Tom Rør
Alt er som det skal Zitt. Vi er forsiktige med det vi låner ??
Vi gikk som sagt i regnvær og noe vind i dag, og kom fram til Peenemünde etter drøyt fire timer. Ble kalt opp av en båt som lå og passet på rundt en av de mange lekterme som mudret. Jeg måtte holde meg 500 m fra disse. Det var egentlig ikke mulig, for jeg hadde kurs i mellom to stk., og de lå ikke 1000 m fra hverandre. Jeg spurte om jeg skulle gå rundt "heile driden", men han sa at jeg bare skulle gå bak ham og forbi.
Da vi ankom Peenemünde, ble min frykt for full havn gjort til skamme, da det var mange ledige plasser i denne lille havna.
Vi møtte også den tyskeren i form av Hafenmeisteren, som vi som ikke kan tysk frykter å møte. Han sa tydelig fra at han kunne "keine english". Vi måtte også vente til han hadde røkt opp sigaretten sin, og det var ca en halv en?
Det ble noget kleint, med en hafenmeister som snakket i vei, og vi som prøvde å forstå noe av det han sa. Men han var blid, så helt for ille ble det ikke.
Denne plassen er jo ikke helt ubetydelig rent historisk, da tyskerne hadde sitt rakettprogram her. Det skulle i utgangspunktet være for å kunne sende raketter opp i rommet så vidt jeg forsto, men ble jo et program for å utvikle langdistanseraketter for naziregimet.V2 raketten.
Det var jo også et stort kraftverk her, og det må ha jobbet enormt med folk her da dette anlegget var på topp.
Det ligger også en gammel russisk u-båt her, og den er også et museum. Et annet krigsskip på andre siden av bukta her er også museum, men det besøkte vi ikke.
Det blir mye å formidle, og det er vrient å få ordentlige bilder med telefonen inne i et kraftverk f.eks. For ikke å snakke om inne i en u-båt full av folk.
Lokføreren hadde det litt enkelt dengang
Hvis den alarmen gikk var det bare å løpe