Hvordan kan jeg fortøye i flytebrygge for stiv kuling/ storm?

[Marius Engel]

Ang. karabinkroker. Jeg bruker godt dimensjonerte rustfrie karabinkroker. Båten veier 150 kilo, bruddstyken er på ca 20

ganger båtens vekt, de ryker aldri. Jeg har brukt karabinere med bøyle som lukkemekanisme, i stedet for fjærbelastet mekanisme, men jeg vurderer å sette på skrukarabinere i stedet. Taulengdene blir på denne måten perfekt hver gang, det går raskere og jeg slipper å ha unødvendig tauverk liggende i båten.

 

Jeg ligger ikke i bås, det er ikke båser på flytebryggen.

 

Tidevannsforskjellen på vestlandet, opptil 1,5 meter kanskje?

 

Utfordringen med ile som trekker båten litt ut fra flytebryggen er nettopp det at dybden ikke er allverden, 3-5 meter, tidevannet, og ar bryggen flytter seg en del i sterk vind.

 

Jeg ser for meg at ilen må ligge langt fra bryggen for å få nok slakk å gå på, og det må være en dødmann eller kjetting som tar opp slakken når bryggen beveger seg? Tauet til ilen kan ikke være for stramt heller, slik at det holder igjen bryggen eller drar ned båten ved springflo.

 

Vet ikke, håpet kanskje at noen hadde vert borti slike løsninger før. Ellers blir der bare å fendre godt som jeg har gjort disse årene...

[Roger jo]

Jacop skrev for 2 timer siden:

I min bås er det stortsett bare 4tonns lastestropper som brukes til fortøyning og et spectra til spring. Dette har holdt godt i 2 år. Hva er egentlig den store hensikten med dette gummi avlastning? Er det for taugverket eller er det for pollert sindel? 

Høres ut som det er havblikk hele året i din havn, hvis ingen har strekkavlastere .

Ved sjøgang blir det kraftige rykk i fortøyningene, noe som vil gi økt slitasje på uteliggere og  noen får skader på hallegatt og pullere.

Merkelig hvis det ikke står i havnereglemange at det skal brukes strekkavlastere .

 

 Forshead  nr.3 eller 4 er bra dempere.

https://www.marineshop.no/fortøyning/fortøyningsfjær/forsheda-no-2-109515-p0000104497

 

 

Redigert 1.Oktober.2019 av Roger jo (see edit history)

[Hakkannen]

Jacop skrev for 1 time siden:

Hva er egentlig den store hensikten med dette gummi avlastning? Er det for taugverket eller er det for pollert sindel? 

 

En kombinasjon. Hvis båten din ligger veldig lunt til bak god molo kan fortøyning uten rykkdempere fungere også en tid, men med en gang det er fare for bølger eller båten er slik at kraftige vindkast får tak og rykker i båten vil det bli stressbelastninger på både tauverk og kryssholt/pullere.

 

Derfor er den ideelle fortøyning i bås på flytebrygge oftest (relativt) stramme fortøyninger med rykkdempere. Ved bølger og vindkast tar rykkdemperne opp bevegelsene, og ved stramme fortøyninger rekker ikke båten å «ta fart» fra den ene til den andre siden i båsen.

 

Ser i havna det jeg ligger at det fortøyes veldig forskjellig. Nå har det blitt lagt en steinmolo som skjermer bedre mot bølger enn (den elendige) bølgedemperen som var tidligere, så generelt bedre forhold nå enn før heldigvis. Likevel kan man se at de båtene som ligger med slakke fortøyninger, gjerne i tillegg uten skikkelige rykkdempere, jager veldig i båsen når det står på litt. Det har blitt rykket av kryssholt i vinterstormene hos enkelte. Stort sett holder tauverket så lenge det er skikkelig dimensjonert, men det kan slites raskere uten rykkdempere, så følger man ikke med på tilstanden kan man risikere at også dette er i fare for å ryke under en storm. Da løper pengene fort for å si det slik.

Redigert 1.Oktober.2019 av Hakkannen (see edit history)

[LALUNA II]

Laststropper er IKKE bra de er ikke elastiske og ved dårlig vær vil noe ryke enten på utliggere eller på båten da all kraft går direkte i fester

[index]

Marius Engel skrev for 13 timer siden:

Ang. karabinkroker. Jeg bruker godt dimensjonerte rustfrie karabinkroker. Båten veier 150 kilo, bruddstyken er på ca 20

ganger båtens vekt, de ryker aldri. Jeg har brukt karabinere med bøyle som lukkemekanisme, i stedet for fjærbelastet mekanisme, men jeg vurderer å sette på skrukarabinere i stedet. Taulengdene blir på denne måten perfekt hver gang, det går raskere og jeg slipper å ha unødvendig tauverk liggende i båten.

 

Du fikser akkurat samme med spleisede løkker på tauverket. Og da slipper du en usikkerhetsfaktor.

 

Kan også anbefale spring begge veier, da vil båten holde seg litt fra brygga til vanlig. Men det blir mer tau å styre med da.

[kalle_08]

Bruke bøyler/pisk for å holde litt ut? Vet ikke hvor mye det hjelper i storm... 

https://images.app.goo.gl/S6MV6QjxtcRfm3uHA

[Solseng]

Marius Engel skrev for 20 timer siden:

Ang. karabinkroker. Jeg bruker godt dimensjonerte rustfrie karabinkroker. Båten veier 150 kilo, bruddstyken er på ca 20

ganger båtens vekt, de ryker aldri. Jeg har brukt karabinere med bøyle som lukkemekanisme, i stedet for fjærbelastet mekanisme, men jeg vurderer å sette på skrukarabinere i stedet. Taulengdene blir på denne måten perfekt hver gang, det går raskere og jeg slipper å ha unødvendig tauverk liggende i båten.

 

Jeg ligger ikke i bås, det er ikke båser på flytebryggen.

 

Tidevannsforskjellen på vestlandet, opptil 1,5 meter kanskje?

 

Utfordringen med ile som trekker båten litt ut fra flytebryggen er nettopp det at dybden ikke er allverden, 3-5 meter, tidevannet, og ar bryggen flytter seg en del i sterk vind.

 

Jeg ser for meg at ilen må ligge langt fra bryggen for å få nok slakk å gå på, og det må være en dødmann eller kjetting som tar opp slakken når bryggen beveger seg? Tauet til ilen kan ikke være for stramt heller, slik at det holder igjen bryggen eller drar ned båten ved springflo.

 

Vet ikke, håpet kanskje at noen hadde vert borti slike løsninger før. Ellers blir der bare å fendre godt som jeg har gjort disse årene...

Jeg bruker forsåvidt en lignende løsning da båten ligger longside kai og er litt utsatt for vind/bølger. I tillegg til at man kan benytte daumann på tau mellom blåse og båt, så vil også en passe stor blåse fungere som rykkdemper med sin oppdrift. Har du plass til moring, så er det en god løsning.

[Marius Engel]

Solseng skrev 24 minutter siden:

Jeg bruker forsåvidt en lignende løsning da båten ligger longside kai og er litt utsatt for vind/bølger. I tillegg til at man kan benytte daumann på tau mellom blåse og båt, så vil også en passe stor blåse fungere som rykkdemper med sin oppdrift. Har du plass til moring, så er det en god løsning.

 

Akkurat noe slikt jeg så for meg ja ?

 

Jeg hadde tenkt å feste fortøyning rett ut i ilen, men med en blåse i toppen, og daumann i mellom, vil man få mye fleksibilitet i lengden på tauene ved bevegelse.

[Solseng]

Jeg glemte å nevne det, men hos meg vil denne måten å fortøye på bidra til at båten dras lenger ut fra kai når det blåser rett på (gitt at det er litt slakk på fortøyingen mot brygge og litt plass bak båten). Ved å leke litt med vinkler og avstand får man en god fortøying som både fjærer/rykkdempes av blåse samt holder båten godt klar av kai/brygge. Legger man i tillegg ut et spring med rykkdemping fremover når det blåser, får man god fordeling av kreftene som er i sving.

Redigert 2.Oktober.2019 av Solseng (see edit history)

[Marius Engel]

index skrev for 9 timer siden:

 

Du fikser akkurat samme med spleisede løkker på tauverket. Og da slipper du en usikkerhetsfaktor.

 

Kan også anbefale spring begge veier, da vil båten holde seg litt fra brygga til vanlig. Men det blir mer tau å styre med da.

Hvordan kan jeg legge båten inntil, og hekte på spleisede løkker? Jeg har to steder å feste båten: 1: i ringen foran

2: i taubøyler bak på akterspeilet.

 

Båten er utstyrt uten taufester og andre ting som hekter seg fast når man lar garnet gli over ripen.

 

Sånn jeg ser det, er det ingen usikkerhetsfaktor, de har holdt en mye større og tyngre båt i mange år.

 

Spring er nok ikke dumt. Jeg fester springene i samme krokene, så kan jeg bare klipse de på slik jeg har pleid å gjøre. Men den på aktersiden får jeg nok ikke langt nok fram til å kalle ett ordentlig spring. Men nå blåser det kun mot baugen på båten.

[index]

Nei, uten kryssholt blir det vanskelig. 

 

Om det ikke blir en full spring så har du uansett retningen. Og det burde hjelpe. Bare pass på at de ikke er for stramme.

 

  

 

 

[aileenll]

Sett på spring i tillegg!

+

Springene hindrer rotasjon og gir mindre belastning på bøya!

[Marius Engel]

Ser noen nevner spring, som at dette er utelukkende positivt.

 

Hvis man ligger langs ved brygge (uten ekstra bøye som det snakkes om her), så anbefaler redningsselskapet å kutte ut spring hvis det er mye sjø ved brygga. Det er for å la båten bevege seg bedre uten å rykke så mye i springene:

 

[index]

Kommer vel litt an på båten. Min er så rund at den ligger dårlig uten spring.

 

Om du skal til med ile ville jeg ha sløyfet blåsa og heller hatt daumann og latt tauet gå inn til brygga. Da kan du feste iletauet til båten ved behov, og det ligger ikke I veien for deg eller andre ellers.

[Marius Engel]

Godt forslag det også :) 

 

Jeg tror jeg prøver meg med bare tau og fendere først, kanskje jeg får det så bra til at jeg kan klare meg uten ile.

[aileenll]

cunningham skrev On 3.7.2019 at 8.51:

Jeg har Gofree wifi og ellers alt utstyr fra B&G ( med zeus2) koblet sammen fra Hanse/verft(2017) og dette funker greit mot Link app på iPad/iPhone. 

Jeg ønsker å   montere og koble til et fremmoverpekende 3djeparts utendørs wifi web kamera 2 m oppe på masten slik at jeg kan se hva som er fremover på min iPad når jeg er i nede i salongen på lange transportetapper. 

 Jeg lurer på om Gofree enheten også fungerer som en vanlig trådløs router for å koble dette, eller om jeg må ha en vanlig trådløs ( eks type d-link) router i tillegg ? 

 

Herr Mø skrev On 28.7.2019 at 16.50:

Så siden min er fra 1969 (ifølge selger) så kan det være en av "prøvebåtene"? Tenker da med tanke på at det ikke er noe ID plate på båten

 

Sjeldenutpå skrev On 31.7.2019 at 13.26:

Bøyestikk

 

Mouche skrev On 18.7.2019 at 14.11:

Jeg lurte litt på hvordan selger kom frem til akkurat den prisen?

 

enslagsgjest skrev On 17.8.2019 at 20.59:

https://www.tu.no/artikler/101-ar-har-gatt-siden-ambition-ble-sjosatt-na-har-seilbaten-fatt-elmotor-og-skjult-teknologi/471674

 

aileenll skrev for 22 timer siden:

Sett på spring i tillegg!

+

Springene hindrer rotasjon og gir mindre belastning på bøya!

Jeg hadde en 32' dorry liggende ved brygga med spring  for og aktertrosse og bøye til moring på utsiden. Fikk så en skilsø 950 som lå på samme måten.  Hadde aldrig problem med rykk i Springene, det jevnet bøya ut!

[Jacop]

LALUNA II skrev On 2.10.2019 at 10.41:

Laststropper er IKKE bra de er ikke elastiske og ved dårlig vær vil noe ryke enten på utliggere eller på båten da all kraft går direkte i fester

Det gikk greit når vi hadde kast på opptil 44ms her forleden ? ble slakke tramper høvelig fort da båten drog med seg flere utliggere.. Krefter i sving! Ligger nå på vinterplassen så det er greit nå (:

[Grand Banks jr]

Var det konstant vind eller kast?

 

Mulig du hadde spart utriggerne dersom du hadde hatt rykkavlastere?

[ivar]

Marius Engel skrev On 3.10.2019 at 10.48:

Ser noen nevner spring, som at dette er utelukkende positivt.

 

Hvis man ligger langs ved brygge (uten ekstra bøye som det snakkes om her), så anbefaler redningsselskapet å kutte ut spring hvis det er mye sjø ved brygga. Det er for å la båten bevege seg bedre uten å rykke så mye i springene:

 

Min erfaring er at båten ligger absolutt penest i sjøgang om det er springene som tar mest belastning.  Men da må de være lengre enn det som ble vist i videoen - helst en hel båtlengde