Mugg på innsiden av eikeskrog

[index]

Nedsliping er unødvendig, men innsausing med rå linolje innvendig har jeg fortsatt tro på. Gjerne blandet med litt soppdreper.

[Vosso63]

Jeg har satt inn båten min, på land, i fuktig luftig presenningstelt, med ymse oljer. Skroget har således ikke sprukki opp, men svertesopp er det rundt omkring. Særlig på eik. Eika har bare en ørtynn sone helt ytterst som den kan ta opp noe som helst i (anna enn vann). Om den skal være motstandsdyktig mot mikro-organismer må overflata være giftig. Linolje er gefundenes fressen for slike flyvende småjævler som soppsporer er! Linolje er til for å la treet være tre, så det holder seg mjukt og spenstig. Det er langtfra giftig. Altså gjennomvæting med gift først!   

[Hulda]

Tett dekk og lufting året rundt er meget viktig. Det råtner lite fra saltvann. Det råtner mye fra ferskvann. Er du vekk fra båten, la dørker stå på halv tolv og la skapdører stå på gløtt. Flott løp i båten. Dette er ikke noen tradisjonell 'kosterbåt'. Sistnevnte er bredere i forhold til lengden. Men uansett en nydelig båt som bør tas vare på.

 

Ellers riktig det med linolje. I gamledager brukte vi 'kokt linolje med soppdreper' og 'Pingo Soppvask' med innslag av 'Xylamon'. Det var saker som tok livet av det meste. Både på kort og lang sikt. Og vi brukte kokende kølatjære med innlagte brannskader og blemmer. Rart jeg fremdeles er i live. Vanlig rå linolje ble også benyttet. Den burde ikke stå alene grunnet muggdannelser på overflaten. Som over, gift først.

Redigert 16.August.2017 av Hulda (see edit history)

[MillOgSommarvind]

Takk for alle svar. Vinduene lekker som en sil, så de må jeg prøve å få tetta så fort som mulig. 

Planen er å ta opp båten i oktober, ta av sinkanodene og bruke boracol innvendig for å så legge noen strøk med rå linolje. Bør linoljen også være blanda ut med boracol? Eller kanskje tjære?

Sikker på at jeg ikke bør skrape skroget innvendig? Det er som sakt mye rart nedi der. Gammel blymønje og kokt linolje for eksempel. Jeg tenker at det vansklig for boracolen å trekke inn uten skraping først.

Det virker som om det er mye forskjellige meninger ute og går når det kommer til overflatebehandling av trebåter.

Dette er min første båt, så jeg har ikke så mye kunnskap om vedlikehold og restaurering, men håper likevel jeg kan få båten i god stand. Takk for all hjelp.

[shipahoy]

MillOgSommarvind skrev 13 minutes ago:

Det virker som om det er mye forskjellige meninger ute og går...

 

[Hulda]

Litt mer på den seriøse siden. Du må få av det 'blanke' på innsiden og komme inn til bart treverk. Kanskje varmepistol og smal skrape/spatel er tingen i kombinasjon. Hovedsaken er at bordgangene 'får puste' på den ene siden av bordgangene. Den gangen jeg jobbet med trebåter, var maling og lakk på utsiden, og kun oljing (med gift) på innsiden. På åpne tresjekter var det ofte omvendt, lakk inni og olje på utsiden. Rett og slett fordi det er lettere å holde en lakkert treflate ren. Men som skrevet, luft på innsiden. 

[Treanger]

Hei, låner tråden din håper det er greit. Har slitt med lut i treverket på båten jeg kjøpte for 2 år siden. Har holdt luten i sjakk med å vaske med eddik å behandle med div. oljer. Denne behandlingen har jeg utført 3-4 ganger årlig og har fungert greit. Men nå i det siste så har lutjævelen blitt veldig aggressiv det ikke mer enn en uke siden siste behandling. Luten kommer rundt propell og ror-aksling samt jordskinne som er skrudd fast i akterstevn som ble nevnt av Hulda i tidligere innlegg. Jeg tviler årsaken er for mye anoder. Anodene ble byttet for ett år siden, merket ikke noe forskjell på luten da. Det jeg kan nevne er at jord-kabelen fra motor går til jordskinnen. Har ikke brukt landstrøm på mange måneder. Har 2 stk batterier, ett til start og ett til forbruk med hver sin hovedbryter. Det eneste som er koplet utenom hovedbryterne er en lensepumpe til hvert av batteriene. Jeg har ikke målt etter krypstrøm, kanskje er det så må til? Har ikke merket noe utladning på batteriene.

 

Takker for råd og tips.

[Hulda]

Når det gjelder forhold, uansett, rundt elektro- så hjelper det ikke med tro og tvil. Man bør søke å sile ut fakta. Hvis du søker på ordet 'lutråte' her på baatplassen vil du finne mange lenker for å lese videre. Hulda har sitt spesialfelt innenfor stål og våtkorrosjon. 

 

Dog, jeg har sett store skader som beviselig har hatt opphav i strømlekkasjer fra pumper, nivåbrytere, kjøleskap, dynamoer, strømskinner og anoder. Og vi snakker ikke om store strømmer, det holder med mA (milliampere). 

 

Lutråte er elektroner som binder seg til lignin, gjør ligninet til et ion som vips forsvinner. Dette var en en-setnings-forklaring. Og dette er som sagt ikke mitt spesialfelt. Lignin er treverkets lim. Om limet forsvinner, så er det bare papir igjen. Når du vasker overflaten av treverket, sminker du symptomet, reaksjonen går sin gang helt til du fjerner årsaken.

 

Og den største synderen på trebåter er anoder. Før i tiden, den gangen jeg jobbet med trebåter, for 50- og flere år siden, eksisterte ikke lutråte. Vi visste ikke hva det var. De fleste båtene hadde manuelle pumper, ett batteri som startet motoren, parafinlamper og null anoder. 

 

Krypstrømmer kan være vanskelig. Spesielt på pumper, for det kan strømmen lekke kun når pumpen går. 

[Vosso63]

Jeg holder meg til trevirket - det er det jeg har en smule peiling på. Anoder og slikt blir gjort etter råd fra Hulda og slike som veit noe om det. (Heromkring, på kysten av Hordaland, brukes en (1) anode knytta til rorhylse og stevnflens med en ledning.) 

 

Grunnen til at jeg anbefaler Boracol er at jeg har fått det anbefalt av andre.

Boracol er vannløselig slik at den må brukes aleine, ufortynna, først. Fortrinnsvist på tørt virke, men det gjør ikke så mye om det ikke er helt tørt (da blir det bare i prinsippet tynna litt). Impregneringsoljer som inneholder soppdreper kan du sjølsagt bruke, men å prøve å få giftstoffet så langt inn som mulig, som første stoff, virker logisk for meg. Det kan sjølsagt ikke blandes i noe som ikke er vannløselig, slik som hydrokarboner og vegetabilske oljer.

Jeg har holdt på med trebåt i ganske mange år, og særlig mye de siste ti åra. Etter min oppfatning er forholdene endra dramatisk her på Vestlandet med enormt lange perioder med null uttørring. Vinterstid er det for mildt, og/eller opptining- tilfrysing. Somrene har for korte avbrudd i regnbygene, slik at det ikke blir lufta godt nok ut. Slike forhold må sikkert flere deler av landet også forholde seg til, i det minste denne sommeren.

 

Jeg har aldri hatt muggsopp på skroget, og heller ikke lutråte. Mine råte- og sopp-problemer har vært knytta til den lukkede kabinen og det fuktige rommet den representerer. 

 

Inni, under vannlinja har jeg blackferniss. Sjøl om den nye versjonen er mye tynnere enn den gamle, bruker jeg den. Dette stoffet er laga av steinkulltjære og er ikke bra for slikt som lever og gror. Det tørker helt inn og gir en pen gyllen farge på tidligere ubehandla tre. Det kan vanskelig overmales, da tjærestoffene trenger gjennom og gir en gulaktig farge. I treverket, over vannlinja metta med rå linolje (utenfra). Rå linolje tørker egentlig aldri, så jeg la kokt uttapå til slutt. Ytterst har jeg nå hatt på lakk fordi svertesoppen er så aggressiv at den legger seg uttapå alt som har overflate til det. (Det blir som groing under vann: Uansett hvilket bunnstoff du bruker klarer både grønske, rur og blåskjell å etablere seg på ujevnhetene.) Tidligere har jeg stått over denne lakken, og brukt halvtørkende olje som Owatrol D2 og Benarolje.  

Redigert 17.August.2017 av Erik AN (see edit history)