Edit History

Disse gamle semidieslene har gjerne ikke så mye hestekrefter på papiret, men de har et dreiemoment av en annen verden (stort motorvolum og tungt svinghjul).

Selv om de ofte har blitt oppgitt som motorer med relativt lav effekt har målinger/sammenligninger i ettertid vist at flere av dem var langt kraftigere enn oppgitt. Motormekanikeren ved Engøyholmen (Stavanger) uttrykte seg om dette da vi hadde en diskusjon om disse gamle motorene versus mer moderne konstruksjoner. Han har drevet med båt- og skipsmotorer hele livet, jobbet blant annet flere år ved Bjørnevik slipp på Hundvåg før han begynte på Engøyholmen. Så jeg ser på ham som en med god faglig tyngde om emnet. Vi snakket om den lokale byferja Hundvaag-l og hvor stor motor som måtte til om man hadde blitt nødt å skifte ut den gamle som har stått i siden skøyta var ny i 1939 (Wichmann type K, såkalt tungbygd 50-hester som senere oppgitt som 50-100hk). Han mente Hundvaag-l med sine 53 fot (og ikke direkte linjelekre skrog under vannlinja) ville trenge en motor på nærmere 300hk, kanskje mer, for å holde samme fart som nå. 

Bestefaren min jobbet så og si hele sitt arbeidsliv ved Wichmann og fortalte mye om disse motorene. Enkelte av de store norske motorprodusentene fikk før krigen i oppdrag fra øverste hold å konstruere og produsere gitte motorstørrelser til båter og fartøy. Såvidt jeg har forstått ble disse oppdragene/retningslinjene styrt fra oven for å sikre tilstrekkelig produksjon av de ulike motorstørrelsene som trengtes og for at fabrikantene ikke skulle utkonkurrere hverandre. Wichmann skulle lage en motor på 50hk. De hadde en testjigg der på Rubbestadneset der de benket motorene de konstruerte. Denne hadde en vertikal aksling med vekter som slyngtes mer og mer ut etter hvert som turtallet steg. Slik kunne de anslå de forskjellige motorenes effekt ved å se hvor høyt de klarte løfte vektene. Da de gjennomførte den første skikkelige testen av dette som skulle bli Wichmann 50 type K ble disse vektene slynget i veggen. Da hadde Haldorsen (sjefen) kommet ut fra kontoret og sagt; "Da kan me trygt kalla femti hest!" ("Da" = "det" på bømlamål). Og slik ble det, motoren sprengte testjiggen, men likevel ble den akkurat som bestilt; 50 hestekrefter  

Så motoreffekten på gamle semidiesler kan i flere tilfeller tas med en stor klype salt 

Disse gamle semidieslene har gjerne ikke så mye hestekrefter på papiret, men de har et dreiemoment av en annen verden (stort motorvolum og tungt svinghjul).

Selv om de ofte har blitt oppgitt som motorer med relativt lav effekt har målinger/sammenligninger i ettertid vist at flere av dem var langt kraftigere enn oppgitt. Motormekanikeren ved Engøyholmen (Stavanger) uttrykte seg om dette da vi hadde en diskusjon om disse gamle motorene versus mer moderne konstruksjoner. Han har drevet med båt- og skipsmotorer hele livet, jobbet blant annet flere år ved Bjørnevik slipp på Hundvåg før han begynte på Engøyholmen. Så jeg ser på ham som en med god faglig tyngde om emnet. Vi snakket om den lokale byferja Hundvaag-l og hvor stor motor som måtte til om man hadde blitt nødt å skifte ut den gamle som har stått i siden skøyta var ny i 1939 (Wichmann type K, såkalt tungbygd 50-hester som senere oppgitt som 50-100hk). Han mente Hundvaag-l med sine 53 fot (og ikke direkte linjelekre skrog under vannlinja) ville trenge en motor på nærmere 300hk, kanskje mer, for å holde samme fart som nå. 

Bestefaren min jobbet så og si hele sitt arbeidsliv ved Wichmann og fortalte mye om disse motorene. Enkelte av de store norske motorprodusentene fikk før krigen i oppdrag fra øverste hold å konstruere og produsere gitte motorstørrelser til båter og fartøy. Såvidt jeg har forstått ble disse oppdragene/retningslinjene styrt fra oven for å sikre tilstrekkelig produksjon av de ulike motorstørrelsene som trengtes og for at fabrikantene ikke skulle utkonkurrere hverandre. Wichmann skulle lage en motor på 50hk. De hadde en testjigg der på Rubbestadneset der de benket motorene de konstruerte. Denne hadde en vertikal aksling med vekter som slyngtes mer og mer ut etter hvert som turtallet steg. Slik kunne de anslå de forskjellige motorenes effekt ved å se hvor høyt de klarte løfte vektene. Da de gjennomførte den første skikkelige testen av dette som skulle bli Wichmann 50 type K ble disse vektene slynget i veggen. Da hadde Haldorsen (sjefen) kommet ut fra kontoret og sagt; "Da kan me trygt kalla femti hest!" ("Da" = "det" på bømlamål). Og slik ble det, motoren sprengte testjiggen, men likevel ble den akkurat som bestilt; 50 hestekrefter  

Så: motoreffekten på gamle semidiesler kan i flere tilfeller tas med en stor klype salt