Hakkannen
Jeg bruker også alltid klamp/lask ved skjøting av bord, unntaket er for tradisjonelle vestlandsbåter, der skal skjøten skarves/skråskjøtes. Skjøt i spanter blir brukt på kravellbygde båter og fartøy, så sånn sett er det jo en mulighet å skjøte slik også ved klinkerbygg, selv om det ikke er ideelt. Forskjellen på kravellbygde og klinkerbygde båter er at de førstnevnte har flere og bredere spanter, dermed risikerer man i mindre grad å få en knekk i linjeføringen ved å skjøte på spantene. I tillegg drives skjøten ved et kravellbygg, dermed er det mindre sjanse for at ferskvann trenger inn og konstruksjonen blir samtidig stivere. Klinkerbygde båter med skjøten for nærme et spant kan få en markert knekk der siden spantene er så få og dermed får ikke bordet støtten man får i kravellbygde båter fra innsiden. Det trenger vanligvis ikke være et reelt problem, men spesielt for slike tynnhudede båter som oselvere og lignende kan slikt oppstå. For prammen din sin del har bordene en jevn og stor bue, i tillegg er det såpass mange bord som er med å stive av langsmed skroget. Hadde ikke utført reparasjonen slik som hos deg selv, men så lenge det er tett og styrken er beholdt er det nok greit nok. Ikke ideelt, men levelig. Er det en utdannet trebåtbygger som har utført dette arbeidet hadde jeg nok ikke brukt samme mann igjen, det er noe med å være stolt av faget man representerer.
Skal vi trekke parallellen til bilverdenen er klinkerbygde båter mer som en bil med selvbærende karroseri. Skroget skal (ubelastet) holde formen i seg selv, uten spanter til å stive av. Spantene kommer så til for å stive av en allerede fin form. Mens kravellbygde båter kan sammenlignes med en rammebil. Skroget kan ikke stå av seg selv, men trenger spantene å støtte seg på for å oppnå form, styrke og stivhet.
Skruer er tradisjonelt ikke brukt på klinkerbygg. I nyere bygg forekommer skruer vanligere, men ikke slik som her.
