Nødnummer 120

[Sjøtummel]

Heisan Syvert

Med hensyn til hvordan media og andre, la oss kalle det allmenheten selv om det er en og annen offentlig tjenestemann med i denne gruppen, oppfatter telefonnummer 120 så er det verd bryet å sjekke hvordan tresifrede nummer skal brukes. I hovedsak blir de tildelt to formål. Det er "landsomfattande tenester av stor samfunnsmessig tyding" og "tenester som er nært knytte til den offentlege telefontenesta, og som er med på å forbetre og utvikle denne til beste for sluttbrukarane". Dersom media og allmenheten forøvrig har fått et inntrykk av at tresifrede nummer er knyttet til tjenester av stor samfunnsmessig betydning er det ikke så helt galt.

 

Jeg vil tro at kystradiostasjonene, som har fått tildelt numrene 120, 122, 125, 126, 129, 130, 134, 136 og 137, er tjenester i gruppen stor samfunnsmessig betydning.

 

Det er ikke mange tilgjengelige tresifrede nummer, og kystradioene har faktisk fått flere enn dem jeg har listet opp over. Nummeret som er avsatt som felles nummer for alle kystradioene kommer f.eks. i tillegg, og er 127 (og 128).

 

Forvirrende? Jeg vil tro det er det. Et par av dem er til og med kystradioekspedisjoner som ikke lenger eksisterer. Det er sikkert behov for å rydde opp.

 

Har vi behov for et nødtelefonnummer for sjøredning ut over de tre numrene som allerede eksisterer (110, 112 og 113)? Er det særlig lurt å i det hele tatt gi et inntrykk av at mobiltelefoner bør brukes til nødmeldinger på sjøen? Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er uvettig å opprette et eget nødnummer for sjøen. KNBF burde heller fortelle båtfolket at på sjøen er det først og fremst kanal 16 vi skal stole på, ikke mobiltelefoner.

[Syvert]

Er det særlig lurt å i det hele tatt gi et inntrykk av at mobiltelefoner bør brukes til nødmeldinger på sjøen? Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er uvettig å opprette et eget nødnummer for sjøen. KNBF burde heller fortelle båtfolket at på sjøen er det først og fremst kanal 16 vi skal stole på, ikke mobiltelefoner.

Hei Sjøtummel!

Vi er både enige og uenige. KNBF bruker en hver anledning til å argumentere for VHF, men det har liten hensikt når en båtfører trenger hjelp der og da og har bare mobiltelefonen! Når det gjelder argumentasjonen for et eget nødnummer, foreslår jeg at du leser mitt forrige innlegg en gang til.

Hilsen Syvert

Redigert 6.Juli.2006 av Syvert (see edit history)

[Sjøtummel]

Vi er både enige og uenige. KNBF bruker en hver anledning til å argumentere for VHF, men det har liten hensikt når en båtfører trenger hjelp der og da og har bare mobiltelefonen!

Der er vi helt enige, men kanskje det er lurere å kaste seg på den pågående diskusjonen om de tre sektorene som i dag har hvert sitt nødnummer skal slås sammen til en enkelt nødsentral, og foreslå at dette ene nummeret også kan ekspedere nødsamtaler fra sjøen. Dette vil også utnytte de spesialfunksjoner som er lagt inn i mobiltelefoner og mobilnettene.

 

Det er to viktige forhold som taler mot å gjøre noe mer. 1) Å "markedsføre" et eget sjønødnummer kan skape en urealistisk forventning til mobildekning til sjøs. 2) Dersom eget sjønødnummer og mobiltelefoner fører til at færre bruker VHF skader dette beredskapen til sjøs.

 

Det kan hende noen tenker at satellittelefoner virker jo langt til havs, de trenger et nødnummer. Maritime satellittelefoner har allerede en knapp for nødsamtaler. De som tar med andre satellittelefoner til sjøs får ringe de eksisterende nødnummere og håpe på det beste, og så får noen arbeide for at også disse apparatene får en nødsamtaleknapp.

 

På den annen side er det sikkert ingen ting i veien for at f.eks. hovedredningssentralene får et tresifret nummer, eventuelt ett hver, dersom de ønsker det. Det er jo ikke utenkelig at myndighetene vil være med på at de har stor samfunnsmessig betydning. Av enkle, tresifrede nummer så er vel bare 140 ledig, men siden 130 er tildelt Farsund kystradioekspedisjon som ble nedlagt i 2004 så er vel også dette nummeret i praksis ledig.

 

Med hensyn til å kanalisere nødanrop til 120 vil jeg ikke si at dette er Telenor Maritim Radio som slåss med andre om havaristen. Kystradioen anroper bl.a. båter i nærheten av havaristen, og for den som er i en nødsituasjon er det nesten positivt om flere iler til unnsetning. Der hvor det er behov for å rydde litt opp er anmodninger om assistanse hvor havaristen eller hva nå enn slags situasjon en eller annen har kommet opp i har tid og anledning til å vente og kan velge hvem som får oppdraget med å assistere. Bilister som punkterer og har glemt jekk og/eller reservehjul skal heller ikke ringe nødnummer, og har sikkert et ønske om å få velge den assistanse som blir billigst.

[Laholm]

112 er felles europeisk nødnummer. I Norge har vi i tillegg 110 og 113 som gir direkte kontakt med brann og helsetjenesten. Ringer man feil nummer er det prosedyrer for at man settes over til rett etat. Trengs det felles innsats fra mer enn en nødetat (brann/ politi/ helse) er det prosedyrer for å sette de ulike sentralene i konferansekobling, slik at man i fellesskap kan diskutere med innringer

om det er ønskelig.

 

Sjøredningstjeneste ligger i utgangspunktet under hovedredningssentralene, Riktig nødnummer fra båt normalt vil være 112. Rogaland Radio ligger i samme lokaler som HRS sør-Norge, såvidt jeg vet er det tilsvarende for Bodø Radio og HRS nord. Er jeg i nød på sjøen bruker jeg VHF kanal 16. Dersom denne ikke er i funksjon, ringer jeg 112. 120 blir for meg et ekstra nummer å huske, det lokale politikammer har rutiner for kommunikasjon med HRS.

 

SMS har i utgangspunktet ingen plass i nødkommunikasjon. Dertil er kommunikasjonen for dårlig i forhold til sanntid, og systemer for verifikasjon av at meldingen er kommet frem og er lest. I Norge har vi eget nødnummer for døve, men det er en utfordring at dette ikke fungerer fra mobiltelefon. Derfor arbeides med alternative løsninger. Andre land er kommet kortere enn oss her, og det er en utfordring at flere land ikke synes å se dette som et problem. De tkan se ut til at dette kan bedres gjennom neste generasjon EU-direktiv på området. Det foreligger forslag om at man da spesielt skal stille krav til at personer med f.eks nedsatt hørsel skal kunne bruke tjenesten.

[Bitteliten]

Heisan Baatplassfolk

Det står Telenor Maritim Radio fritt å etablere en servicetelefon for medlemmene i Sjøassistanse,

Kansje en avsporing, men den har litt relevans synes jeg for den handler om kvaliteten på tjenestene. Jeg ringte nettopp til Sjøassistanses 800 nummer for å få en oppdatert værmelding. Ligger i Tanumstrand syd for Strømstad i Sverige. Sa at jeg hadde tenkt meg herfra og til Hankø i Østfold i kveld. Fikk da opplest værmeldingen for Aust- Agder. Da jeg spurte om værmelding for Østfold hadde de ikke det - bare for Vestfold

 

Vi får se om vi får det værvinduet vi vil ha i kveld for å komme oss over fjorden til Sørlandskysten. Ut i fra værmeldingene ser det ut til at vi blir liggende her noen dager. Er meldt 12-15m/sek frem til fredag

 

Kritikken mot 120 nummeret forstår ikke jeg. Telenor har visse oppgaver som er myndighetspålagt, og som har konsesjonsbelagte betingelser styrt av staten. Maritim radio er en slik tjeneste. Det er ikke her Telenor tjener pengene sine. At de da etablerer et felles nummer for alle kystradiostasjoner er jo flott for oss.

 

Utover det vil jeg også påpeke at VHF gang på gang på gang viser seg ovelegen mobiltelefon. Et konkret eksempel er det vi opplevde sist natt. En Fairline 58 søkte havn i Tanumstrand kl 02. Det blåste opp i mot storm i kasta, og de måtte gå fra uthavna si. Jeg så tilfeldigvis lanternene deres, anropte de på K16 for å dirigere de bort fra masse tau som var trekt på kryss og tvers i havna og fikk hjulpet de i havn. Ingen dramatikk, men de trengte hjelp. Uten VHF hadde vi ikke kunnet hjelpe dem - for vinden bråkte så mye at det ikke var mulig å rope, og mobilnummeret kan man jo bare drømme om å finne.

 

Siste døgns trafikk på K 16 her i Bohuslän viser i desverre mer dramatiske eksempler hvordan VHF'en er overlegen. Flere redningsaksjoner - og folk får hjelp når man roper på VHF'en. Og man får hjelp av proffe folk. Ikke ett eller annet politidistrikt som skal se om de kan sette deg over til noen de tror er rett. På VHF'en når man erfarne båtfolk, Kystvakta, Redningsskøyter m.m i et og samme anrop. Og har men DSC på VHF'en sender man på 1-2-3 ut nødmelding med posisjon. At man sammenligner dette med mobiltelefon er for meg uforståelig. Mobilen bruker vi til familiær kommunikasjon. VHF'en er sikkerhetskommunikasjon.

[hev]

Kansje en avsporing, men den har litt relevans synes jeg for den handler om kvaliteten på tjenestene. Jeg ringte nettopp til Sjøassistanses 800 nummer for å få en oppdatert værmelding. Ligger i Tanumstrand syd for Strømstad i Sverige. Sa at jeg hadde tenkt meg herfra og til Hankø i Østfold i kveld. Fikk da opplest værmeldingen for Aust- Agder. Da jeg spurte om værmelding for Østfold hadde de ikke det - bare for Vestfold

Dette er flaut, og eg må berre innrømme at det var meg du snakka med . Eg hugsar denne episoda, følte meg litt dum der og då...

Men no er det ikkje slik at eg ikkje veit kvar Tanumstrand og Hankø er, har faktisk feriert på begge plassane sjølv (rett nok med bil, men likevel..), det var rett og slett snakk om ein forsnakkelse, håper du trur meg på det...

Når det gjeld vervarsel så er vi avhengige av dei varsela som DNMI har lagt ut til ei kvar tid, og av og til så skjer det at varsel ikkje er tilgjengelig for enkelte område.

 

Pr. no så ligg f.eks. dette ute på det tilgjengelige kystvarselet:

 

****

Utstedt mandag 10. juli kl. 23:00

Gjelder til tirsdag kl. 24:

 

Åna-Sira - Karmøy:

 

Økning til søraust frisk bris eller liten kuling 12 m/s.........

 

 

kystvarsel frå DNMI

***

 

Kysten frå svenskegrensa til Åna-Sira er altså ikkje tilgjengelig for øyeblikket, slik er det berre... (var det Teisen som sa det )

 

Elles så er eg heilt enig med det du skreiv

[Grunna]

Dette er kanskje en passende tråd for å komme med litt erfaringer som Sjøassistansemedlem.

 

Årets sydentur fikk en myk mellomlanding i gjørma på jeløya, og endte opp med at jeg måtte ringe 120 for å få hjelp til å bli dratt av Jeløya mellom Gullhomen. Da jeg (i 16-17 ms S/SV) uheldigvis hadde drevet litt for langt inn mot land mens jeg krangla med å få liv i frøken Honda. Båten heter ikke "Grunna" uten grunn.

 

Tjøme radio svarte på min oppringning og sørget for at Redningsselskapets Simrad Buholmen dukket opp i løpet av ca. 10 min og fikk slept meg inn til Fiske havn i Moss (4nm).

 

Jeg var lykkelig for å være Sjøassistansemedlem. Enda mer lykkelig ble jeg når jeg var vel hjemme og regningen på kr 5266 inkl. mva fra Redningsselskapet dukket opp. Jeg hadde flaks og får inntil 5000 dekket fra sjøassistanse For assistanse og slep og slipåper unna med å ta 266 på egen kappe. Og må legge ut mens jeg venter på oppgjør fra Sjøassistanse.

 

Her var det snakk om et slep på kun 4nm og det kunne sikkert blitt enda dyrere. Jeg lurer på om det kanskje kunne vært lurt å helgardere seg med både Sjøassistanse og Redningsselskapet, så man slipper å ende med skjegget i postkassa. I dette tilfellet kunne Sjøassistanse dekket egenandelen til Redningsselskapet, og jeg hadde sluppet å dekke kr. 266 selv.

Hadde slepet vært en lengre strekke ville jo andelen over 5000 ha blitt langt dyrere.

 

Kanskje medlem hos begge neste sommer.

[tom-ass]

Enda mer lykkelig ble jeg når jeg var vel hjemme og regningen på kr 5266 inkl. mva fra Redningsselskapet dukket opp. Jeg hadde flaks og får inntil 5000 dekket fra sjøassistanse For assistanse og slep og slipåper unna med å ta 266 på egen kappe. Og må legge ut mens jeg venter på oppgjør fra Sjøassistanse.

Jeg leser nå i forsikringsdokumentene mine:

REDNING, Punkt 3.1. Bergning og tauing.

Forsikringen dekker rimlige, nødvendige omkostninger ved

-assistanse og bergelønn

-transport av båten fra skadestedet til nærmeste verksted - eller hvis det er rimligere - reparasjon på stedet.

Slik transport/godtgjørelse skal godkjennes av selskapet på forhånd.

 

Punkt 4 Egenandel

I erstatningsoppgjøret fratrekkes en egenandel på kr. 500.

 

Burde ikke forsikringsselskapet dekke dette?