Hulda
Det er ikke der det ligger, mener jeg. Man må heller titte på lasten på råder, veiv, turtall og generell fjerning av energi (varme) fra de forskjellige delene av motoren. En billigmariniserer skjønner blant annet ikke dette med å fjerne varme fra topplokkene. Og det er den vanskeligste biten. Og så kommer lasten på rammelagrene og boltingen av lagerbukkene til blokka. Til slutt balansering av drivlinjen med remskive og demper i den ene enden og svinghjulet/demperplate i andre enden. Da kan man si at man ivaretar den 'dynmaiske biten av balanseringen', den andre er distribusjon av drivstoff til sylindrene og kompresjonen i hver sylinder. Feil her er også grunnlag for feillast. Blant annet kan det bli levert råder som ikke er like lange. Da må rådene matchveies og stempelkronene må freses slik at de stikker like høyt i brennkammeret. Masse greier å holde styr på.
GM 6,2, 6,5, Duramax og videre har oljekjøling koblet til bunnen av bilradiatoren. Hos meg har jeg oljekjølelinjen koblet direkte til sjøvannskjøler. Oljen hos meg holder 82 grader konstant, hvilket er innenfor spec. som GM for min motor setter fra 80- til 125 grader C. Men tar man over 300 hester ut av en slik motor, så endrer naturligvis dette bildet seg også.
På bilen har det vært en del problemer i tillegg. En del av disse problemene er alder knyttet til feil frostvæske, blant annet. Fordi om motoren er av jern, så er radiatoren av aluminium, hvilket kan gi galvanisk tæring og aluminiumspon i olje og kjølevæske. Den er det ikke alle som har fått med seg.
Man må i det hele tatt spille på lag med konstruksjonen for at det skal bli noe suksess. Uansett hva det er.
Jeg mener at disse folkene i Tronheim har vært omtalt her på Baatplassen, du finnner sikkert informasjon om du søker.