Edit History

Jeg tenker at akselerasjon er "nesten" like viktig som toppfart. Det er selvsagt uendelig mange variabler mellom himmel og helvete. Har man snekke eller seilbåt, så er man ikke akkurat home free. Da går det som det går okke som.

For planende båter er det derimot viktigere. 0-30 knop er ikke så veldig viktig i mitt hode. Men å komme forbi planingsterskelen derimot... Når jeg ønsker å gå fra stillestående til plan, pleier jeg å gi passe gass med trim helt inn. Når jeg kjenner at det bikker over til planefart, justerer jeg trim og gass. Handler ikke om å gjøre det kjappest mulig, men heller ikke om å drøye det lengst mulig. Jeg opplever vel denne seansen til å handle om motorkraft. Har man nok, trenger man ikke å trykke pedalen i bunn. Man gir litt gass, og båten skyter fart i stedet for å jobbe febrilsk for å komme over terskelen.

Det er nå en ting å komme opp i plan. En annen ting er når man må sakke ned fra plan - enten p.g.a. litt store bølger/dønninger, grov hekksjø eller uforutsette hindringer (typisk små og bleke teineblåser). Har man nok power og god "utveksling" via propell så er det en grei sak. Små justeringer på gasspaken. Har man for lite, ramler man fort ut av plan, og må begynne på nytt igjen. Befinner man seg i litt grov sjø, har man plutselig oppoverbakke i tillegg. Da er det veldig greit å ha nok power og riktig utveksling i forhold til skrog og kjøreforhold.