Skipper Worse
Det er muligens rett at det i enkelte tilfeller er "konkurransevridende" hvor en båtforening har "snille" leievilkår fra kommunen. Men dette må ses i et historisk perspektiv. Mange -- om ikke omtrent alle -- slike "snille" avtaler er gamle avtaler fra en tid hvor det ikke fantes (eller bare var få) kommersielle havner og hvor kommunene så det som en prioritert oppgave å legge til rette for både båtliv og frivillig ideell innsats. Den gang -- f.eks. på 70- og 80-tallet -- var rimelige vilkår for leie av landtilknytning en forutsetning for å få til et fungerende båtliv. For andre enn dem som hadde egne private brygger.
På sett og vis kan man ut fra dette peke på at båtbransjen slett ikke har lidd under det, for med båtplass tilgjengelig kan det kjøpes båt. Og, like viktig, at fremveksten av kommersielle fritidsbåthavner er et resultat av en økning i fritidsbåtaktivitet som stammer fra tilgjengeliggjøring av areal for båtforeninger. Alt henger sammen med alt.
En annen sak er at kommunene nå viser en rimelig klar tendens i retning av mer kommersielle vilkår ved fornyelse av avtaler med frivillige båtforeninger. En utjevning er altså "på gang" og (sett bort fra galskap som Randaberg) over tid vil nok leieprisen i forening kontra kommersiell komme nærmere hverandre.
