Edit History

For all del, Morten, Trond og Tor! Jeg er enig med dere! Vi må ha det slik. Unntaksvis, for sjøforsvaret, for særskilte operasjoner utført av folk med god teknologi og gode personlige egenskaper og "skills". Paradokset er da at vi båtfolk, i innlegg etter innlegg, kommentar etter kommentar skriker og hyler om mer og mer regler fordi det finnes unntak. Jeg er av og til så lei av å gå inn på Båtplassen og tøtsje borti disse temaene der motorbåtfolk er arrige mot sånne med seil, der slike i 48 fot ikke tolererer sånne i 14, disse i 10knop ikke liker dem i 40, vi i stillstand ikke holder ut lyden av dem på vannscooter. 

 

Jeg er veldig glad for at mitt innlegg om mørklagte små gummibåter,

 

(kamuflert nede i bølgene en mørk augustlørdagskveld midt i småbåtleia, der promillebefengte lystbåtskippere durer hjemover etter et par halvlitere i byen, skulle kunne komme til å manøvrere seg midt i en holme, på et skjær eller bare få seg en sær opplevelse av noe ubehagelig,) 

 

ikke obligatorisk medfører lange tirader om straff og konsekvens!

 

ikke gjør at båtfolket hyler om skjerpede straffer og enda flere unntak, paragrafer og setningsledd.

 

Hvis vi, som brukere av sjøen, fjorden, vannet, sundet, vika, havnene, strendene, av Oslo-, Hardanger-, Trondheims- og Porsangerfjorden; Mjøsa, Nordsjøen, Skagerak og Barentshavet; Seutelva og Varangerbotn, Vågen og Aker Brygge, hyler og maser mer om dette,

blir det kanskje slik?

 

Slik at det ikke blir lov å ro utpå en stille kveld og sette garn, lyse krabber. Eller gli mørklagt gjennom sjøen og se alt og ikke sjøl bli sett, uten telefon, radio, kallesignal, redningsvest, og bare eksistere. Unntaksvis.

 

Ja. 

 

Det er fremdeles slik at mesteparten av båtfolket, om en tar det geografisk og ikke i nummer og antall, ikke ønsker at det skal være så mange andre regler enn dem en kan og forstår fordi det alltid har vært sånn. En er ikke så fryktelig annerledes om en er i båt om det er det en er, enn om en er i en bergvegg, på reinsjakt i aude fjell, eller plukker sopp og mørke skoger om det er fjellklatrer, jeger eller sopplukker en er.

 

Jeg kan ikke reglene for havgående fartøy registrert i NIS eller som ligger på anker uttafor en terminal. Jeg aner ikke hva alle lanternene viser, hvor mange klemt jeg gir på hornet eller skipsklokka eller tuteluren når jeg møter en seilførende, en tankbåt eller en snøggbåt.

Jeg nyter ikke alkohol, får ikke lørja opp i mer enn 7 knop, bruker vest og slenger ut tau så jeg ikke drukner om jeg detter uti.

 

Men om jeg ror ei runde i færingen, gjør jeg det uten anna enn kroppen min om bord. En ror ikke Strandebarmar med redningsvest. Like lite som sjøforsvaret trener på geriljakrig i mørke bukter med flomlyset satt på.

 

Ja. Slik er det.

 

PS Denne rare debatten, som jeg altså ikke fikk satt i gang, men likevel insisterer på å besvare, gjør nok at jeg ikke evakuerer Båtplassen, fortøyer innlegga for godt, og går i land forever. Jeg går i mitt sekstiende år. Da blir en lett litt slik.DS 

 

For all del, Morten, Trond og Tor! Jeg er enig med dere! Vi må ha det slik. Unntaksvis, for sjøforsvaret, for særskilte operasjoner utført av folk med god teknologi og gode personlige egenskaper og "skills". Paradokset er da at vi båtfolk, innlegg etter innlegg, kommentar etter kommentar skriker og hyler om mer og mer regler fordi det finnes unntak. Jeg er av og til så lei av å gå inn på Båtplassen og tøtsje borti disse temaene der motorbåtfolk er arrige mot sånne med seil, der slike i 48 fot ikke tolererer sånne i 14, disse i 10knop ikke liker dem i 40, vi i stillstand ikke holder ut lyden av dem på vannscooter. 

 

Jeg er veldig glad for at mitt innlegg om mørklagte små gummibåter,

 

(kamuflert nede i bølgene en mørk augustlørdagskveld midt i småbåtleia, der promillebefengte lystbåtskippere durer hjemover etter et par halvlitere i byen, skulle kunne komme til å manøvrere seg midt i en holme, på et skjær eller bare få seg en sær opplevelse av noe ubehagelig,) 

 

ikke obligatorisk medfører lange tirader om straff og konsekvens!

 

ikke gjør at båtfolket hyler om skjerpede straffer og enda flere unntak, paragrafer og setningsledd.

 

Hvis vi, som brukere av sjøen, fjorden, vannet, sundet, vika, havnene, strendene, av Oslo-, Hardanger-, Trondheims- og Porsangerfjorden; Mjøsa, Nordsjøen, Skagerak og Barentshavet; Seutelva og Varangerbotn, Vågen og Aker Brygge, hyler og maser mer om dette,

blir det kanskje slik?

 

Slik at det ikke blir lov å ro utpå en stille kveld og sette garn, lyse krabber. Eller gli mørklagt gjennom sjøen og se alt og ikke sjøl bli sett, uten telefon, radio, kallesignal, redningsvest, og bare eksistere. Unntaksvis.

 

Ja. 

 

Det er fremdeles slik at mesteparten av båtfolket, om en tar det geografisk og ikke i nummer og antall, ikke ønsker at det skal være så mange andre regler enn dem en kan og forstår fordi det alltid har vært sånn. En er ikke så fryktelig annerledes om en er i båt om det er det en er, enn om en er i en bergvegg, på reinsjakt i aude fjell, eller plukker sopp og mørke skoger om det er fjellklatrer, jeger eller sopplukker en er.

 

Jeg kan ikke reglene for havgående fartøy registrert i NIS eller som ligger på anker uttafor en terminal. Jeg aner ikke hva alle lanternene viser, hvor mange klemt jeg gir på hornet eller skipsklokka eller tuteluren når jeg møter en seilførende, en tankbåt eller en snøggbåt.

Jeg nyter ikke alkohol, får ikke lørja opp i mer enn 7 knop, bruker vest og slenger ut tau så jeg ikke drukner om jeg detter uti.

 

Men om jeg ror ei runde i færingen, gjør jeg det uten anna enn kroppen min om bord. En ror ikke Strandebarmar med redningsvest. Like lite som sjøforsvaret trener på geriljakrig i mørke bukter med flomlyset satt på.

 

Ja. Slik er det.

 

PS Denne rare debatten, som jeg altså ikke fikk satt i gang, men likevel insisterer på å besvare, gjør nok at jeg ikke evakuerer Båtplassen, fortøyer innlegga for godt, og går i land forever. Jeg går i mitt sekstiende år. Da blir en lett litt slik.DS