Edit History

Vi er i ferd med å sette drømmeturbo på trefotssyken og kjøpe en 46 fots seilbåt. Etter å ha tenkt på dette i årevis, fremstår det for meg som en åpenbart god beslutning. Stor båt gir bedre ferd over til Shetland, bedre plass til familie og venner, og for meg som slukte guttebøker om eventyrseilas på 1970-tallet, gir det også frihet og svar på den drømmen som alltid har ligget der. Dessuten er vi en stor familie.

Rederinnen, derimot, hun leste ikke disse bøkene. Hun synes ikke «Master and Commander» er historiens beste film. Hun har ikke nødvendigvis noen ønsker om Shetland og Færøyene, og hennes drømmer, til tross for at hun utviser stor empati for alt mitt, er helt klart ikke like maritime som mine. Likevel, etter å ha smakt på denne tanken noen år, etter å ha vært med å seile og kjenne på kystens fortreffeligheter, er hun nok enig i at en større båt er bra, men har til tross for dette noen innvendinger som jeg syns må tas på alvor. Disse innvendingene vil jeg veldig gjerne ha feedback på.

Hun sier båten blir for høy (knappe 20m), at den blir for bred (4,35m) og definitivt for lang (14,4m). Etter at hun hørte om en stein i hjemmehavna vår, syns hun også at den er for dyp (2,05m). Det kommer til å bli dyrt å ligge i gjestehavn og enda dyrere med vedlikehold. Med andre ord, en så stor båt blir tilsynelatende bare elendighet (våre tenåringsbarn er for ordens skyld enige med meg).

Så langt ut i kostnadstiraden er hun bisk i blikket og holder bankens kodebrikke i hardt grep, men så, etter noen dagers (kanskje ble det uker) mørning, mykner uttrykket, for det er jo så mye plass, sier hun. Hele familien får plass, fred og ro, ja selv gamletante har sin egen lugar. Eget bad, også. Rene restaurantkjøkkenet. Blir vår egen Master Chef. Så mye elektronikk at den seiler seg selv.

For hun er jo ikke fornøyd med vår nåværende 30-foter. Det skal være sagt. Den har for dårlig do, sier hun. For dårlige kokemuligheter, for dårlig med sengeplasser – den gir ikke den store lykken. (Nå høres dette veldig negativt ut, men er det egentlig ikke. Virkelig ikke, for jeg har en særdeles god kone, blant de virkelig gode konene, vil jeg tro, når det kommer til stykket. Hun vil også veldig gjerne være med på opplegget med ny båt, men er bare i tvil om vi gaper for høyt, om en så stor båt vil gi oss mer hodepine enn velbehag).

Med andre ord, hvis vi slår til med såpass stor båt, hva vil vi gå glipp av? Hvilke perler, f eks på Vestlandet, er det som da blir utilgjengelige? Hvilke broen stenger oss ute? Hva går vi glipp av med tanke på adkomst?

Likevel, dere som har så stor båt, hva er fordelene? Hva er det som gjør at de ekstra kronene innerst inne føles vel anvendt? Som gir oss godfølelsen ved båtkjøpet?

Jeg setter stor pris å kommentarer.