Hvordan får jeg skøyta tett??

[Colin Archer 1903]

Jeg er nå den lykkelige eier av en 44' Colin Archer (ja den er orginal) fra 1903. Båten har derimot stått på land en tre års periode for restaurering, og er derfor godt tørr. Enkelte steder i skutebunnen er det små sprekker mellom bordgangene. (ikke mer enn maks en millimeter).

Jeg ser også at dekket er fryktelig tørt, (teak) og at det er litt glipe i noen av natingene. Dekket er ikke lakket.

 

Mitt spørsmål er som følger:

Hva gjør jeg med båten før sjøsetting. Er litt fukting med vannslangen ok, og deretter låre den på sjøen, og holde den i stroppene mens man lenser som pokker og la den trutne? Evt tar dette timesvis?

 

Videre lurer jeg på hva jeg skal gjøre med dekket. Ønsker å ha det ulakkert, og vurderer skrubbing med grønnsåpe, owatrol med mye terpentin og en eller annen slags olje.

 

 

Håper på mange gode tips!

 

mvh

[index]

Har hørt at mange med trebåt bruker en slik fem liters pumpekanne som benyttes til ugressmiddel m.m., fyller denne med owatrol olje og sprøyter skroget fra innsiden med dette. I tillegg til å beskytte treverket så vil nok sikkert dette medføre en viss trutning skulle man tro etterhvert som treverket mettes. I tillegg så gir det skikkelig god lukt ombord .

 

Uansett så må et slikt klenodium fra 1903 behandles med respekt, så en telefon til et av våre fartøyvernsentre hadde sikkert vært en god ide. Regner med at de vet nøyaktig hva som bør gjøres med en slik unik båt før sjøsetting.

[M/S Bastard]

Hei og velkommen!

 

Teak har jeg ikke noe greie på så det svarer jeg ikke på!

Men nating av dekk bør kanskje gjøres på nytt!

 

Ang. skroget, er det drevet på nytt?

 

Det du kan gjøre for og fremskynde trutning på land er og sette noen hagespredere under båten!

Men det er vel kanskje ikke så lurt i disse tørketider da det er vannings restriksjoner!

 

Hvis ikke sprekkene er så store kan du gå over og kline fett (grease) i mellom alle bordganger!

Ikke spar på fettet!

Fettet tyter ut når båten trutner!

 

Sørg for og ha rikelig med pumper, lån gjerne et par skikkelige pumper av brannvesenet!

En trebåt tar inn veeeldig mye vann og da kommer vanlige pumper til kort!

 

Alternativet er og dreve undervannskroget på nytt før du sjøsetter, dette er jo en skikkelig jobb da.

Skroget vil uansett trutne ganske rask nå som det er så varmt i vannet!

Regn med og sitte vakt første døgnet, i allefall de første timene!

Men dette ser du fort.

ikke start motor før båten har ligget en god stund på vannet!

[Slagskibet]

Dumt spørsmål Bastard : Blir det ikke no innmari grisete inne i båten etter å ha brukt fett da ?

[hschrde]

Fett er bra ja, og er det veldig store gliper kan du legge på vanlig maskeringstape og, oppå stoffinga - gjerne stoffe oppå tapen og. Den faller av etter en stund, men da har det trutna.

 

Lurer bare på om det er så lurt å dreve på nytt før bordene har fått trutna skikkelig? Hadde 100-150 strøk linolje på båten min sist høst, og da lukka selv 2-3 millimeter gliper mellom bordene seg... Om jeg hadde nata på nytt for tidlig så hadde det vel sprengt veldig?

[Colin Archer 1903]

Han jeg kjøpte den av forklarer at dersom man spylte med vannslangen fra innsiden, så man det tette seg omtrent umiddelbart (les relativt fort). Det virker som om båten i utgangspunktet er god og tett, men at den rett og slett er knusk tørr. Den er bygget på stålspant, og var hjennom en omfattende rehabilitering i 1991 og utover. Man kan vel da anta at skrogplankene er relativt gode, (har ikke funnet tegn til råte noe sted) og at det har vert lite slittasje i løpet av de 10 årene den har seilt siden.

Jeg vil forsøke å fukte og vanne når jeg allikevel skal jobbe endel i båten før sjøsetting. Det går nok et par tre døgn med intens arbeide før sjøsetting, så jeg prøver å se hvordan det ser ut etter den tid.

 

Ellers. Fungerer det like godt å vanne utenifra som innenifra? Tenker på om den trekker vann like godt gjennom maling og bunnstoff og greier.

 

Pleier det å gå greit å låne bensindrevene lensepumper av brannvesenet?? Vil gjerne ha noe med litt futt i den første stunda etter sjøsetting. Går denne til bunns går jeg etter!

[Verrie]

Først og fremst, trutne aldri båten med masse vann innvendig. Alle båter er bygget med tanke på trykk fra utsiden, ikke omvendt !!!!

 

Hageslange under, enten før eller etter stoffing bruker å holde lenge, gjerne kombinert med filleryer fuktet lagt på skrog innvendig.

 

Tror du skal ha gode kontakter med brannvesen om du får leie av dem, da mener jeg det skal være krise. Der er alltid noen som har lensepumper å låne deg, enten 12 volt, eller 220 volt. Husk å ha gode batterier ved utsetting.

 

Du har fått tips om tapestriper på sprekkene. Jeg hørte sist mandag på en meget forbannet båteier i Risør som hadde fått en slik remse i impeller Trur du han var fornøyd

 

Når skal du sette ut båten ? Jeg blir litt i Arendal i båt fra Mandag, kontakt meg (41 50 50 75) om du ønsker at jeg også skal vurdere arbeidet før utsetting.

[Hulda]

Hulda har tetta massevis med lekke trebåter. Før i tiden hadde man slipper. Vogner som gikk på skinner ut i vannet med båtene. På Sjølyst hadde vi omlag 300 trebåer som skulle i vannet. Det var ingen mulighet til å ligge å trutne på vogna. Det var ut og bort... Derfor burde båtene være tette når de ble satt ut. Det ble benyttet noe maskeringstape i natene, oftest på kravellbygde, tynnbordede båter. Faren er at tapen detter av for tidlig eller at den sprekker under vanntrykket. Båteiere prøvde med alle mulige typer kitt. Noen lagde greiene selv. En blandet steinstøv med kølatjære, mot anbefalinger. Båten trutnet og tjæra var hard som stein, bordene bulet og ble ødelagt. Man sto igrunnen igjen med vanlig smørefett. Mange lo og trodde ikke på dette enkle middelet. Vi gjorde således: Båten ble stoffet, da vistes også alle "mikrosprekkene". Alle synlige sprekker og alle nater på klinkbyggede båter ble klint inn rikelig med fett. Vi slang gjerne på et strøk stoff oppå fettet. Det gror oppå fettet. De fleste båtene gikk på vannet behagelig tette, og forble tette hele sesongen.

 

Vi hadde en 45 fot eikeskøyte som hadde ligget noe over ett år på land på Sydenden (Killingen). Den ble satt ut med bare stoffing. Eieren mente at alle småsprekkene midt i bordene ikke var gjennomgående fordi kledningen var 2" tykk. Natene var drevet over. Spikring av bunnbord, stilk og stevn var foretatt. Vannet kom inn så fort under sjøsetting at båten var like ved å følge med slippvogna ned. Ett 20 kg spann fett senere var båten håndterlig tett. 14 dager etter sjøsettingen var den tilnærmet tett.

 

NB, fette skal være utvendig, ikke innvendig i båten. Ikke tro at ting trutner veldig fort. Båten er gammel og har sikkert borti 2" borganger den også. Du må nok regne et par uker før det er brukbart trutnet. Det er lang tid å øse. På dekket kan det være en ide å legge utover noe tøy (før i tiden bomullspresenninger) og hold det vått noen dager og se resultatet. Gamle filleryer er helt topp. Da jeg var med og restaurerte Venus (1898(?)), la vi dobbelt dekk, det var originalt. Treverket var Afromosa og ble tettet med gummimasse mellom de to lagene med treverk, husker ikke hva det heter nå, er ikke i handelen lenger. Nating ble foretatt med samme fabrikat gummimasse, men av en annen konsistens. Dekket har så vidt jeg vet holdt seg tett. Snakket med folkene ombord da båten var i Son for en del år siden.

 

Når vi rigget (eldre) seilbåter, lot vi dem gjerne ligge i vannet minst en uke før vi satte på mastene, for å unngå uhåndterlige lekkasjer. Dette var regel hos Fritjof Johansen (Killingen), båtbygger i tredje generasjon.

[Poseidon]

Jeg er nå den lykkelige eier av en 44' Colin Archer (ja den er orginal) fra 1903.

Først av alt; velkommen i dette utmerkede forum - og deretter; jeg har problem med å styre min nyssgjerrighet, hvilken Colin Archer dreier det seg om?

 

Når det gjelder rådene du har fått så er de kurrante nok. Jeg var selv med og tok hjem et lignende fartøy, bygget i 1907, fra England i romjulen. Den hadde stått på land i Southampton i ca 3 år, men nå ligger den ved kaien min og er praktisk talt tett.

[kapptein]

I gamle dager var vel mauring en ganske vanlig metode for å tette trebåter?

Vet ikke hvordan det gjøres eller hvor effektivt det er, maurtuer er kanskje fredet nå (?), men de brukte også sagmugg.

[M/S Bastard]

I gamle dager var vel mauring en ganske vanlig metode for å tette trebåter?

Vet ikke hvordan det gjøres eller hvor effektivt det er, maurtuer er kanskje fredet nå (?), men de brukte også sagmugg.

<{POST_SNAPBACK}>

Det er ikke og anbefale, da sprekkene blir større for hver gang man maurer!

Flisa tyter ikke ut igjen!

[Colin Archer 1903]

Til Perlen: Tusen takk for tilbudet, men båten ligger på Østlandet. Dersom jeg ser båten din i Arendal til uka, stikker jeg innom og slår av en prat. Dersom jeg har fått min nedover er du selvfølgelig velkommen til meg for en titt.

 

Hulda: Tusen takk for masse gode tips og erfaringer! Helt supert at man kan få slikt gjennom dette forumet!

 

Poseidon: Takker for velkomsten! Hvordan fåregikk sjøsetningen for deres del i romjula?

Når det gjelder båten så skal det først og fremst sies at overtagelsen ennå ikke har funnet sted, så handelen er ennå ikke avsluttet. Detter er imidlertid bare formaliteter. Eller rettere sagt et tidsspørsmål.

 

Båten het opprinnelig "Hejmen", og ble tegnet av Colin Archer i 1900 for van Rietshoten i Rotterdam.

Du finner den på denne byggelisten: http://home.online.no/~jeppejul/ColinArcherByggeliste.xls

 

Se også: http://www.museumsnett.no/hvaler/hjemmesider/teknisk.htm Den er nevnt et stykke ned på siden.

Jeg har ennå ikke klart å nøste opp historien til båten, men jeg vet den har vert i tyskland, samt i danmark hvor den ble rehabilitert i 1991 ved "AC Produktion" under ledelse av arkitekt "Jens Moth M.AA." Dersom noen kjenner stedet eller fyren, er jeg interresert i opplysninger. (som sagt, jeg nøster historien) Jeg mener båten kom til norge for 5 år siden.

 

Dette er et skikkelig drømmeprosjekt, men jeg trenger all hjelp jeg kan få så skriv iveg! Alle tips mottas med takk.

Forresten så må masten repareres også. Den er knekt. Noen som vet om noen gode på sørlandet for den slags.............

[Colin Archer 1903]

Og til dere andre som svarer også: Takk så mye! ikke meninga å glemme dere i forrige innlegg

[klikk]

...

Tror du skal ha gode kontakter med brannvesen om du får leie av dem, da mener jeg det skal være krise. Der er alltid noen som har lensepumper å låne deg, enten 12 volt, eller 220 volt. Husk å ha gode batterier ved utsetting.

...

Brannvesenet her i Sandefjord låner/leier ihvertfall ut pumper.

 

Ellers så koster jo ikke store pumper allverden. Kan jo være greit å ha en pumpe eller 2 som kan settes igang dersom noe skulle oppstå senere også.

 

http://www.biltema.no/products/product.asp...3&iItemId=87882

http://www.biltema.no/products/product.asp...3&iItemId=87880

http://www.biltema.no/products/product.asp...3&iItemId=87878

[Colin Archer 1903]

Ja jeg skal ha pumper i båten. Tenkte kanskje det var best å ha noe med sikkelig dreis i den første tia i tilfelle det virkelig skaper seg galent, men 1,2 kubikk i timen er vel rimelig bra det også.

 

Takk for linkene

[flossen]

dersom du har tilgang til "sprekkene"fra innsiden av skroget er et tips å fukte striesekker og legge over stedet som skal trutnes.dette fordi striesekkene opptar mye fuktighet som den vil avgi til treverket over tid(les timer). dersom du legger dette på om ettermiddagen vil det holde til neste formiddag før du må fukte sekkene på nytt.dette må jo da selvsagt gjøres på land... he he ellers så brukte jo folk meieri smør som de klinte i sprekkene tidligere for å redusere vann inn trengning mens båten trutnet.

[Colin Archer 1903]

Har tenkt å dekke det jeg kommer til fra innsiden med fuktige filleryer og lignende, og vanne disse jevnlig. Ikke noe som blir grisetungt. Ellers vanner jeg fra utsiden også, og ser hvordan det bærer seg åt når hun kommer i sitt rette element.

 

Meierismør til 44 fot blir vel omtrent like dyrt som båten........

[Poseidon]

Poseidon: Takker for velkomsten! Hvordan fåregikk sjøsetningen for deres del i romjula?

Når det gjelder båten så skal det først og fremst sies at overtagelsen ennå ikke har funnet sted, så handelen er ennå ikke avsluttet. Detter er imidlertid bare formaliteter. Eller rettere sagt et tidsspørsmål.

 

Båten het opprinnelig "Hejmen", og ble tegnet av Colin Archer i 1900 for  van Rietshoten i Rotterdam.

Du finner den på denne byggelisten: http://home.online.no/~jeppejul/ColinArcherByggeliste.xls

 

.......Forresten så må masten repareres også. Den er knekt. Noen som vet om noen gode på sørlandet for den slags.............

<{POST_SNAPBACK}>

Hei igjen,

 

Da vet jeg hvilken det er, den var vel for salg på finn.no inntil nå nylig - et virkelig kjempeflott prosjekt!

 

Når det gjelder den ORM som vi tok hjem fra England, så kom den på tralle fra Southampton til Newcastle og deretter med englandsbåten til Stavanger. Sjøsetting foregikk med to mobilkraner, vekten var ca 32 tonn i tørr tilstand. Deretter tok jeg den langs siden på POSEIDON og slepte den til slipping samme kveld. Med noe småklining langs stevnet var den som sagt tett nok. Nå har den ligget siden årsskiftet, med en liten 12V pumpe ombord - og den pumpen går fra et lite bilbatteri som ikke har vært ladet siden i januar . . . .

 

Det skal bli spennende å følge med videre og du begynner i fullstendig riktig ende: begynn med å samle opplysninger og dokumentasjon!!!

 

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Norsk Forening for Fartøyvern . Det er et fartøy som burde være med i den foreningen, og der vil du også finne "lidelsesfeller", flere med lignende fartøyer og lignende prosjekter.

 

Når det gjelder masten som du nevner, så tviler jeg vel på om en reparasjon er noe mer enn en "nødløsning" du bør nok innstille deg på å skifte om ikke alt for lenge.

 

Jeg håper at du blir en flittig bruker her på baatplassen, så holder vi kontakten!

 

Lykke til med et svært verdifullt fartøyvernprosjekt!

[Poseidon]

Meierismør til 44 fot blir vel omtrent like dyrt som båten........

<{POST_SNAPBACK}>

Du kan bruke nesten hva som helst av fett; men de gamle regnet sauetalg for å være ekstra godt egnet. Så hvis du har forbindelser inn i slakterimiljøet er fettet sikret!

[Colin Archer 1903]

Det er den som lå på finn.no ja. Nydelig skute

 

Jeg skal holde dere oppdatert og slenge inn bilder etterhvert som jeg skrider fram.

[Hulda]

Forresten så må masten repareres også. Den er knekt. Noen som vet om noen gode på sørlandet for den slags.............

<{POST_SNAPBACK}>

Ikke riktig sørlandet, men Hansen & Arntzen i Brevik hadde hovedjobben på Venus, hvis jeg ikke husker feil. Mener det var dem som også laget den nye masten etter den gamle tegningen. Den ble bygget som originalen, laminert med en liten svai forover i toppen. Gaffelen skulle trekke masten rett. Utrolig at de hadde denslags limeteknikk på slutten av 1800-tallet. Tror Colin fikk laget masten i Enland.

[marefolan]

Hei Colin Archer fra 1903 Gøy å se flere på siden her, min seilskøyte er fra ca 1880..... Forslår at du ser an situasjonen når du setter ut. regner med at det skjer med kran, Hviss det er for ille kan du jo alltids ta henne opp igjen. Mauring er godt råd, Ha alltid sagmugg og bøtte på stang for hånden når du setter ut trebåt også om du bare har vert på slipp i noen dager, Klining etter nating er et must. Klining kan du lage sjøl eller kjøpe Farm (dyrt!!) Eller anbefales på det sterkeste et medlemskap i Seilskøyte klubben Colin Archer www.ssca.no Her er det MANGE med meget lang og dyrkjøpt erfaring...

Og, Masten på gaffelrigg stages forover for å få mest mulig strekk i forstaget, for å slippe bruk av lensetakler og kansje vinne etpar grader høyde på kryss. Masten rettes ikke ut av kloa eller gaffelen. Mastene var jo pålemaster av saftige dimensjoner som tålte en trøkk (eller strekk) De var ikke laminert (nymotens greier), men består av utvalgt rettvokst furu (noen bruker også gran) Er den knekt så kast den eller selg restene som klyverbom (jeg er intressert)..

[Colin Archer 1903]

Hva er dette med mauring????

 

Har snakka med et par båtbyggere i hardanger, og de sier båten er en slags stripplanking på stålspant, og siden det er så svinnende lite, og dersom den tetter seg tålig ved væting, så går det greit.

 

Når det gjelder teak-dekket så sier de at Owatrol D-Rens er gode greier, og at man bare må sørge for at treet ikke tørker inn. Litt sjøvann på dekk i ny og ne skulle være bra sa de.

[Hulda]

Hva er dette med mauring????

 

Har snakka med et par båtbyggere i hardanger, og de sier båten er en slags stripplanking på stålspant, og siden det er så svinnende lite, og dersom den tetter seg tålig ved væting, så går det greit.

 

Når det gjelder teak-dekket så sier de at Owatrol D-Rens er gode greier, og at man bare må sørge for at treet ikke tørker inn. Litt sjøvann på dekk i ny og ne skulle være bra sa de.

<{POST_SNAPBACK}>

Dette med mauring betegnet "de gamle gutta" som noe de ikke gjerne gjorde på båter som fremdeles var i godt skikk. Mauring var gjerne tørr sagmugg. Man stakk et langt skaft ned i ei bøtte og surret bøttehåndtaket til skaftet, fylte sagmugg i bøtta og stakk det inn under båten. Kom det sagmugg inn i båten med lekkvannet, var skaden gjort. Brukte man båten for tidlig forsvant sagmuggklumpene fra utsiden av skroget, og man hadde lekkasje igjen. Mauringen som satte seg mellom bordene eller i sprekker hadde en sprengede effekt. Både bord og mauring trutnet.

 

Stripplank på stålspant: Da snakker vi vel om en lystbåt? Trutningen vil gå vesentlig raskere enn det jeg forutsatte. Du har en vesentlig lettere konstruksjon enn en yrkesbåt.

 

Før i tiden var jo vanning av dekket med sjøvann en daglig foreteelse, avhengig av klimatiske forhold. Både for å holde dekket tett og for impregnering med salt. Eieren av Venus som jeg kjente en gang i tiden var fiskersønn fra Nordnorge. Der oppe måkte de aldri snø av dekket, de spylte det av med sjøvann. Saltet hjalp vel også til at det ikke frøs så lett.

 

Vil være artig med en liten rapport etter sjøsettingen...

[klt]

Eg har vore med på mauring og det er absolutt å ambefale ,du tar sagspon og drar under skroget og så tette det sprekker når vatne vil inn i skroget effektivt og reint.