Edit History

Erik AN skrev On ‎04‎.‎10‎.‎2018 at 22.00:

Over neste helg vil desserten komme i form av restene etter Leslie, akkurat slik vi fikk restene etter Helene. Og så begynner det på nytt igjen.

Det vi må håpe på er enten at det bygger seg opp et stort og iskaldt høytrykk i nordøst, slik at lavtrykka holder seg unna kysten vår, eller at orkansesongen kommer i gang att i Golfen/Sørstatene, slik at det får brent seg ut nedi der. Om fjorten dager har vi hatt neste styggvær, så i mellomtida får vi se om det roer seg sør i havet.

Sjøl om det går noen dager mellom dagens regnvær og det neste store lavtrykket, må vi regne med at det neppe blir bedre før om tidligst tre uker. Verst trur jeg det blir rundt 15-18.oktober.

Jeg trur det skal bli bra i november. Fattig manns trøst.

Når en drister seg til å spå, slik rett på direkten, rett på nett, offentlig skubart, kan en jo se seinere om en fikk rett. Om en så ikke skriver flere titalls innlegg som dels er forandra etter ytre trykk, eller modifisert for å tilpasse seg alles behov, eller eget behov for suksess, har en mulighet for suksess eller den totale fallitt. 

Hvordan gikk det? Regna det resten av oktober? Var våre havområder fylt av lavtrykk, som så ga masse regn og vind? Ble det bra i november? Ja, ja og ja! (Hvis ikke hadde jeg jo ikke skrivi oppsummeringa nå - en måned før jul - mens det er tørt og kaldt...) Det er verdt å melde at prognosene jeg skriver, tankene jeg gjør meg, ikke gjelder langt av gårde opp i nord eller inn i dalstrøka østafor, men her. Her ved min navle, min brygge, mitt algebegrodde fartøy. Det er ruskevær i nord, og lavtrykk har gått langt inn i Viken, mellom foldene, og væta telemarkinger og egder mer enn godt er (ikke akkurat nå, altså, men dann og vann, utenfor min rekkevidde). Allikevel er det et pluss i margen at det er tørt på Vestlandet mellom Utsira og Stad. Er det tørt her mer enn ei uke, skyldes det trykk. Dette høytrykket vi så lenge savna og mangla, og som nå ligger oppi her, et sted.

Problemet med uværet i nord er at det indikerer at høytrykket ikke ligger helt der vi vil ha det.

 

Vi vil ha noe som gjør hele Russland iskaldt og stabilt, slik at vi kan få vår del av det og bare av og til få dusjer av varme, av regn av vind, opp fra sørligere deler av Atlanterhavet.

 

Høytrykket vi nå får nytte av ligger over Island.

Høytrykket over Azorene, den andre motoren i varmetransporten, er på plass. Det funker slik at varmen (lavtrykkene) kommer nordover, og ut fra de europeiske kyster, men så stopper det altså mot Islands H.

 

Med H både i nord (Island) og i sør (egentlig utenfor N.afr.), har lavtrykkene bare området inn mot Storbritannia og Biskaya å gå inn. Det gjør de sjølsagt også, men når de har kommet inn der, og umuliggjort en vakker høst-rendezvous på en gatekafe i Paris, fyller de raskt opp og invaderer oss derifra. Altså får vi nye lavtrykk inn - "oppover" fra de britiske øyer og inn i Nordsjøen. Det går i prinsippet ut på det samme. Høytrykkene er egentlig noe anna enn lavtrykkene (Det er ikke som to fotballag som kjemper mot hverandre om å styre ballen). H over Island blir skvisa, og så er vi tilbake til start. Det varer altså bare ei uke til, så er L over Island og H over Azorene på plass, og dermed kommer det som er att av varme lavtrykk til å feie inn.

 

Hvor lenge?

 

Ja, det kommer litt an på hvor iskaldt de klarer å få det i Putinland, og hvor mye latinamerikansk varme som klarer å toge nordover. Det minner sterkt om verdenspolitikken, men er heldigvis langt mer forutsigbar, og inneholder langt færre mulige variabler.

Blir det for mange upresise faktorer og for lange indisierekker, detter jeg av.

 

Det er derfor jeg hoppa av prognosemakeriet og analysebrettene i den enorme Helge Ingstad-tråden.

En kan umulig få urett i prognosene sine om en skriver plenty innlegg om slike tragedier.

 

Artigere med skisport.

Om nå hoppgutta skal svelle inn i dressen eller krympe plagget, om Johaug skal stake mer og skøyte mindre, om Tirill skal gå fort og bomme mer, om Brann skal ta sølv eller bronse? Det vil vise seg.

At jeg følger Caruana/Carlsen, derimot, er et paradoks.

Der følger jeg pila og andres prognoser slavisk, slik at jeg er forberedt på stormen når den kommer.

Om Carlsen taper, blir det færre TV-sendinger, og jeg får mer tid til andre sysler.

Som å følge været.

Det har jeg gjort i større og større grad så lenge jeg har vært voksen.

Av alle mine diller er nok den den jeg kommer til å ha lengst.

Værdilla.

Erik AN skrev On ‎04‎.‎10‎.‎2018 at 22.00:

Over neste helg vil desserten komme i form av restene etter Leslie, akkurat slik vi fikk restene etter Helene. Og så begynner det på nytt igjen.

Det vi må håpe på er enten at det bygger seg opp et stort og iskaldt høytrykk i nordøst, slik at lavtrykka holder seg unna kysten vår, eller at orkansesongen kommer i gang att i Golfen/Sørstatene, slik at det får brent seg ut nedi der. Om fjorten dager har vi hatt neste styggvær, så i mellomtida får vi se om det roer seg sør i havet.

Sjøl om det går noen dager mellom dagens regnvær og det neste store lavtrykket, må vi regne med at det neppe blir bedre før om tidligst tre uker. Verst trur jeg det blir rundt 15-18.oktober.

Jeg trur det skal bli bra i november. Fattig manns trøst.

Når en drister seg til å spå, slik rett på direkten, rett på nett, offentlig skubart, kan en jo se seinere om en fikk rett. Om en så ikke skriver flere titalls innlegg som dels er forandra etter ytre trykk, eller modifisert for å tilpasse seg alles behov, eller eget behov for suksess, har en mulighet for suksess eller den totale fallitt. 

Hvordan gikk det? Regna det resten av oktober? Var våre havområder fylt av lavtrykk, som så ga masse regn og vind? Ble det bra i november? Ja, ja og ja! (Hvis ikke hadde jeg jo ikke skrivi oppsummeringa nå - en måned før jul - mens det er tørt og kaldt...) Det er verdt å melde at prognosene jeg skriver, tankene jeg gjør meg, ikke gjelder langt av gårde opp i nord eller inn i dalstrøka østafor, men her. Her ved min navle, min brygge, mitt algebegrodde fartøy. Det er ruskevær i nord, og lavtrykk har gått langt inn i Viken, mellom foldene, og væta telemarkinger og egder mer enn godt er (ikke akkurat nå, altså, men dann og vann, utenfor min rekkevidde). Allikevel er det et pluss i margen at det er tørt på Vestlandet mellom Utsira og Stad. Er det tørt her mer enn ei uke, skyldes det trykk. Dette høytrykket vi så lenge savna og mangla, og som nå ligger oppi her, et sted.

Problemet med uværet i nord er at det indikerer at høytrykket ikke ligger helt der vi vil ha det.

 

Vi vil ha noe som gjør hele Russland iskaldt og stabilt, slik at vi kan få vår del av det og bare av og til få dusjer av varme, av regn av vind, opp fra sørligere deler av Atlanterhavet.

 

Høytrykket vi nå får nytte av ligger over Island.

Høytrykket over Azorene, den andre motoren i varmetransporten, er på plass. Det funker slik at varmen (lavtrykkene) kommer nordover, og ut fra de europeiske kyster, men så stopper det altså mot Islands H.

 

Med H både i nord (Island) og i sør (egentlig utenfor N.afr.), har lavtrykkene bare området inn mot Storbritannia og Biskaya å gå inn. Det gjør de sjølsagt også, men når de har kommet inn der, og umuliggjort en vakker høst-rendezvous på en gatekafe i Paris, fyller de raskt opp og invaderer oss derifra. Altså får vi nye lavtrykk inn - "oppover" fra kanalen og inn i Nordsjøen. Det går i prinsippet ut på det samme. Høytrykkene er egentlig noe anna enn lavtrykkene (Det er ikke som to fotballag som kjemper mot hverandre om å styre ballen). H over Island blir skvisa, og så er vi tilbake til start. Det varer altså bare ei uke til, så er L over Island og H over Azorene på plass, og dermed kommer det som er att av varme lavtrykk til å feie inn.

 

Hvor lenge?

 

Ja, det kommer litt an på hvor iskaldt de klarer å få det i Putinland, og hvor mye latinamerikansk varme som klarer å toge nordover. Det minner sterkt om verdenspolitikken, men er heldigvis langt mer forutsigbar, og inneholder langt færre mulige variabler.

Blir det for mange upresise faktorer og for lange indisierekker, detter jeg av.

 

Det er derfor jeg hoppa av prognosemakeriet og analysebrettene i den enorme Helge Ingstad-tråden.

En kan umulig få urett i prognosene sine om en skriver plenty innlegg om slike tragedier.

 

Artigere med skisport.

Om nå hoppgutta skal svelle inn i dressen eller krympe plagget, om Johaug skal stake mer og skøyte mindre, om Tirill skal gå fort og bomme mer, om Brann skal ta sølv eller bronse? Det vil vise seg.

At jeg følger Caruana/Carlsen, derimot, er et paradoks.

Der følger jeg pila og andres prognoser slavisk, slik at jeg er forberedt på stormen når den kommer.

Om Carlsen taper, blir det færre TV-sendinger, og jeg får mer tid til andre sysler.

Som å følge været.

Det har jeg gjort i større og større grad så lenge jeg har vært voksen.

Av alle mine diller er nok den den jeg kommer til å ha lengst.

Værdilla.

Erik AN skrev On ‎04‎.‎10‎.‎2018 at 22.00:

Over neste helg vil desserten komme i form av restene etter Leslie, akkurat slik vi fikk restene etter Helene. Og så begynner det på nytt igjen.

Det vi må håpe på er enten at det bygger seg opp et stort og iskaldt høytrykk i nordøst, slik at lavtrykka holder seg unna kysten vår, eller at orkansesongen kommer i gang att i Golfen/Sørstatene, slik at det får brent seg ut nedi der. Om fjorten dager har vi hatt neste styggvær, så i mellomtida får vi se om det roer seg sør i havet.

Sjøl om det går noen dager mellom dagens regnvær og det neste store lavtrykket, må vi regne med at det neppe blir bedre før om tidligst tre uker. Verst trur jeg det blir rundt 15-18.oktober.

Jeg trur det skal bli bra i november. Fattig manns trøst.

Når en drister seg til å spå, slik rett på direkten, rett på nett, offentlig skubart, kan en jo se seinere om en fikk rett. Om en så ikke skriver flere titalls innlegg som dels er forandra etter ytre trykk, eller modifisert for å tilpasse seg alles behov, eller eget behov for suksess, har en mulighet for suksess eller den totale fallitt. 

Hvordan gikk det? Regna det resten av oktober? Var våre havområder fylt av lavtrykk, som så ga masse regn og vind? Ble det bra i november? Ja, ja og ja! (Hvis ikke hadde jeg jo ikke skrivi oppsummeringa nå - en måned før jul - mens det er tørt og kaldt...) Det er verdt å melde at prognosene jeg skriver, tankene jeg gjør meg, ikke gjelder langt av gårde opp i nord eller inn i dalstrøka østafor, men her. Her ved min navle, min brygge, mitt algebegrodde fartøy. Det er ruskevær i nord, og lavtrykk har gått langt inn i Viken, mellom foldene, og væta telemarkinger og egder mer enn godt er. Allikevel er det et pluss i margen at det er tørt på Vestlandet mellom Utsira og Stad. Er det tørt her mer enn ei uke, skyldes det trykk. Dette høytrykket vi så lenge savna og mangla, og som nå ligger oppi her, et sted.

Problemet med uværet i nord er at det indikerer at høytrykket ikke ligger helt der vi vil ha det.

 

Vi vil ha noe som gjør hele Russland iskaldt og stabilt, slik at vi kan få vår del av det og bare av og til få dusjer av varme, av regn av vind, opp fra sørligere deler av Atlanterhavet.

 

Høytrykket vi nå får nytte av ligger over Island.

Høytrykket over Azorene, den andre motoren i varmetransporten, er på plass. Det funker slik at varmen (lavtrykkene) kommer nordover, og ut fra de europeiske kyster, men så stopper det altså mot Islands H.

 

Med H både i nord (Island) og i sør (egentlig utenfor N.afr.), har lavtrykkene bare området inn mot Storbritannia og Biskaya å gå inn. Det gjør de sjølsagt også, men når de har kommet inn der, og umuliggjort en vakker høst-rendezvous på en gatekafe i Paris, fyller de raskt opp og invaderer oss derifra. Altså får vi nye lavtrykk inn - "oppover" fra kanalen og inn i Nordsjøen. Det går i prinsippet ut på det samme. Høytrykkene er egentlig noe anna enn lavtrykkene (Det er ikke som to fotballag som kjemper mot hverandre om å styre ballen). H over Island blir skvisa, og så er vi tilbake til start. Det varer altså bare ei uke til, så er L over Island og H over Azorene på plass, og dermed kommer det som er att av varme lavtrykk til å feie inn.

 

Hvor lenge?

 

Ja, det kommer litt an på hvor iskaldt de klarer å få det i Putinland, og hvor mye latinamerikansk varme som klarer å toge nordover. Det minner sterkt om verdenspolitikken, men er heldigvis langt mer forutsigbar, og inneholder langt færre mulige variabler.

Blir det for mange upresise faktorer og for lange indisierekker, detter jeg av.

 

Det er derfor jeg hoppa av prognosemakeriet og analysebrettene i den enorme Helge Ingstad-tråden.

En kan umulig få urett i prognosene sine om en skriver plenty innlegg om slike tragedier.

 

Artigere med skisport.

Om nå hoppgutta skal svelle inn i dressen eller krympe plagget, om Johaug skal stake mer og skøyte mindre, om Tirill skal gå fort og bomme mer, om Brann skal ta sølv eller bronse? Det vil vise seg.

At jeg følger Caruana/Carlsen, derimot, er et paradoks.

Der følger jeg pila og andres prognoser slavisk, slik at jeg er forberedt på stormen når den kommer.

Om Carlsen taper, blir det færre TV-sendinger, og jeg får mer tid til andre sysler.

Som å følge været.

Det har jeg gjort i større og større grad så lenge jeg har vært voksen.

Av alle mine diller er nok den den jeg kommer til å ha lengst.

Værdilla.