Klargjøring av seilbåt i vinterhavn

[Maika]

Pinkvin skrev 1 time siden:

Jeg er så redd for strøm på avveie osv at jeg prøver å unngå lading hele vinteren. Skjøteledning til varme osv og vedlikeholdslading nå og da. 

Solcellepanel er batterienes beste venn:)

[Hulda]

Påstanden med flotørbryteren er og blir en påstand inntil kretsen som har ledet til skaden er fastlagt. Det er for mange rare greier som blir servert til at jeg godtar alt. Men det er en mulig krets. Den er at begge båtene har kort avstand til hverandre. Begge må ha kobling mellom sine batteri minus. Det kan skje ved at man har koblet (i hht. DSB) landjord til batteri minus. Og vips har man en krets der ionetransporten gjennom sjøvann er ivaretatt og elektrontransporten gjennom jordleder er ivaretatt. Saken har en side til. Skaden på drevet ville uansett utviklet seg i og med potensialforskjellen mellom landjord og sjøjord. En liten strøm når den går den ene veien gjør ikke noen skade, men som når den går den andre veien er katastrofe.  Merk at spenning og strøm kan ligge nede i mV- og mA-området.

 

Story: Jeg har en kompis som jobber med båt. Det var kommet en seiler på land for stoffing. Landstrøm ble av båteier koblet til båtens 'vanlige elektriske' anlegg. Fru båteier satte en aluminiumsstige inntil båten, godt plantet i bakken. Gikk opp, tok et godt grep rundt en rekkestøtte. Fikk seg en karamell så hun holdt på å ramle ned. Kompisen målte 115 V mellom rekkestøtten og stigen. Hva slags elektrisk anlegg denne båten hadde, vet jeg ikke. Men at det var et system med klipt landjord og saftig jordfeil kan være en mulighet. 

 

@ydalir Å kalle det regler, er nok noe på kanten. Hva som er nevnt over, og som jeg har beskrevet mange ganger, er en mulighet. Hvordan man skal unngå skader er å installere skilletrafo i et godkjent opplegg. Eller som minimum en diodebro (zincsaver) på jordlederen. Av godkjente anlegg kan man kjøpe 'plug and play', eller man kan kjøpe seg en godkjent elektriker. Leste forresten et eller annet sted at i Sverige bryr myndighetene seg ikke om 220 V anlegg i lystbåt. Her er det Transportstyrelsen som styrer sjøfarten når det gjelder lystbåt. Men landsiden er regulert. Muligheten er at man kan oppleve en del snodigheter på svenskekysten. Men noen av være svenske venner her inne kan kanskje bekrefte/avkrefte påstanden. Det gjelder 220 V delen. Når jeg står på land om vinteren, og det har skjedd to ganger på 17 år, er båtens 220 Volt anlegg koblet ut, og el. om bord skjer via godkjent, jordet skjøteledning til provisorisk opplegg. Batterier lades hele tiden. Lensepumper og nivåbrytere har vist seg å være syndere når det gjelder elektriske lekkasjer. I Hulda (som er av jern) er disse montert på isolert underlag. Og så høyt at de ikke kommer i kontakt med vanlig bunnvann. De skal kun i funksjon om det skulle bli en lekkasje. 

Redigert 15.November.2017 av Hulda (see edit history)

[alidal]

Hulda skrev 59 minutter siden:

Påstanden med flotørbryteren er og blir en påstand inntil kretsen som har ledet til skaden er fastlagt. Det er for mange rare greier som blir servert til at jeg godtar alt. Men det er en mulig krets. Den er at begge båtene har kort avstand til hverandre.  

 

Saken er uansett at tæringen opphørte når lensepumpe og bryter ble skiftet på nabobåten....

Denne båten lå like bak meg, 

(gammel tresjark med konstant vann i kjølen og over flottørbryter)

 

Før lensepumpe/flottør ble skiftet var det en heftig tæring på anoden på det nye drevet også, til tross for at båten min var helt frakoblet både landstrøm og batteri pluss/minus. Jeg lå også like i nærheten av en kjetting til forankring av brygga og hadde noen merkelige "roser" på kjølen.

 

 

[Hulda]

@alidal Du må ikke forstå meg dithen at jeg tror du farer med tull og tant. Slik er det ikke. Men det er viktig å forstå sammenhenger slik at man kan forsikre seg mot at de ikke repeterer. Ofte, og særlig her på baatplassen, har jeg støtt på universelle sannheter bastert på en enkelt observasjon. Uten at observanten kan forklare sammenhengen. Slik sett kan man komme uheldig ut. Og så skal man vel heller ikke skremme vettet av noen, eks. trådstarter. For jeg ser at mange foretar seg underlige ting, nærmest besvergelser, for å beskytte seg mot 'unaturlige' hendelser. Så jeg satt og funderte på vei hjem til Son fra Strömstad. Her er en skisse:

Skissen er lite vitenskapelig. Og den tar ikke med seg sjarken som antas å være synderen. For å starte fra venstre. På brygga er det en strømstolpe. Den har en ledning inn til landjord. Eller både landjord og nulleder. Jeg vet ikke hvilket system det er der du bor, og jeg er ikke elektriker. Fra jernet på brygga går det en kjetting. Denne går ned til sjøjord. Denne kjettingen har en potensialforskjell mellom brygga og sjøbunnen. Det går en strøm av elektroner fra sjøbunnen og opp til brygga. Er kjettingen isolert, ligger det et trykk av elektroner der. Disse elektronene heter 'E-' (minustegnet skulle vært opphøyet, men får det ikke til i den nye versjonen av baatplassen). Uansett, det kan være at kjølen din, på en eller annen måte, avgir ioner til kjettingen, og går i minus. Altså kjølen din har et overskudd av elektroner. Slik 'teppe av elektroner på overflaten' vil gi malingsfeil i form av rosetter som er ut som ansamlinger av plastpest. Les tråden til Hulda, der ser du det bedre. Jeg forutsetter at fortøyningssystemet ikke er av ledende materiale. En annen feilmulighet er at det er en elektrisk forbindelse mellom kjøl og motor. Noen båter har 'jordleder' mellom en av kjølboltene og motor. Har du denne lederen, plukk den vekk. På skissen går reaksjonen den andre veien. Kjølen er mest edel, relatert til drevet. Denne reaksjonen vil ikke gi rosetter, men spise anoden og deretter drevet. Nå har du to 'vitenskapelige' forklaringer. Så kommer sjarken. Sjarken har en skikkelig minus via nivåbryter/lensepumpe. Underlige at sjarken har overlevd sine egne herjinger. For at man skal kunne få til det som har skjedd, kreves en god leder for elektroner, og den kan jeg ikke forklare. Et vått og salt treskrog leder, samme gjør propell og andre metaller under vann. Det kreves en god elektrolytt for transport av ioner (altså M2+ (M står for metall)). Sjøvann er en utmerket transportør av ioner. Og da har drevanoden og selve drevet blitt offeranode. Naturen er slik innrettet at det er ikke alle elektroner som må gå i metallisk leder eller leder av karbon. Noen elektroner svømmer i saltvann og krabber i jorden. Det samme gjelder ionene. Vi snakker om hovedretninger. Og hvorfor ble akkurat din båt 'valgt ut' som offeranode. Mye her jeg ikke skjønner.

 

Det ble lange greier, dette her, men jeg er mer enn normalt hekta.

 

Vi har en annen, roger jo, som også har fått korroderende overraskelser. Han lå en periode ved en jernbrygge som spiste groper i undervannsskroget. Her var det ikke overskudd av minus (E-), men underskudd. Altså ingen rosetter, kun tæringsgroper.

[alidal]

Setter stor pris på ditt engasjement! 

Det var forbindelse mellom minus og kjøl, men den ble fjernet etter tips fra han som importerer Arcona-båtene...

Han hadde et tilfelle med opptært drev ila en vinter. Som sagt koblet jeg fra forbindelse til kjølen og trodde problemet var løst.

 

Men det viste seg at tæring av anoden på drevet fremdeles gikk alt for fort. (bruker aluanoder etter instruks fra Yanmar)

Det dannet seg hvitt belegg og anoden måtte skiftes etter mindre en et halvår.

 

Flyttet båten til en annen brygge og tæringen opphørte. 

Når jeg flyttet båten tilbake til opprinnelig plass igjen var sjarken på land og ingen tæring.

Så snart sjarken ble sjøsatt (og lagt like bak meg) startet tæringen umiddelbart.

Det ble gjort en del utbedringer på det elektriske anlegget på sjarken og tæringen ble redusert en god del.

Når nivåbryter/lensepumpe til slutt ble skiftet er det nå normal tæring på anoden på drevet.

 

At det bare var min båt som ble "angrepet" kan vel muligens ha sammenheng med at jeg lå nærmest sjarken og like i nærheten av kjettingen?

Og så bruker jeg VC17 bunnstoff som inneholder kobber, men har et område rundt drev/ror med alu-bunnstoff.

 

Hvorfor sjarken "overlevde" har jeg heller ingen forklaring på...

 

Ser at J-boats skriver en god del om hvordan man skal beskytte seg mot tæring.

 

Men nå har vi vel "kuppet" tråden litt? 

 

[Hulda]

Vi har kuppet, og får vel avslutte nå. Linken din var slett ikke dum. Noen detaljer å sette fingeren på, men i det store og hele enig.

 

Bare: Hvitt belegg på anoden. Det betyr passivering. Og skulle ikke skjedd i saltvann, heller ikke i braktvann med alu.anode. Belegget på anoden kan være salter/mineraler i sjøvann som er positivt ladet. Det betyr at anode har blitt minus-ladet. Eller som vi med rette misstenker at du har vært utsatt for en strøm utenfra. Anodens funksjon ellers er at den avgir elektroner og går i pluss.

 

Du er vel et stjerneeksempel på linkens beskrivelse av 'stray current'. Og stray current er på norsk samme som vagabonerende strømmer.

Redigert 16.November.2017 av Hulda (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Maika skrev On 15.11.2017 at 10.04:

Solcellepanel er batterienes beste venn:)

 

Ja glemte å nevne det, har 2x50 solceller så batteriene klarer seg :-) Men jeg vil i det hele tatt unngå å ha kobling mellom landstrøm og 12V anlegget ombord over lang tid. Har ikke opplevd noe skummelt til nå, men det er kanskje fordi jeg er konservativ/forsiktig og ikke oppsøker trøbbel. Ideen om alltid kald pils i kjøleskapet når jeg kommer til båten er veldig god, men frykten for noe strømtrøbbel overgår tanken på kald pils hos meg ;-) 

---

Blir fysisk uvel av å se bildene fra Alidal... jeezzes. 

Redigert 16.November.2017 av Avmønstret# (see edit history)

[Knappern]

Ser noen skriver om skrekk for kabel i vann, lurer da på kabler til eksepmelvis Kasko ispropeller og senkepumper(som er i enkelte vinterhavner). Er det like stor fare for lekkasje strømmer her?

[Lars H.]

Nå kjenner jeg ikke til slikt utstyr, men isolasjonen rundt en kabel finnes i veldig mange kvaliteter, så forhåpentligvis er slike kabler i det øvre kvalitetsjiktet.

[Geir Kallevik]

Om en benytter gummikabel av god kvalitet, som eksempel H07RN-F ,så er min erfaring at om  kabel blir liggenes I vann ,ikke er noe problem.

 

[Hakkannen]

Ja, gummi i god kvalitet er tingen. Problemet blir vel gjerne når folk skal spare penger og bruker kabel i "lampettledningkvalitet" Isolering i PVC er ikke særlig holdbart utendørs. 

[janet]

alidal skrev On 15.11.2017 at 8.54:

 

Og denne er tært pga naboens feil på flottørbryter.....

 

 

 

 

fy fillern, stygt

 

hvor lang tid tok dette?

 

[alidal]

2 til 4 mnd... Litt usikkert da det var på vinteren

[quantumduck]

On 11/13/2017 at 5:42 PM, Eureka said:

Ventiler frostsikres lett med frostvæske. 

Eksempel bysse: 

steng ventil, hell frostvæske i sluken på vasken, åpne ventilen et sekund eller to, steng ventilen. 

 

 

 

Eh, utløp fra vask og dusj tar jeg med ro, siden de ligger over vannlinja. Men kjølevannsinntaket sikrer jeg sånn på den måten. Sliter litt med inntaket til toalett, dog, noen som har ideer der? Bruker frostvakt så det er ikke noe problem så lenge det er strøm på brygga.

[Code0]

@quantumduck kople fra, blåse ut, srenge kuleventil mens dar bobler utenfor...

[quantumduck]

5 hours ago, Code0 said:

@quantumduck kople fra, blåse ut, srenge kuleventil mens dar bobler utenfor...

 

Jøye, ja værre er det ikke, hvordan klarte jeg å ikke tenke ut det selv? Hm, jaja. Alternativt kan man helle på frostveske og så stenge ventilen.

 

Jeg pleier ellers å helle på s.k. "giftfri" frostvæske for å konservere ferskvannet. Delvis fordi jeg ikke så helt sjelden hører om folk som har blåst det tørt og likevel fått ødelagt varmtvannsbereder, og delvis fordi jeg hadde et helvete med å "øse" båten med teskje (bokstavelig talt) etter at jeg hadde overtatt båten, koblet sammen alle slangene (trodde jeg) og så fylte på vann. 

 

Det blir jo ikke drikkevann av det før langt utpå sommeren igjen, men det pleier vi som regel å ha med ved siden av uansett.

[Code0]

Jeg kjøpte en bensinslange for påhengsmotor, med pumpepute men uten tilkoplingsventiler i endene. Denne bruker jeg til å suge opp vannsøl under motor og andre steder det er vanskelig å komme til. Slangen trer jeg ned i en 1,5 liters flaske eller en bøtte. På VVberederen min er det en dreneringsslange, jeg får ikke tømt tanken via vv-krana, den er øverst i tanken for å få det varmeste vannet, kaldtvann kommer inn i bunn. Det tar tid å tømme den, men med pumpeslangen får jeg vannet rett i bøtta. Vannkranene må stå åpne, så det kommer luft inn i tanken. Frosvæske vil jeg ikke ha på drikkevannstanken.

Redigert 20.November.2017 av Code0 (see edit history)

[jøran123]

Bra tips det med bensinslange?

[Eureka]

Bra tips... umiddelbart fikk jeg lyst til å prøve det samme med oljesugepumpen...