på det, men kanskje tauet rundt et feste vil gli lettere inni slangen og således fordele kreftene bedre også.

[Roger jo]

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

Har studert planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

Fortøy båten slik at den med stramme foreøyninger (strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

https://www.atlantica.se/siteassets/documents/information/sakerhetsguide_2015.pdf

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.