Hvordan kan jeg fortøye i flytebrygge for stiv kuling/ storm?

[Grand Banks jr]

Enn så enkelt det høres ut, så lurer jeg på dette. Har jo lang båterfaring, men ikke så mye fra slikt vær og i denne båthavnen med denne båten.

 

Jeg tok en runde i havna i dag og så på ulike båter etter at jeg hadde fortøyd min mye bedre. Har noen betraktninger lenger ned. 

 

Status i dag:

I dag blåser det stiv kuling sørøst med kast hos oss. De fleste andre vindretninger gir god le hos oss, men øst til sørøst kommer rett inn i havna. I tillegg settes vannet i veldig bevegelse hos oss, slik at både brygger og båter ligger og "jobber". Båtene "kastes" forover og bakover. Enten av bevegelse i vannet, eller ved at det faktisk er bryggen som beveger seg. Tror det første.

 

Jeg har en 26" med veldig vindfang, men med grei dyp kjøl. (Neptim 8000) Normalt ligger den veldig stille selv om andre båter "jobber" i fortøyningene i vind. Men i dag tidlig morges jobbet den også veldig, samt at to av rykkdemperne var røket. Begge på "vindsiden". Vinden kom bakfra på babord side. Ganske 45 gr på båten. Se lilla pil. 

 

Som standard fortøyning har jeg fire tau med rykkdempere av gummi. Da går tauene slik som de blå på venstre side. Jeg har normalt sett ganske stram fortøyning, for å hindre at båten "jobber" mye i fortøyningene.

 

 

Nå i dag la jeg på de røde tauene også. Jeg la parallelle tau til de blå i front for å avlaste de som var der, samt ha reserve. 

Jeg la et tau på babord side for å avlaste utstikkeren på styrbord side (fenderne var nesten klemt flate i vindkastene), samt hindre masse vandring. (Jeg har puller litt bakenfor midten.) Spring monterte jeg ikke da det ikke er noen naturlige festepunkter for disse uten at det gnager mye på båten. De rød tauene i front gjorde at den jaget mindre. 

Hvordan bør jeg fortøye?

 

- Hvor stramt bør den ligge?

Jeg har alltid tenkt at stramt er bra, men i dag observerte jeg at de båtene som hadde god plass (f.eks en Elwaro 9000 i en 3,5 meters plass) jaget mindre enn de som ligger trangere. Den hadde bare 4 tau, og rimelig slakke også. (se illustrasjon på høyre side.) Men det var ikke konsekvent over alt. 

 

Jeg observerte også f.eks en Nidelv 24 som hadde god plass, men det ble slengte frem og tilbake. Samme med en trebåt (åpen sørlandssjekte) som virkelig ble kastet frem og tilbake i båsen sin. De båtene som nesten ikke beveget seg var 16-20 fots helplanere med påhengs. 

 

Er det bare lokale variasjoner av hvor vannet beveger seg mye, eller kan det bare være at en båt med planende skrog påvirkes mindre av bevegelse i vannet? - og at det på en slik dag er vannet som i større grad flytter på båtene enn vinden?

 

 

 

[Grand Banks jr]

Fra i dag morges:

 

[Ida Marie III]

Bølge frekvens i sjøen i forhold til størrelse på skrog, kan gi forandringer fra båt til båt..

Derfor ligger noen roligere en andre..

Men jeg ville hatt en "brest eller spring" på siden om jeg var deg, lengre tau kan gi mindre rykk..

Redigert 30.September.2017 av Ida Marie III (see edit history)

[Grand Banks jr]

Ville du hatt stramt tauverk, eller god slakk? 

[Ida Marie III]

Grand Banks jr skrev 15 minutter siden:

Ville du hatt stramt tauverk, eller god slakk? 

 

PÅ flytebrygge stramt, men lengre tau på sidene,  fra midtskips og aktover eller forover..

[shipahoy]

Enig med @Ida Marie III. Har samme standardfortøyning som deg, meg bruker spring i tillegg hvis det er fare for storm.

Bruker denne typen rykkdempere:

Redigert 30.September.2017 av shipahoy (see edit history)

[Grand Banks jr]

Det er samme som jeg har brukt. De har røket over. Men ikke på midten. Har ikke fått sett på detaljene ennå.

 

Legger dere springet fra akter og bakover da, eller fra kryssholt fremme og bakover. Fra midtskips kan jeg kun strekke fremover. Utstikker er kortere enn båten. Stopper bare en liten meter bak midtre puller. 

 

Kan legge spring fra akter og frem til bryggekant.

 

 

De største kreftene er når båten glir fremover mot brygga.

Redigert 30.September.2017 av Grand Banks jr (see edit history)

[nordan family 27]

Forsheda rykkdempere? Stor forskjell på demperne. 

[Gullfisk]

Jeg ville lagt spring begge veier. Altså fra foran på båt, til bak på brygge, og bak på båt, til foran på brygge. Spring fra midt på båt synes jeg ikke roer så mye, da det ofte blir et svingpunkt. Må godt foran eller aktenfor midtskips.

[nordan family 27]

har alltid 6 fortøyninger selv. Mye glemt er ufarlige (som ikke kan dkade båten) lodd i fenderne. Mange eksempler på at vinden blåser opp fenderne, som fort havner på andre siden av utriggern eller ikke kommer ned i mellom igjen. Kan være en kanne eller flaske som ligger i vannet med tråd til fenderen.

[Roger jo]

 

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

https://www.marineshop.no/fortøyning/fortøyningsfjær/forsheda-no-2-109515-p0000104497

 

Fortøy båten slik at den med  " stramme foreøyninger "(strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

 

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

 

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

 

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

 

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

 

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

 

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

 

http://www.atlantica.se/sakerhet-stoldskydd/sakerhetsguiden/

 

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

 

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

 

 

Har studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

 

og slik

Redigert 30.September.2017 av Roger jo (see edit history)

[-morten-]

Du mangler det viktigste for å ta rykk og uønsket bevegelse!! Spring!  Man må ikke ha for stramme tau. Rykkdempere av sikkelig kvalitet om du har en tung båt og utsatt havn!   Følg tegningen til Roger jo!

selv om deplasementsbåter "synes" å ligge mer i ro, så er det større belastning når det først er bevegelser, og bevegelsene er lengre og tregere, enn hos planende båter som flyter lettere i vannet. men lengre vektarm og større kraft

[Grand Banks jr]

Takker

 

I mitt tilfelle kan jeg ikke følge tegningen. Det er ikke lang nok utstikker til at jeg kan legge aktergående spring fra puller i midten (som er plassert lenger bak på min båt).

 

Men jeg skal montere opp fremovergående spring i alle fall. Får lage ny illustrasjon når jeg er foran dataen igjen. 

[jotto]

Hva gjør man om man har utrigger bare på én side? Da har man jo ingen fortøyning på motsatt side som hindrer båten i å mose fenderne flate, eller enda verre; at fenderne spretter over utriggeren slik at båten blir liggende og dunke ubeskyttet mot den.

[alphaman]

Bruk lodder på to av tauene så ligger båten rolig

[LALUNA II]

http://www.internettforlaget.no/kystnavigasjon/bfpr/fig6/11.swf

[Hakkannen]

jotto skrev for 2 timer siden:

Hva gjør man om man har utrigger bare på én side? Da har man jo ingen fortøyning på motsatt side som hindrer båten i å mose fenderne flate, eller enda verre; at fenderne spretter over utriggeren

 

Lå lignende slik tidligere, longside mot en liten flytebrygge (seilbåt på 44'). For min del fungerte det da best med relativt stramme spring, men slakke brest (rykkdempere på alle tau) og å vekte ned fenderne med metallskrot jeg bant fast i tau en halvmeter under fendrene. Da holdt de seg nede og båten lå noenlunde greit. Ikke en ideell situasjon å ligge slik ved pålandsvind, men med godt nedtyngede fendere med nok luft i overlevde jo skuta sånn sett

 

Nå ligger jeg mellom to 12m utriggere og erfarer det beste for min del er å fortøye ganske stramt med rykkdempere, både for brest og spring. Når det ikke blåser er det kun en svak bue på tauene, litt mer på springene siden de er lengre, men likevel. Da ligger båten fint sentrert i båsen. Hvis det blåser opp er det rykkdemperne som tar seg av bevegelsene, noe som for min del gir langt roligere bevegelser enn å fortøye med mer slakk på fortøyningene. En annen fordel med fortøyninger uten så mye slakk er at fendrene kun trengs når det blåser mye, ellers ligger skroget godt klar av utriggerne. For min del fendrer jeg kun når jeg skal inn og ut av båsen + når det er meldt mer enn stiv kuling. Så mattes ikke gelcoaten ned like raskt som tidligere da fendrene lå og gnikket kontinuerlig.

 

Med slakk får båten god fart i de verste vindråsene og belastningen/slitasjen på tauverket blir større. Da jeg kjøpte meg bås  for 5-6 år siden fortøyde jeg med relativt slakke fortøyninger, slik jeg alltid har gjort (har kun hatt longside plasser tidligere, for nåværende og tidligere båter). Erfarer at tauene varer merkbart lengre nå som båten ligger "stramt". Første året i bås slet ut helt nye tau i løpet av en vinter, mens nå skal jeg i gang med tredje vintersesong med fortøyningene jeg kjøpte nye høsten 2015.

Redigert 30.September.2017 av Hakkannen (see edit history)

[Arne Henriksen]

Ut fra filmen du har lagt ut, er det nå ikke rart båten ligger urolig.
Ganske mye drag og brygga fyker jo fra side til side så samme hvordan du fortøyer må du nok regne med endel rykk...

[Grand Banks jr]

Fikk lagt opp to spring nå, med gode rykkdempere av gummi. Festet de langt akter, men det er der pullerne er. La tauet rundt 3 ganger så de har litt lengde å gå på. Byttet også rykkdemperne foran. Strammet opp så tauene var stort sett stramme (men ikke gummien dratt).

 

Resultatet var at båten roet seg vesentlig i båsen. Det var mindre bevegelse i vannet enn på videoen, men før og etter spring og nye rykkdempere er stoooor. 

 

Takk :-)

[rogeri]

Her i nord er, til tross for stor forskjell på flo og fjære, er bakfortøyning et must på tyngre fritidsbåter. Med bakfortøyning menes feste til grunnfar (tung bunnkjetting)som ligger parallelt med hovedbryggen, gjerne med daumann for å oppnå fin finkel i forhold til dybden. Dette vil avlaste utriggerne og er også med og demper bevegelsen i selve hovedbryggen. I tillegg også spring på sidene.

[Marius Engel]

Jeg bruker denne tråden.
 

 

Jeg ligger inntil betongflytebrygge med liten båt, med siden av båten langs bryggen. (19 fots RIB i dag, 14 fots båt om en ukes tid).

 

I dag har jeg fendere langs bryggekanten, og en blåse ved baugen på båten. Båten er festet ved hjelp av ett tau skrått framover, og ett tau skrått bakover. I endene på tauene som er permanent festet i bryggen har jeg karabinkroker. Jeg klipser fast båten i karabinkrokene når jeg legger til. I stygt vær kommer viden mot baugen av båten, og store bølger kan komme inn. Båten jager opp og ned lags bryggen og går nesten opp på bryggekanten i skikkelig uvær, men jeg har klart å ordne det ganske greit med fendere og blåse.

 

Jeg tenker at jeg har lyst til å legge ut en ile, slik jeg jeg holder båten litt ut fra bryggen. Opplegget bør være slik at jeg bare klipser båten fast i karabinkroker når jeg fortøyer. Noen som har noen tips til hvordan det kan gjøres enklest mulig? Det er ca. 3-5 meter dypt ved bryggen, og jeg er dykker.
 

Utfordringen er at flytebryggen kan bevege seg litt i kraftig vind, og det er jo forskjell på flo og fjære, såklart.

 

Eller er det rett og slett best å gjøre som jeg gjør i dag? Fendre godt og ha to tau i bryggen?

Redigert 1.Oktober.2019 av Marius Engel (see edit history)

[Ida Marie III]

Marius Engel skrev 40 minutter siden:

Jeg bruker denne tråden.
 

 

Jeg ligger inntil betongflytebrygge med liten båt, med siden av båten langs bryggen. (19 fots RIB i dag, 14 fots båt om en ukes tid).

 

I dag har jeg fendere langs bryggekanten, og en blåse ved baugen på båten. Båten er festet ved hjelp av ett tau skrått framover, og ett tau skrått bakover. I endene på tauene som er permanent festet i bryggen har jeg karabinkroker. Jeg klipser fast båten i karabinkrokene når jeg legger til. I stygt vær kommer viden mot baugen av båten, og store bølger kan komme inn. Båten jager opp og ned lags bryggen og går nesten opp på bryggekanten i skikkelig uvær, men jeg har klart å ordne det ganske greit med fendere og blåse.

 

Jeg tenker at jeg har lyst til å legge ut en ile, slik jeg jeg holder båten litt ut fra bryggen. Opplegget bør være slik at jeg bare klipser båten fast i karabinkroker når jeg fortøyer. Noen som har noen tips til hvordan det kan gjøres enklest mulig? Det er ca. 3-5 meter dypt ved bryggen, og jeg er dykker.
 

Utfordringen er at flytebryggen kan bevege seg litt i kraftig vind, og det er jo forskjell på flo og fjære, såklart.

 

Eller er det rett og slett best å gjøre som jeg gjør i dag? Fendre godt og ha to tau i bryggen?

Kommer litt an på hvor værutsatt du ligger, og hvor store bølger der kan bli...om du er redd for at båten nærmest kan kastes opp på bryggen, punktere fendere osv...ville jeg lagt ut en slik ile du nevner, om det bare er rykkingen du vil til livs, ville jeg bare lagt slik du ligger...

Det skader heller ikke med flere en 2 tau...?

[index]

Jeg ville uansett ha fjernet de karabinkrokene. Slike svikter som regel når det passer som dårligst...

[Grand Banks jr]

Karabinkroker er lettvint på fine sommerdager, men jeg ville i det minste hatt skikkelige og dyre karabinkroker som er påtrykt vekt/ tålegrense. Er ikke få av disse som har gitt seg ved høststormer...

 

Hva er tidevannsforskjellen der du har båten?

[Jacop]

Roger jo skrev On 30.9.2017 at 15.13:

 

Slik fortøyer du til bommer på  flytebrygger.

   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

https://www.marineshop.no/fortøyning/fortøyningsfjær/forsheda-no-2-109515-p0000104497

 

Fortøy båten slik at den med  " stramme foreøyninger "(strekkavlastere ikke belastet) ligger ca 40cm fra bryggen og

 

15-20cm mellom bommene og båten på begge sider.

 

På værutsatte steder skal det være min. 25cm. Mellom bommen og båten på begge sider.

 

Bruk altid spring og strekkavlastere for å oppnå en fleksibel fortøyning.

 

Valgfritt spring i fra ytterenden på bommen til fortøyningsfeste midt på båten, eller fra baugen på båten og til fortøyningsfeste midt på bommen, eller en kombinasjon av begge varianter.

 

FORTØY  FOR  STORM…  for den kommer.

 

SJEKK ALTID BÅTENS  FORTØYNINGER  FØR  VARSLET UVÆR,  UNDER UVÆRET   OG ETTER  AT  UVÆRET ER OVER.

 

BRUK ALLTID GUMMI STREKKAVLASTERE PÅ ALLE TAU!    IKKE STÅLFJÆRER..   Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

 

Bruk tilstrekklig antall fendere på hver side av båten. Enten løse fendere hengende i fra båten eller faste fendere montert på utliggerene.

 

Luftventilen skal være vendt nedover. Den kan “skytes” løs når fenderen presses mellom  båt og utligger, eller når den er mellom to båter.

 

Det  anbefales ikke å benytte sjakler i enden av fortøyningstauet for innfestingen i utliggerene.

 

Sjaklene skader overflatebehandlongen på stålet og fører til rustdannelser over tid.

 

Bruk tauverk som samsvarer med båtens vekt .  Tauverk i Polyestersilke. sakset herfra.

 

http://www.atlantica.se/sakerhet-stoldskydd/sakerhetsguiden/

 

Båtvekt   0,5 tonn  10 mm..  1,0 tonn 12mm.. 2,0 tonn 14 mm

 

3,0 tonn 16 mm..  4,0 tonn 18 mm.. 6,0 tonn 20 mm.. 8,0 tonn 22 mm

 

 Båtlengde Max 20% på utsiden av utstikkerens lengde.

 

 

Har studert  planen til Norske Bryggeprodusenters Forening og sakset mye derfra.

 

og slik

I min bås er det stortsett bare 4tonns lastestropper som brukes til fortøyning og et spectra til spring. Dette har holdt godt i 2 år. Hva er egentlig den store hensikten med dette gummi avlastning? Er det for taugverket eller er det for pollert sindel?