seiling og sikkerhet

[hschrde]

Jeg starter nå på min femte sesong med seilbåt.

 

Jeg startet rolig med en gammel skjærgårdskrysser og turer i Bunnefjorden, og seiler nå mye alene i indre og ytre oslofjord med min Albin Vega. Jeg har lagt vekt på å ta det gradvis for å legge meg opp erfaring og reflekser. Er oppvokst i båt i Kristiansand og har derfor respekt for sjøen.

 

Det jeg gjerne vil vite, er hva dere her på forumet mener om å gå langt fra land i foreksempel en båt som min.

 

Jeg prøvde å få tips på havna.com når det gjelder å ta en tur over Nordsjøen, men det gav jo enten hemningløse oppfordringer om å gjøre som Jarle Andhøy og bare satse på at det går bra, til de som mente at samtlige turer i mindre båter kun var flaks siden det er bølgehøyder på tjue meter rett som det er der ute.

 

Jeg er sikker på å få bedre og mer nyansert respons her, så jeg håper på å starte en liten debatt om dette.

 

Vi kan jo ta båten min som utgangspunkt: 27 fot med pålitelig Yanmar, velprøvd båttype uten overraskelser og med dokumentert gode sjøegenskaper.

 

Hvilke overfarter synes dere det er forsvarlig å prøve seg på i våre nærområder med et slikt utgangspunkt? Jeg tenker på ytre Oslofjord til Skagen, Kristiansand til Hirtshals, Kristiansand til England, Stavanger til England osv.

 

Hva slags utstyr er essensielt i tillegg til båt i brukbar stand?

 

Hva slags erfaring og mannskap bør man ha? Selv gjør jeg ikke dette uten en shake-down seilas langs kysten i ruskevær...

 

Jeg legger ikke dette inn på statistikk-forumet fordi jeg regner med at mange av svarene ikke kommer til å passe inn i et bestemt format.

 

Håper på mange innspill!

[Barsk IV]

Fornuftig høres du ut!

 

Båttypen din tåler nær hva som helst, hvis den er i god stand m/bra vedlikehold;

 

-Ingen delamineringer, osmose el. defekter på skroget.(forsåvidt dekk også) Din langkjølede båt tåler jo eventuelle grunnstøtinger ganske godt uten å ta skade.

-Rigg - røstjern, strekkfisker, fall, skjøter, div. nagler osv. osv.

-Ror - foringer, rorkult ol.

-Lanterner / strøm

 

Men det viktigste er godt forberedt mannskap.

-Ha klart for deg/dere hvilke rev/seil du må ha klare hvis det blåser mer. (heller for lite enn for mye)

-Ha klart nok drikke, og varm mat (thermos er fint)

-Ha ALLTID på line (unntatt når du er helt trygg i cockpiten) Det er sånn folk dør på havet i fritidsbåter, de faller over bord. (faren til en venn av meg plukket opp en eldre tysker midt i Skagerak for et par år siden, båten var borte vekk, snakk om flaks!!)

 

Ellers masse viktig, det var det første jeg kom på.

 

mvh

 

Barsk 1

[Poseidon]

Nordsjøen, ja den har mange sider....

 

Selv har jeg gått over et utall ganger, med mange forskjellige båter og under alle mulige slags værforhold. Det eneste som er helt sikkert; er at Nordsjøen kan være skremmende uberegnelig!

 

For noen år siden gikk jeg over med Poseidon i mai måned og kom opp i et herrens drittvær, men så har jeg også gått over uten å ha fukt på dekk.

 

Men det er nok ikke bare båtens størrelse som er det avgjørende, du må nok tenke minst like meget på hvordan den er tilrigget og utrustet. At riggen er solid, at vantefestene er pålitelige, at seilene står for en støyt, osv, osv. Sikkerhetsutstyr er en selvfølgelighet på en slik tur. VHF er obligatorisk, EPIRB er en stor fordel, flåte bør du helst ha med, osv, osv.

 

For å gjøre en lang historie kort; i en noenlunde stabil høytrykksperiode skulle det ikke være hasardiøst å dra over Nordsjøen med en velutstyrt Albin Vega. Du kjenner kanskje til den årlige seilasen Stavanger - Banff, der deltar mange båter av omtrent samme størrelse som din, og jeg kan ikke huske at de har mistet noen til nå.

 

Lykke til med planleggingen.

 

mvh

Poseidon

[PanPan]

Les nær sagt hva du kommer over om "Seiling i hardt vær". Prøv deg på seilas i sterk kuling slik at du får solid erfaring i hvordan båten oppfører seg under slike forhold, og hvilke krav dette setter til deg og mannskapet. Vær rimelig sikker på at du og mannskapet ikke blir sjøsyke, - man kan gardere seg mot sjøsyke medikamentelt. I verste fall kan man legge ut drivanker, ta ned seilene og gå under dekk bare man har klaring til kysten i le. Det verste tror jeg er å seile "unnavind" i hardt vær, har selv sittet til rors på kryss i sterk storm styrke 11. Har seilt slør i sterk kuling nær kysten i fralandsvind, ville ikke gjort det på havet hvis jeg ikke var absolutt nødt til det. Problemet er å begrense farten og kunne mestre brytende sjø som gjerne entrer cockpit'en. Har lest at man bør ha laaaang slepeline hvor endene festes på hver side akter ved unnavindseilas i hardt vær. Dette for å bremse fart, holde båten på kurs, og i en viss grad hindre at sjøen bryter inn over cockpit aktenfra.

 

Hvor sannsynlig er det at du kommer ut i ekstremt vær? Værvarslingen er rimelig pålitelig for en femdøgns periode i dag. Ergo: Det er viktig å være velinformert.

[Onkel Roger]

Virker som du har god kontroll på det meste.

 

Som du selv sier så tåler Vega`n det aller meste, forsutsatt att alt er god stand. Du bør sjekke sel og løpende rigg slik at du ikke får deg en ubehagelig oversakelse til havs. Alle disse tingene må fungere. Også øve på å reve seil når dette er nødvendig.

 

Av egne erfaringer med nordsjøen har jeg lyst å nevne at jeg for noen år siden deltok i Sheltand Race hvor vi på veien over hadde stiv kuling midt i trynet. Målt bølge høyde ved Odin platformen var på 11 meter. Vi kom oss over men det var slitsomt, viktig å være godt forberedt med matpakker termos med varmt vann osv. Min personlige favoritt er Storm suppe.

 

Storm suppe: 1 pose med ertesuppe. 1 pose med potetmos. og røkt pølse. Man følger fremgansmåten beskrevet på ertesuppen tilsetter postetmos og til slutt røkt pølse. Navnet har den naturlige sammenheng med at "suppa" sitter i talerkenen selv om tallerkene er på hode. Noe som kan forekomme ved røff seilas. Det smaker himmelsk i drittvær.

 

Ved returen fra Shetland 3 dager senere tilbake til Bergen opplevde vi totalt havblikk. Vi gikk for moter hele veien tilbake. Ved odin plattformen hvor vi noen dager tidligere hadde opplevd 11 meter sjø. Tok vi nå bilder med hele mannskapet svømmende rundt i nordsjøen med Odin i bakgrunnen. Ganske stillig.

 

Som sagt du kan forberede deg på svært variable forhold. En litt blasert kommentar som man ofte kan høre er at behersker man Nordsjøen så behersker man nærsagt alle Hav. Det er ihvertfall på det rene at været skifter ofte og fort. Takket være alle lavtrykkene som bygges opp ved Newfoundland og finner veien hit til oss . En annen faktor er at nordsjoøen er ett relativt grundt hav slik at sjøen ofte bygger seg rasktt opp og gir krapp sjø.

 

Når det gjelder forbilder så er ikke Jarle Andøy og Alex Rosen noe forbilde.. Jeg tenderer til at deres seilas til Svalbard i fjor var mer uforsvarlig enn forsvarlig. For å ikke snakke om Andøys ekspedisjon til Antarktis for noen år siden. Positiv pr for seilsporten Ok. Men ikke noe godt forbilde. :nono:

 

Ta det med ro skaff deg erfaring. Du fikser helt sikkert en tur til Skagen i løpet av sommer`n. Sjekk vær varslet før du legger ut. Som regel så stemmer det.

 

Følelsen av å se fyret i Skagen for første gang er ikke værst. Og det danske ølet og lunsjen på Brodilles er heller ikke å forakte.

 

Mange generelle betraktinger.  Håper dette kan inspirer til å ta en lengre tur med Skuta.

 

Dersom du ønsker flere konkrete opplysninger, kom med det så skal jeg forsøke å svare etter beste evne.

 

Lykke til  

[hschrde]

Takker for svar så langt.

 

Det er vel omtrent som jeg trodde: værvarsel, trening og sjekk av utstyr er viktig.

 

Har tenkt å seile mye i år, har allerede vært solo til Koster i påska... Tenker å gå litt lengre strekk langs kysten, gjerne i litt uvær, før det blir tur til Skagen.

 

Et annet spørsmål er hvor mye sikkerhetsutstyr man bør ha. Jeg bruker selvsagt sikringsline, selv når jeg skal rote med noe alene i indre Oslofjord. Hjelper jo ikke å ligge og plaske i kjent farvann dersom ingen tilfeldigvis passerer! VHF står kanskje høyest på lista, med en liten flåte som nummer to.

 

Hvor viktig synes dere det er med flåte ved kryssing til for eksempel Skagen. Ville aldri tatt sjansen på Nordsjøen uten, men med godt værvarsel så blir jeg vel neppe veldig overrasket i Skagerrak? En annen ting er jo saker som flyter i sjøen eller kollisjon med andre fartøyer.

 

Sjøsyke, varme og næring er jo også viktig - kanskje det viktigste er at man selv er i noenlunde bra form. Har etter endel turer siden sist september at autopiloten min er en viktig del av sikkerhetsutstyret når jeg seiler alene. Vel har jeg nesten gått på land fordi jeg rotet med ting under dekk, men alt i alt så er jeg mer uthvilt og i stand til å ordne mye mer saker i moderat vind og vær enn før...

[bliss X]

Til hschrde:

 

Har lyst til å komme med en liten historie i sakens anledning:

 

For to år siden hadde vi vår første seilas på åpent hav. Vi gikk ikke til Skagen som så mange

andre, men valgte å seile fra Sverige til Norge - dvs turen gikk fra Gule Humpen litt syd for

Havstensund  og over til Kragerø.

 

Det var en uforglemmelig opplevelse.

 

Kyststripen bak oss ble stadig smalere, og til slutt var den helt borte. Vi var helt alene der

ute - bare hav å se i alle retninger. Flere ganger overhørte vi VHF samtaler mellom skip, men

vi kunne ikke se dem.

 

Været var flott, vi hadde en fin stabil sydlig vind, og båten gikk stort sett av seg selv på

autopilot. Båtsportkartene var byttet ut med overselingskart, og GPS'en var innstilt på et

passende sjømerke på andre siden av "havet"

 

Ca hvert 20. minutt plottet jeg inn vår posisjon på kartet, justerte kursen litt ifh avdrift,

slakket eller strammet litt på genoaen osv.

 

Turen var egentlig ikke planlagt. Avgjørelsen ble tatt på sparket etter å ha konferert med

meteorologisk institutt, som kunne garantere fint vær og ønsket oss en god tur.

 

Det jeg tror er viktigst når man legger ut på en slik tur er at både kaptein og mannskap

føler seg trygge. Trygge på båten og trygge på seg selv.

 

[hschrde]

Jeg tror ikke jeg kan være mer enig med deg...

 

På land kjører jeg som en gal mann og sykler verre, men det er noe med sjøen som bare forteller deg at her skal det ikke tas noen snarveier.

 

Første båten min var skikkelig nedkjørt og lunefull, og jeg tror det var godt å starte med 33 fot med spjærede seil, fall som ryker og påhengs som søker seg til bunns. Da er det lettere å tenke seg hva som kan gå galt nå som jeg har en båt som fungerer!

 

Så alt i alt, jeg kommer sikkert til å ta meg i alle fall en slik tur som du beskriver, men ikke før det føles som om jeg kan ta samme turen i vesentlig dårligere vær.

 

Værvarsel er jo også viktig, selv laster jeg ned varsler fra dnmi.no på macen min via mobiltelefon. Får nok ikke råd til værfaks e.l. med det første...