Gudrun
Til Komodo:
Ja det var jeg og. Vi etablerte derfor et helt lokalt prosjekt på den saken. Ble jobbet hver helg med dette. Spesielt fra sånn rundt kl.23 og utover natten i mange år.
Hadde sågar innsamling av midler. Det kunne kanskje kunne bli en åpning for å besøke vrakene. Fikk inn stadige bidrag på konto. Du vil ikke tro hvor mange som kaster fra seg tomme colabokser!
Vel underveis i prosjektet dukket det opp en del spørsmål som ikke helt uten videre lot seg løse.
Første var: Hvor finne en stige på 240 meter? Hvorfor 240 siden det kun var 220 meters dyp? Jo måtte ha et par meter over vann til å holde i når man skulle klatre ned og bunnen var så bløt at stigen ville nok helt sikkert synke ned ikke få meter i dette.
Sjekket alle katalogene og varehusene uten resultat. Likevel ga vi ikke opp. Men bare det å frakte den på taket til kaien ville jo bli et stort trafikkproblem. Få rette strekk på nærmere 250 meter. Ville gå med en del skog like før kaien for å kunne svinge ned.
Siden det var snakk om aluminiums stige kom spørsmålet om vi måtte ha anoder på den? I så fall hvilke? Kontaktet derfor landets fremste ekspertise på ubesvarte spørsmål innen det feltet. Venter ennå på svar fra den kanten.
En annen ting var hvor finne en person som kunne stå nede og støtte stigen? Falt den ned var vi jo like langt.
Fant vi en lang nok stige ville det ta ufattelig lang tid å gå opp og ned. Det måtte helt sikkert legges inn pustepauser. Er som kjent ikke 18 lengre.
Den som da stod og støttet hadde sikkert behov for både en røyk, matpause og toalettbesøk.
Vurderte den minste "Portapottien" til det siste, men produsenten måtte langt om lenge krype til korset og innrømme de aldri hadde prøvd ut silke i mørket før... Ja det er helt sant. Likevel har den CE godkjenning. Hmm, så den godkjenningen kan man kun bruke til å tørke seg med.
Det bringer oss videre over på lys. Er jo steike mørkt året rundt på det aktuelle dypet og ingen kunne med sikkerhet si om det holdt med en 40 eller en 60watts pære i håndlampen.
Tenk deg selv å oppdage det var for lite lys og måtte gå opp hele den lange stigen igjen bare for å skifte?
Ja og han som støttet som selvfølgelig skulle på do samtidig? Hvem skulle da holde stigen?
Ble og lansert en teori om at siden det var nærmere 220 meter fall rett ned kunne strømmen få en såpass stort vertikal fart at en 40watts pære kunne lyse som en 60 og da kunne pæren ryke, det samme med den på 60. Ville da bli klatring i mørket. Ingen kunne verifisere dette. Vi var i grunn like langt.
Vel hvis dette lot seg løse var neste spørsmål: Hvilket språk snakket mannskapet som var ombord i vraket? Stod jo ingenting på skjermen i båten om nasjonalitet. Ble fremsatt påstand at hvis vi prøvde med et mye større ekkolodd hadde dette kanskje fått dette i menyen? Av økonomiske grunner ble det forslaget lagt dødt.
Prøvde i stedet å søke opp tolker, men de kunne selvfølgelig kun et eller to språk, det ville resultere i ny venting på nestemann som skulle klatre ned. Ja og selvfølgelig mer dogåing på han som holdt.
Fulgte med på dokumentaren "Julefergå", ja både vanlig sending og reprisene, her kunne vi sannelig få gode tips!
De var og sikkert sulten, ville det da holde med bare syltetøy på svelene vi tok med, eller skulle de ha rømme og? Skulle de det var vi tilbake til han som måtte holde stigen mens vi gikk opp for å smøre på. Ble en heftig diskusjon på om rømme skulle være over eller under syltetøyet.
Det spørsmålet er fortsatt ubesvart.
Ja og så selvfølgelig var det en som lanserte spørsmålet om jordbær eller bringebærsyltetøy?.. Ja kunne jo sågar være flere med diabetes som kun skulle ha typen uten sukker. Bare tenk dere å få problemet med dette og!
Vel nå løste dette og mange andre problemer seg da økonomiansvarlig meldte at kassen en dag var tom.
Fant heldigvis digitale spor.
Viste seg at absolutt alt av penger var brukt på 2 kopper kaffe på den lokale bensinstasjon. Overvåkningsbildene var dessverre av for dårlig kvalitet til at synderen kunne verifiseres.
Så der står saken.
Vet ikke om du ble så mye klokere?
