Vosso63
Ja, @Ida Marie III, nå har jeg prøvd å finne ut av det. Juleværet altså. Det vi skal ha her ved Byfjorden, indre leia, fjordstrøka i Midthordland. Jeg presiserer det enda en gang. Ikke bare for å ta et forbehold, men fordi jeg må slenge inn en bemerkning om akkurat det: Hvordan noen tør å forutsi været generelt.
Det går jo i bølger. Særlig på denne tida. Om en skal kunne klare å forutse noe i det hele tatt, kan det jo være været på Vestlandet etter at sommervarmen har gitt seg i sør og vintermørket er i ferd med å senke seg over kalotten i nord. Her midt i mellom får vi litt av det ene og litt av det andre. Det flytter seg opp og ned, opp og ned. I ei kort tid, ikke hvert år, men noen år, svinger det mellom kjølig-vått og kald-tørt.
Yr presenterer et langtidsvarsel som tyder på at høytrykksfeltene øst og nord for oss skal kunne klare å holde igjen mot lavtrykka som kommer inn fra sørvest. Jeg er ikke så sikker på det. Det er mye varme igjen, og i denne perioden vi nå er i vil bombardementene holde fram.
Det kan altså bli mye vind, også sør i Nordsjøen, om lavtrykka piltrer seg inn sentralt i Europa, og så kommer opp til oss.
Nå må jeg jo avslutte prognosemakeriet mitt før det blir for åpenbart så da går jeg for det prediktable:
Jeg trur "bølgemønsteret" fortsetter et par perioder til, slik at det urolige været vi har nå vil vare ei stund til. Det blir neppe varmt/lunkent slik vi hadde det i oktober og november, men heller ikke kaldt. Ettersom månefasene altså har omtrent samme periodetid som været, og det - litt tilfeldig - klaffer med fullmåne+høytrykk (kaldt), nymåne+lavtrykk (varmt), kan vi tenke oss at det blir slik i starten av romjula. Fullmånen er bittelille julaften (22.12). Kanskje blir det helklaff julaften?
Disse prognosene er altså basert mer på statistikk, bildet av systemene omgjort til grafer, og ikke så mye værkartene.
Jeg har tegna, og tegner daglig enorme "bilder" av været på regneark, for hånd, med en haug med utregninger. Det er en galskap jeg har drivi med i 20-30 år. Jeg starta med fargeblyanter på nittitallet...
Dette bildet viser de fleste av de "kurvene" jeg tegner. Dette er altså ikke et automatisk grafisk bilde, men fargekoder jeg legger in hver dag.
Det øverste bølgete feltet er makstemp og mintemp, i farger fra rødlilla (varmt) til mørkeblått (kaldt). Vi ser at bølgene går omtrent i fase med månen (gule og svarte fritthengende søyler og flekker (forstørra for anledningen). Om en bare ser på disse målingene (lufttemperatur) er det jo fristende å tru at det kommer en ny kald periode etter det urolige været vi har nå.
Vinden kommer fram som søyler sånn omtrent midt i bildet. Dette er maksvind ved Florida målestasjon i Bergen. Om søylene er høye og mørkerøde blåser det friskt i Bergen og voldsomt på Fedje. Er de blå og korte er det stille. Vi ser at vinden er verst i lavtrykkene (varme) og i overgangene H-L.
Nedbøren ser en som detaljer mellom der jeg har skrivi "Vind" og "Mintemp". Mørkeblått/svart er mye regn, rødt er ikke regn og orange-gult er litt.
"Nedbør, samla" er nedbør i med mer på 30 dager. Den enkle vannrette linja et stykke nede er normalnedbøren (fra 1961-1990), den doble er dobbelt så mye som normalt. Vi ser at det i oktober lå på mellom to og tre ganger så mye som normalt, mens en tørr november (den lange rød linja med litt gult i endene) har gitt oss en illusjon av at det er tørt (det bare bare kommet 80mm siste 30d).
Ok?
La oss se: 
Dette er temperatur nå i høst: September med to topper (lilla=20-25grader) Oktober med en topp rett etter nymåne og den første kuldeperioden etter fullmåne. November med maks ved nymåne 16grader og bånn rundt fullmåne. Nå har vi fått lavtrykksaktivitet (opp i gult altså 10-15grader og lagt seg på lysegrønt (5-10). Det blir litt opp og ned nå i tussmørket, men håpet er altså at det skal gå ned, opp og så nedatt til jul! Ned betyr, i desember, kaldt og klart.
Dette er nærbilde av november og den påbegynte desember. Det røde feltet er jula. Tegn sjøl!
Dette er høsten 2015: Kalde klare perioder (lyseblått) rundt 20.november, midt i desember og i romjula. Se også at det regner heftig julaften-første juledag og nyttårsaften.
Det skal mye til at det blir bra vær i jula, men en kan alltids håpe, og i år er i det minste "bølgene" i fase med adventskalenderen...
