Hakkannen
Det kan noen ganger være utfordrende å skille teak fra andre treslag, som f.eks. mahogni, spesielt hvis overflaten er grånet, værbitt og trevirket har blitt skåret ut anderledes fra stokken enn man er vant med (har dessverre ikke bilder av værbitt teak og mahogny her jeg er nå). Som for gjennkjenning av andre treslag er det erfaring og kjennskap til kjennetegnene som hjelper å fastslå hva man har med å gjøre.
I utgangspunktet er det flere måter å skille på. For det første har teak forholdsvis tydelige årringer, og avstanden mellom disse er i de aller fleste tilfellene større enn hos mahogni. Teak er naturlig sett gyllenbrun/gråbrun, av og til heller fargen mot rødbrun, selv om det oftes er mer gyllent, til dels gulskjær (nesten helt mot antydning til grønn) i overflaten. I tillegg kjennes fersk bearbeidet teak «feit» ut, du merker at treet kjennes seigere enn f.eks. mahogni som er et tørrere og sprøere treslag. Pussestøv av teak klistrer seg mer til klær og hender enn det tørrere mahognistøvet som er lett å børste bort. Lukta av teak er karakteristisk, har du kjent lukta av fersk høvlet/pusset teak vil du sannsynligvis gjenkjenne den neste gang.
Mahogny kjennetegnes av en mer rødbrun, i tørr tilstand tendens mot rosaaktig farge. Mens porene i teak er mer usynlige i ferskt bearbeidet tilstand har mahogny tydelige og forholdsvis jevnt spredte porer, i varierende lengde avhengig av hvordan stokken er skjært. Årringene hos mahogni er langt mer anonyme enn hos teak. Bearbeiding av mahogni lukter også, men der er det mer varierende. Honduras-mahogni lukter fantastisk, nesten som en god parfyme. Mens mahognien på bildene under er av en annen type (kalles fremdeles mahogni), denne lukter ikke som parfyme, heller motsatt. Derfor er struktur, overflate og farge sikrere kjennetegn på om man har å gjøre med trevirke av en av typene mahogni.
Tok med noe merbau også i sammenligningen. Merbau minner om mahogni, men har en langt mer intens rødbrun farge naturlig. Poremessig sett lignende mahogni, men oftest mer grovporet.
Bildene under viser merbau fra venstre, så mahogni og til høyre tre eksempler på teak (mahognien er av heller lavere kvalitet, men var det jeg hadde liggende her på jobb).
Bearbeidet, men tørr overflate:
Fuktet overflate (med vann, men for å få et inntrykk av hvordan overflate og farge kan se ut når det er oljet med klar olje):
Et litt nærmere blikk på tørr teak, du kan tydelig se årringer og til dels «spill» i treet i form av enkelte mørkere felt (dette vil variere noe avhengig av hvordan stokken er skjært, alt fra ujevne årringer som her til helt jevne, men tydelige, årringer):
Ser vi på mahogni har denne både annen farge og en mer homogen overflate, ispedt disse porene som er så karakteristisk for mahogni:
Merbau, grovere porer og mørkere og mer tydelig rødbrun farge (på tross av motlyset):
Fuktet merbau og mahogni, mahognien får ikke komme til sin rett i dette lyset og bør vanligvis beises før oljing eller lakk for å få fram den fargen man vanligvis forbinder med mahogni:
Fuktet teak, blir vanligvis mørkere og mer gyllen med gyllen olje enn klar behandling:
En sammenligning av tørr teak (øverst) og mahogni. Både struktur, årringer og farge er forskjellig:
På tross av i utgangspunktet tydelige forskjeller kan det være utfordrende å fastslå noen ganger. Senest nå i påska fant jeg fram en gammel og mørk plank jeg har tenkt at var mahogni (selv etter mange år med jobbing med disse materialene). Først etter litt høvling ble jeg usikker, strukturen var så lik mahogni, men likevel var det noe feil! Kunne ikke se tydelige porer, men årringene var ganske så anonyme, så først da jeg fikk høvlet meg ned et par millimeter ble jeg sikker på at det var teak planken besto av
Da både kjente jeg seigheten, lukta og kunne se at dette var teak. Skal sies at jeg jobbet i dårlig lys, men likevel, godt ingen var til stede og fikk med seg fadesen. Så det ble en gitar med kropp i teak i stedet for mahogni denne gangen, men greit nok det også
