Edit History

Jeg er klar over at vi snakker om forskjellige dimensjoner, men ettersom jeg har "klart det", altså hatt båten ute under tre vesentlige stormer, ekstremvær, vil jeg si litt om dette. 

Båten er 10 meter lang, 3 meter "høy" og 3 meter bred. Den ligger forholdsvis åpent til på kysten av Hordaland. Den verste vindretninga er vest til vest-nordvest. Østavinden tar ikke så voldsomt, sjøl om det sjølsagt har vært innom kuling fra den kanten.

Det er ikke sikkert at trådstarter kan bruke det til noe, men om andre er innom på søk, kan det kanskje interessere?

 

 

Jeg har hatt båten liggende ute, på land, i tre vintre, gjennom Lena (aug14), Nina, Ole (jan-feb.15)og Urd (des16). Jeg bygde presenningsstativ rundt båten. Av 2''x4'' og forskalingsbord. Utenpå skrudde jeg presenningen fast med lister og lekter. Presenningshuset var forma som båten (strømlinjeforma) og avsmalende mot åsen. Terrasseborda ble spent mellom de stående 2x4 slik at de holdt det hele sammen. Etter hver storm, orkan, ble "huset" surra inn med mer teinetau eller anna tynt eller tjukt tauverk. Presenninga, lektene, borda, hundrevis av meter teinetau o.l. danna en spenstig, men ikke stivt "båthus". Det sto og "dytta" med tverrstokker inn mot båtripa og mot basis av krybba. Båten står i ei krybbe av svært solide materialer. Det holdt.

Ved å kjøpe nye småpresenninger av og til, som ble skrudd fast med lekter mot forskalingsborda (ellers revner duken) var det forholdsvis tørt inni der. Trebåter skal ikke tørke, slik at det var plenty fuktighet mot skroget. 

 

Lena kom først, august 2014. Da lå båten med presenning over, ned til bakken på ene sida, og ymse tungt oppå "folden" På den lause sida, som var skjerma - altså inn, hang 10 liters plastkanner for om lag hver meter, i tillegg til at den var surra fast gjennom maljehullene. Lena løfta sjølsagt presenninga av.

Presenning (dobbel) i juli 2014 - før Lena 10.8.2014. Den blåste av. Baksida er godt skjerma, men teltet blåste seg opp.

 

 

Etter dette bygde jeg presenninga inn i huset. I stedet for å bruke dyr eksklusiv presenning (som det ville vært hjerteskjærende å skru terrasseskruer gjennom) brukte jeg billig Biltemapresenning. 

Endene ble utstyrt med tung tett hvit presenning, surra på med tau som var festa innover (akterover fra baugen og framover fra akterstevnen.)

 

Kuling i desember 2014 . De solide endestykkene. Det er lufting i endene, både oppe og nede, hele nordsida er klemt ned med lastebilhjul (og regnvann) Et par hjul og andre tunge ting henger i tau over mønet. Åsen går over styrehustaket midt på og over det åpne rommet akterut.

 

Nina var verst. Den kom rett inn fra nordvest (den står ved et øst-vest-sund). Hele greia bevega seg. (jfr. sivet og eika) Jeg var der under hele orkanen, inni bilen (som også rugga på seg), og torde ikke gå ut. Stadig fauk gjenstander forbi  meg. Jeg åpna bildøra en gang, da et slikt blått vaskemiddelfat (tønne) i plast kom flygende, det sparka jeg ut av kurs slik at det ikke traff noe viktig.  Det mest interessante var at den ikke bula på innsida, slik Lena hadde tatt det ordinære båtteltet. Det var glipe under på "innsida" (ikke mot stevnene) for at teltet ikke skulle blåse seg opp. Jeg så også hvordan vinden bearbeida formen og volumet på huset. Antar at vindpresset og de vanvittige stormkastene - som er typisk for orkan ville ha "blåst opp" teltet om det ikke var for sprika på innsida. Jeg trur ikke det er vind som kommer inn, men vakuum som skapes utenfra (slik seil virker), og innblåsing av sjølve presenningsflaten, som gjør at slike presenningstelt brått fylles og blåser av. Luftehull, som rev i seil, oppe, ville jeg ikke tatt sjansen på. Både vind og oppblåsing handler om trykk per kvadratenhet. Det handler altså om å fordele krafta utover, eller tillate at det svikter litt, gir etter. 

Nina

 

Jeg bygde teltet/huset så lite jeg klarte, men beholdt ei sammenhengende linje både på "mønet" og langs bakken. Altså lagde jeg et stort tomrom akterut der det ikke er hytte/kabin. Det er om å gjøre å tenke aerodynamisk hele tida. Alle mulige blafrende deler ble surra inntil eller skrudd fast. Om en presenning revna, reiv jeg heller av det meste av den enn å lappe på. Jeg har ødelagt mange presenninger...

 

Vintertelt

Før riving av telthuset mai 2017 (3mnd for tidlig, sommeren ble fraværende fra 1.juni til 20.august...)

Jeg er klar over at vi snakker om forskjellige dimensjoner, men ettersom jeg har "klart det", altså hatt båten ute under tre vesentlige stormer, ekstremvær, vil jeg si litt om dette. 

Båten er 10 meter lang, 3 meter "høy" og 3 meter bred. Den ligger forholdsvis åpent til på kysten av Hordaland. Den vertse vindretninga er vest til vest-nordvest. Østavinden tar ikke så voldsomt, sjøl om det sjølsagt har vært innom kuling fra den kanten.

Det er ikke sikkert at trådstarter kan bruke det til noe, men om andre er innom på søk, kan det kanskje interessere?

 

 

Jeg har hatt båten liggende ute, på land, i tre vintre, gjennom Lena (aug14), Nina, Ole (jan-feb.15)og Urd (des16). Jeg bygde presenningsstativ rundt båten. Av 2''x4'' og forskalingsbord. Utenpå skrudde jeg presenningen fast med lister og lekter. Presenningshuset var forma som båten (strømlinjeforma) og avsmalende mot åsen. Terrasseborda ble spent mellom de stående 2x4 slik at de holdt det hele sammen. Etter hver storm, orkan, ble "huset" surra inn med mer teinetau eller anna tynt eller tjukt tauverk. Presenninga, lektene, borda, hundrevis av meter teinetau o.l. danna en spenstig, men ikke stivt "båthus". Det sto og "dytta" med tverrstokker inn mot båtripa og mot basis av krybba. Båten står i ei krybbe av svært solide materialer. Det holdt.

Ved å kjøpe nye småpresenninger av og til, som ble skrudd fast med lekter mot forskalingsborda (ellers revner duken) var det forholdsvis tørt inni der. Trebåter skal ikke tørke, slik at det var plenty fuktighet mot skroget. 

 

Lena kom først, august 2014. Da lå båten med presenning over, ned til bakken på ene sida, og ymse tungt oppå "folden" På den lause sida, som var skjerma - altså inn, hang 10 liters plastkanner for om lag hver meter, i tillegg til at den var surra fast gjennom maljehullene. Lena løfta sjølsagt presenninga av.

Presenning (dobbel) i juli 2014 - før Lena 10.8.2014. Den blåste av. Baksida er godt skjerma, men teltet blåste seg opp.

 

 

Etter dette bygde jeg presenninga inn i huset. I stedet for å bruke dyr eksklusiv presenning (som det ville vært hjerteskjærende å skru terrasseskruer gjennom) brukte jeg billig Biltemapresenning. 

Endene ble utstyrt med tung tett hvit presenning, surra på med tau som var festa innover (akterover fra baugen og framover fra akterstevnen.)

 

Kuling i desember 2014 . De solide endestykkene. Det er lufting i endene, både oppe og nede, hele nordsida er klemt ned med lastebilhjul (og regnvann) Et par hjul og andre tunge ting henger i tau over mønet. Åsen går over styrehustaket midt på og over det åpne rommet akterut.

 

Nina var verst. Den kom rett inn fra nordvest (den står ved et øst-vest-sund). Hele greia bevega seg. (jfr. sivet og eika) Jeg var der under hele orkanen, inni bilen (som også rugga på seg), og torde ikke gå ut. Stadig fauk gjenstander forbi  meg. Jeg åpna bildøra en gang, da et slikt blått vaskemiddelfat (tønne) i plast kom flygende, det sparka jeg ut av kurs slik at det ikke traff noe viktig.  Det mest interessante var at den ikke bula på innsida, slik Lena hadde tatt det ordinære båtteltet. Det var glipe under på "innsida" (ikke mot stevnene) for at teltet ikke skulle blåse seg opp. Jeg så også hvordan vinden bearbeida formen og volumet på huset. Antar at vindpresset og de vanvittige stormkastene - som er typisk for orkan ville ha "blåst opp" teltet om det ikke var for sprika på innsida. Jeg trur ikke det er vind som kommer inn, men vakuum som skapes utenfra (slik seil virker), og innblåsing av sjølve presenningsflaten, som gjør at slike presenningstelt brått fylles og blåser av. Luftehull, som rev i seil, oppe, ville jeg ikke tatt sjansen på. Både vind og oppblåsing handler om trykk per kvadratenhet. Det handler altså om å fordele krafta utover, eller tillate at det svikter litt, gir etter. 

Nina

 

Jeg bygde teltet/huset så lite jeg klarte, men beholdt ei sammenhengende linje både på "mønet" og langs bakken. Altså lagde jeg et stort tomrom akterut der det ikke er hytte/kabin. Det er om å gjøre å tenke aerodynamisk hele tida. Alle mulige blafrende deler ble surra inntil eller skrudd fast. Om en presenning revna, reiv jeg heller av det meste av den enn å lappe på. Jeg har ødelagt mange presenninger...

 

Vintertelt

Før riving av telthuset mai 2017 (3mnd for tidlig, sommeren ble fraværende fra 1.juni til 20.august...)

Jeg er klar over at vi snakker om forskjellige dimensjoner, men ettersom jeg har "klart det", altså hatt båten ute under tre vesentlige stormer, ekstremvær, vil jeg si litt om dette. 

Båten er 10 meter lang, 3 meter "høy" og 3 meter bred

Det er ikke sikkert at trådstarter kan bruke det til noe, men om andre er innom på søk, kan det kanskje interessere?

 

 

Jeg har hatt båten liggende ute i tre vintre, gjennom Lena (aug14), Nina, Ole (jan-feb.15)og Urd (des16). Jeg bygde presenningsstativ rundt båten. Av 2''x4'' og forskalingsbord. Utenpå skrudde jeg presenningen fast med lister og lekter. Presenningshuset var forma som båten (strømlinjeforma) og avsmalende mot åsen. Terrasseborda ble spent mellom de stående 2x4 slik at de holdt det hele sammen. Etter hver storm, orkan, ble "huset" surra inn med mer teinetau eller anna tynt eller tjukt tauverk. Presenninga, lektene, borda, hundrevis av meter teinetau o.l. danna en spenstig, men ikke stivt "båthus". Det sto og "dytta" med tverrstokker inn mot båtripa og mot basis av krybba. Båten står i ei krybbe av svært solide materialer. Det holdt.

Ved å kjøpe nye småpresenninger av og til, som ble skrudd fast med lekter mot forskalingsborda (ellers revner duken) var det forholdsvis tørt inni der. Trebåter skal ikke tørke, slik at det var plenty fuktighet mot skroget. 

 

Lena kom først, august 2014. Da lå båten med presenning over, ned til bakken på ene sida, og ymse tungt oppå "folden" På den lause sida, som var skjerma - altså inn, hang 10 liters plastkanner for om lag hver meter, i tillegg til at den var surra fast gjennom maljehullene. Lena løfta sjølsagt presenninga av.

Presenning (dobbel) i juli 2014 - før Lena 10.8.2014. Den blåste av. Baksida er godt skjerma, men teltet blåste seg opp.

 

 

Etter dette bygde jeg presenninga inn i huset. I stedet for å bruke dyr eksklusiv presenning (som det ville vært hjerteskjærende å skru terrasseskruer gjennom) brukte jeg billig Biltemapresenning. 

Endene ble utstyrt med tung tett hvit presenning, surra på med tau som var festa innover (akterover fra baugen og framover fra akterstevnen.)

 

Kuling i desember 2014 . De solide endestykkene. Det er lufting i endene, både oppe og nede, hele nordsida er klemt ned med lastebilhjul (og regnvann) Et par hjul og andre tunge ting henger i tau over mønet. Åsen går over styrehustaket midt på og over det åpne rommet akterut.

 

Nina var verst. Den kom rett inn fra nordvest (den står ved et øst-vest-sund). Hele greia bevega seg. (jfr. sivet og eika) Jeg var der under hele orkanen, inni bilen (som også rugga på seg), og torde ikke gå ut. Stadig fauk gjenstander forbi  meg. Jeg åpna bildøra en gang, da et slikt blått vaskemiddelfat (tønne) i plast kom flygende, det sparka jeg ut av kurs slik at det ikke traff noe viktig.  Det mest interessante var at den ikke bula på innsida, slik Lena hadde tatt det ordinære båtteltet. Det var glipe under på "innsida" (ikke mot stevnene) for at teltet ikke skulle blåse seg opp. Jeg så også hvordan vinden bearbeida formen og volumet på huset. Antar at vindpresset og de vanvittige stormkastene - som er typisk for orkan ville ha "blåst opp" teltet om det ikke var for sprika på innsida. Jeg trur ikke det er vind som kommer inn, men vakuum som skapes utenfra (slik seil virker), og innblåsing av sjølve presenningsflaten, som gjør at slike presenningstelt brått fylles og blåser av. Luftehull, som rev i seil, oppe, ville jeg ikke tatt sjansen på. Både vind og oppblåsing handler om trykk per kvadratenhet. Det handler altså om å fordele krafta utover, eller tillate at det svikter litt, gir etter. 

Nina

 

Jeg bygde teltet/huset så lite jeg klarte, men beholdt ei sammenhengende linje både på "mønet" og langs bakken. Altså lagde jeg et stort tomrom akterut der det ikke er hytte/kabin. Det er om å gjøre å tenke aerodynamisk hele tida. Alle mulige blafrende deler ble surra inntil eller skrudd fast. Om en presenning revna, reiv jeg heller av det meste av den enn å lappe på. Jeg har ødelagt mange presenninger...

 

Vintertelt

Før riving av telthuset mai 2017 (3mnd for tidlig, sommeren ble fraværende fra 1.juni til 20.august...)

Jeg er klar over at vi snakker om forskjellige dimensjoner, men ettersom jeg har "klart det", altså hatt båten ute under tre vesentlige stormer, ekstremvær, vil jeg si litt om dette. 

Båten er 10 meter lang, 3 meter "høy" og 3 meter bred

Det er ikke sikkert at trådstarter kan bruke det til noe, men om andre er innom på søk, kan det kanskje interessere?

 

 

Jeg har hatt båten liggende ute i tre vintre, gjennom Lena (aug14), Nina, Ole (jan-feb.15)og Urd (des16). Jeg bygde presenningsstativ rundt båten. Av 2''x4'' og forskalingsbord. Utenpå skrudde jeg presenningen fast med lister og lekter. Presenningshuset var forma som båten (strømlinjeforma) og avsmalende mot åsen. Terrasseborda ble spent mellom de stående 2x4 slik at de holdt det hele sammen. Etter hver storm, orkan, ble "huset" surra inn med mer teinetau eller anna tynt eller tjukt tauverk. Presenninga, lektene, borda, hundrevis av meter teinetau o.l. danna en spenstig, men ikke stivt "båthus". Det sto og "dytta" med tverrstokker inn mot båtripa og mot basis av krybba. Båten står i ei krybbe av svært solide materialer. Det holdt.

Ved å kjøpe nye småpresenninger av og til, som ble skrudd fast med lekter mot forskalingsborda (ellers revner duken) var det forholdsvis tørt inni der. Trebåter skal ikke tørke, slik at det var plenty fuktighet mot skroget. 

 

Lena kom først, august 2014. Da lå båten med presenning over, ned til bakken på ene sida, og ymse tungt oppå "folden" På den lause sida, som var skjerma - altså inn, hang 10 liters plastkanner for om lag hver meter, i tillegg til at den var surra fast gjennom maljehullene. Lena løfta sjølsagt presenninga av.

Presenning (dobbel) i juli 2014 - før Lena 10.8.2014. Den blåste av. Baksida er godt skjerma, men teltet blåste seg opp.

 

 

Etter dette bygde jeg presenninga inn i huset. I stedet for å bruke dyr eksklusiv presenning (som det ville vært hjerteskjærende å skru terrasseskruer gjennom) brukte jeg billig Biltemapresenning. 

Endene ble utstyrt med tung tett hvit presenning, surra på med tau som var festa innover (akterover fra baugen og framover fra akterstevnen.)

 

Kuling i desember 2014 . De solide endestykkene. Det er lufting i endene, både oppe og nede, hele nordsida er klemt ned med lastebilhjul (og regnvann) Et par hjul og andre tunge ting henger i tau over mønet. Åsen går over styrehustaket midt på og over det åpne rommet akterut.

 

Nina var verst. Den kom rett inn fra nordvest (den står ved et øst-vest-sund). Hele greia bevega seg. (jfr. sivet og eika) Jeg var der under hele orkanen, inni bilen (som også rugga på seg), og torde ikke gå ut. Stadig fauk gjenstander forbi  meg. Jeg åpna bildøra en gang, da et vaskemiddelfat i plast kom flygende, det sparka jeg ut av kurs slik at det ikke traff noe viktig.  Det mest interessante var at den ikke bula på innsida, slik Lena hadde tatt det ordinære båtteltet. Det var glipe under på "innsida" (ikke mot stevnene) for at teltet ikke skulle blåse seg opp. Jeg så også hvordan vinden bearbeida formen og volumet på huset. Antar at vindpresset og de vanvittige stormkastene - som er typisk for orkan ville ha "blåst opp" teltet om det ikke var for sprika på innsida. Jeg trur ikke det er vind som kommer inn, men vakuum som skapes utenfra (slik seil virker), og innblåsing av sjølve presenningsflaten, som gjør at slike presenningstelt brått fylles og blåser av. Luftehull, som rev i seil, oppe, ville jeg ikke tatt sjansen på. Både vind og oppblåsing handler om trykk per kvadratenhet. Det handler altså om å fordele krafta utover, eller tillate at det svikter litt, gir etter. 

Nina

 

Jeg bygde teltet/huset så lite jeg klarte, men beholdt ei sammenhengende linje både på "mønet" og langs bakken. Altså lagde jeg et stort tomrom akterut der det ikke er hytte/kabin. Det er om å gjøre å tenke aerodynamisk hele tida. Alle mulige blafrende deler ble surra inntil eller skrudd fast. Om en presenning revna, reiv jeg heller av det meste av den enn å lappe på. Jeg har ødelagt mange presenninger...

 

Vintertelt

Før riving av telthuset mai 2017 (3mnd for tidlig, sommeren ble fraværende fra 1.juni til 20.august...)

Jeg er klar over at vi snakker om forskjellige dimensjoner, men ettersom jeg har "klart det", altså hatt båten ute under tre vesentlige stormer, ekstremvær, vil jeg si litt om dette. 

Båten er 10 meter lang, 3 meter "høy" og 3 meter bred

Det er ikke sikkert at trådstarter kan bruke det til noe, men om andre er innom på søk, kan det kanskje interessere?

 

 

Jeg har hatt båten liggende ute i tre vintre, gjennom Lena (aug14), Nina, Ole (jan-feb.15)og Urd (des16). Jeg bygde presenningsstativ rundt båten. Av 2''x4'' og forskalingsbord. Utenpå skrudde jeg presenningen fast med lister og lekter. Presenningshuset var forma som båten (strømlinjeforma) og avsmalende mot åsen. Terrasseborda ble spent mellom de stående 2x4 slik at de holdt det hele sammen. Etter hver storm, orkan, ble "huset" surra inn med mer teinetau eller anna tynt eller tjukt tauverk. Presenninga, lektene, borda, hundrevis av meter teinetau o.l. danna en spenstig, men ikke stivt "båthus". Det sto og "dytta" med tverrstokker inn mot båtripa og mot basis av krybba. Båten står i ei krybbe av svært solide materialer. Det holdt.

Ved å kjøpe nye småpresenninger av og til, som ble skrudd fast med lekter mot forskalingsborda (ellers revner duken) var det forholdsvis tørt inni der. Trebåter skal ikke tørke, slik at det var plenty fuktighet mot skroget. 

 

Lena kom først, august 2014. Da lå båten med presenning over, ned til bakken på ene sida, og ymse tungt oppå "folden" På den lause sida, som var skjerma - altså inn, hang 10 liters plastkanner for om lag hver meter, i tillegg til at den var surra fast gjennom maljehullene. Lena løfta sjølsagt presenninga av.

Presenning (dobbel) i juli 2014 - før Lena 10.8.2014. Den blåste av. Baksida er godt skjerma, men teltet blåste seg opp.

 

 

Etter dette bygde jeg presenninga inn i huset. I stedet for å bruke dyr eksklusiv presenning (som det ville vært hjerteskjærende å skru terrasseskruer gjennom) brukte jeg billig Biltemapresenning. 

Endene ble utstyrt med tung tett hvit presenning, surra på med tau som var festa innover (akterover fra baugen og framover fra akterstevnen.)

 

Kuling i desember 2014 . De solide endestykkene. Det er lufting i endene, både oppe og nede, hele nordsida er klemt ned med lastebilhjul (og regnvann) Et par hjul og andre tunge ting henger i tau over mønet. Åsen går over styrehustaket midt på og over det åpne rommet akterut.

 

Nina var verst. Den kom rett inn fra nordvest (den står ved et øst-vest-sund). Hele greia bevega seg. (jfr. sivet og eika) Jeg var der under hele orkanen, inni bilen (som også rugga på seg), og torde ikke gå ut. Stadig fauk gjenstander forbi  meg. Jeg åpna bildøra en gang, da et vaskemiddelfat i plast kom flygende, det sparka jeg ut av kurs slik at det ikke traff noe viktig.  Det mest interessante var at den ikke bula på innsida, slik Lena hadde tatt det ordinære båtteltet. Det var glipe under på "innsida" (ikke mot stevnene) for at teltet ikke skulle blåse seg opp. Jeg så også hvordan vinden bearbeida formen og volumet på huset. Antar at vindpresset og de vanvittige stormkastene - som er typisk for orkan ville ha "blåst opp" teltet om det ikke var for sprika på innsida. Jeg trur ikke det er vind som kommer inn, men vakuum som skapes utenfra (slik seil virker), og innblåsing av sjølve presenningsflaten, som gjør at slike presenningstelt brått fylles og blåser av. Luftehull, som rev i seil, oppe, ville jeg ikke tatt sjansen på. Både vind og oppblåsing handler om trykk per kvadratenhet. Det handler altså om å fordele krafta utover, eller tillate at det svikter litt, gir etter. 

Nina

 

Jeg bygde teltet/huset så lite jeg klarte, men beholdt ei sammenhengende linje både på "mønet" og langs bakken. Altså lagde jeg et stort tomrom akterut der det ikke er hytte/kabin. Det er om å gjøre å tenke aerodynamisk hele tida. Alle mulige blafrende deler ble surra inntil eller skrudd fast. Om en presenning revna, reiv jeg heller av det meste av den enn å lappe på. Jeg har ødelagt mange presenninger...

 

Vintertelt

Før riving av telthuset mai 2017 (3mnd for tidlig, sommeren ble fraværende fra 1.juni til 20.august...)