Joerg Becker
Lite tid, bare kort, før dette med sensorene og innstillinger blir for alminnelig.
MC-regulatorer tilbyr flere muligheter,
både for å justere og å tilpasse, men også for å deaktivere parametere.
For bruk med LFP kan man f.eks. sette temperaturovervåkningen dit det skal (som grense),
men samtidig også kompensasjonen til 0.
Med det reagerer regulatoren på overtemperatur, men kompenserer ikke spenninger ift. til temperatur som det er vanlig på bly.
Balmar selger dynamoer og ladestyringer som garanterer problem- og feilfritt drift ved korrekt bruk.
Men det kan bare garanteres hvis alle muligheter blir brukt til en riktig, tilpasset, og dermed komplett installasjon.
MC-regulatorer er også mektige "våpen" og , like som alle andre regulatorer på markedet også,
kan ved feil bruk ødelegge t.o.m. største dynamoer.
Både bruk av temperatursensorer på dynamoen, korrekt installasjon og
teknisk riktig justering av parametere ift. lokale forhold
er derfor både essensiell og påkrevet for å ha garanti.
Det man bør huske er at regulatorer enten har faste, og dermed kraftig reduserte innstillinger som forhindrer skader,
eller kan tilpasses variabel som da må gjøres.
Et eks. kunne være Sterling PDAR, som er begrenset til 95°C og som ikke kommer tilbake før 65°C.
Det blir kanskje litt hakkete for noen, men virker trygd og ødelegger garantert ingenting.
ARS-5 og MC fra Balmar derimot kan justeres i alle retninger og derfor tøye grensene med mye.
Men omvendt er det så også fult mulig å gå over grensen hvis man ikke skjønner hva man holder på med.
Dette gjelder særlig når man ser på grunninnstillinger som finnes på regulatorer.
Disse kan passe til miljøet, men trenger ikke nødvendigvis til å være så.
Er man på feil side da kan t.o.m. super-heavy-duty-dynamoer drepes med letthet.
Grunninnstillinger og alminnelige anbefalinger vill altså aldri gjelde for "deg" som for "nestemann".
Du er absolutt nødt for å kontrollere, og for å justere ift. "dine" forhold når det er nødvendig eller nyttig.
Så til alle:
Blindflyging har tendens til å provosere overraskelser, t.o.m. uønskete.
Er en usikker da gjør man best hvis alle parametere justeres litt lavere enn alle alminnelige manualer forteller om.
Bare "lav" betyr "bullet-proof", og så kan man samle erfaring og taste seg oppover når det er nyttig.
NB: Også alle proffe verksteder arbeider på denne måten og forhindrer så mulige feil i forkant allerede.
Ang. Balmar:
bEL (BLM) justeres slik at det ikke tillates særlig mer enn <95°C (mer leverer litt mer, men med høy temperatur er det bare tull)
Juster gjerne til b-3 eller b-4 før første bruk, så kan du tilpasse etter hvert om nødvendig.
NB, for deg med stort eller krevende batteri:
Strømbegrensning betyr for de fleste ikke mindre strøm, men bedre gjennomsnitt med tydelig mindre slitasje.
AL1 pleier jeg å anbefale med <104°C, men det som maks for å møte raske temperaturspisser
NB: Også Balmar bruker sine erfaringer.
Tidligere fabrikkinnstilling av AL1 var 108°C, som ble satt til 100°C nå.
Gleder meg, og de som fulgte med på tidligere tråder og krangletråder skjønner også hvorfor.
CL (max compensation limit) kan justeres til høyeste spenning du ønsker å tillate (kan justeres i 0,1V trinn)
For deg med LFP:
SLP:
Er så SLP (Slope Voltage Correction) satt til 0,0V da kompenserer den ikke for batteritemperatur.
==============================================================================
Å kunne velge i forkant er best, alt annet er bare unødvendig eksperimentering.
Jørg
