Edit History

Eureka skrev On 16.4.2018 at 21.19:

Hakkanen, for artighets skyld kan du sikkert legge ut noen illustrasjonsbilder av de ulike måtene teakstokken blir skåret og hva de kalles. 

Det kan jeg jo gjøre

Flaskskåren til venstre, og til høyre to varianter av kantskåren material.

Hovedsaklig skjæres trestokken på to måter, den ene kan gjøres på flere måter der kvaliteten blir varierende ut fra hvor langt fra "senter" av stokken planken blir saget. Den mest vanlige måten å sage på er flaskskåren material. Flaskskåren material kjennetegnes av at årringene, sett fra enden, ligger mer eller mindre parallelt med den breieste flaten. For sagbruket blir det minst svinn i selve sageprosessen da lite material går tapt, men bordene vekke fra senterskuren (sagskuren gjennom midten av stokken) blir mer ustabile og vrir seg mer under tørking enn hvis stokken er skåret på den andre måten å skjære på, nemlig kantskåren. Sånn sett er  det gjerne mer svinn med flaskskåren material når det gjelder praktisk bruk da man ofte blir nødt å sortere ut material som er skjeiv eller full i sprekker. Der er kantskåren material langt mer stabil, krymper jevnere og vrir seg minimalt. Kantskåren material kjennetegnes av at årringene står tilnærmet 90-grader på den breieste flaten, sett fra enden av bordet. Dette medfører større styrke hvis man skal bøye planken "over flask", altså over flatsiden av bordet. Det innebærer også at årringene er jevnere, for mange en finere skjæring med tanke på utseendet.

Når vi snakker om teak bør material til f.eks. dekk være mest mulig kantskåren. Da vil de hardere årringene stå tettere og dekket vil tåle mer slitasje. I tillegg vil dekket bli sterkere i seg selv i forhold til flaskskåren teak til dekk. Kantskåren teak er også lettere å bøye sidelengs for å la dekkstavene følge skutesiden, altså bøye materialen over kant. Flaskskåren blir mer fleksibel, men også svakere med tanke på mekanisk slitasje. For båters del altså bedre egnet til f.eks. bordkledning på trebåter der man trenger mer fleksibel material til å bøye "over flask" langs skutesidene.

Her er et par bilder som viser strukturen i flaskskåren teak til venstre og kantskåren teak til høyre. Man kan se at årringene er tilnærmet liggende på den flaskskårne teaken, mens de er stående på den kantskårne teaken.

Ser man på flatene vil den flaskskårne materialen har større avstand mellom årringene, gjerne gradvis ujevnt i forhold til radien planken er skjært fra. I tillegg blir fibrene liggende skrått mot overflaten da de følger årringenes bue, noe som kan medføre at eventuelle sprekker kan føre til avskalling av deler av overflaten hvis materialen er tørket for raskt. Den kantskårne materialen har tettere og jevnere årringer, i tillegg får man oftere mer "spill" i treet i form av bølgende flammer, quilting og lignende (kan se antydning til bølgende flammer i midten av den kantskårne teaken, helt nærme). 

I en ideell verden er kantskåret material å foretrekke til det meste. Bakdelen er at det ofte koster mer, både for sagbruket som får mer svinn og dermed også for forbrukerne; oss. Se for deg et hus med kantskåren kledning! Ingen oppsprekking, vridning eller spiker som skrur seg ut. Dønn stabil kledning og minimalt med vedlikehold. Men det hadde kostet skjorta Heldigvis har flaskskåret material også mange bruksområder, flaskåret har fordelen av å være mer fleksibel å bøye over flask, altså bøye over flatsiden (så lenge man bøyer med yta ut, kjernen inn), det medfører at flaskåret material kan være bedre egnet enn kantskåret til enkelte oppgaver. For min del har jeg så vidt begynt å lage laminerte flatbuer (som i pil og bue), der kombineres gjerne flask og kant for å få egenskapene man ønsker i buen. Så velger man material ut fra hvilken oppgave man tenker materialen skal utføre vil man kunne lage ting som har optimal styrke, slitasjestyrke og utseende.

Ellers; takk for positive tilbakemeldinger  Har lært så mye selv her på forumet at det er bare kjekt å kunne være til nytte selv når det blir en anledning. Tre har lenge vært en interesse, og også yrket mitt i mange år, ikke vits at kunnskap brenner inne med folk 

Eureka skrev On 16.4.2018 at 21.19:

Hakkanen, for artighets skyld kan du sikkert legge ut noen illustrasjonsbilder av de ulike måtene teakstokken blir skåret og hva de kalles. 

Det kan jeg jo gjøre

Flaskskåren til venstre, og til høyre to varianter av kantskåren material.

Hovedsaklig skjæres trestokken på to måter, den ene kan gjøres på flere måter der kvaliteten blir varierende ut fra hvor langt fra "senter" av stokken planken blir saget. Den mest vanlige måten å sage på er flaskskåren material. Flaskskåren material kjennetegnes av at årringene, sett fra enden, ligger mer eller mindre parallelt med den breieste flaten. For sagbruket blir det minst svinn i selve sageprosessen da lite material går tapt, men bordene lengst vekke fra senterskuren (sagskuren gjennom midten av stokken) blir mer ustabile og vrir seg mer under tørking enn hvis stokken er skåret på den andre måten å skjære på, nemlig kantskåren. Sånn sett er  det gjerne mer svinn med flaskskåren material når det gjelder praktisk bruk da man ofte blir nødt å sortere ut material som er skjeiv eller full i sprekker. Der er kantskåren material langt mer stabil, krymper jevnere og vrir seg minimalt. Kantskåren material kjennetegnes av at årringene står tilnærmet 90-grader på den breieste flaten, sett fra enden av bordet. Dette medfører større styrke hvis man skal bøye planken "over flask", altså over flatsiden av bordet. Det innebærer også at årringene er jevnere, for mange en finere skjæring med tanke på utseendet.

Når vi snakker om teak bør material til f.eks. dekk være mest mulig kantskåren. Da vil de hardere årringene stå tettere og dekket vil tåle mer slitasje. I tillegg vil dekket bli sterkere i seg selv i forhold til flaskskåren teak til dekk. Kantskåren teak er også lettere å bøye sidelengs for å la dekkstavene følge skutesiden, altså bøye materialen over kant. Flaskskåren blir mer fleksibel, men også svakere med tanke på mekanisk slitasje. For båters del altså bedre egnet til f.eks. bordkledning på trebåter der man trenger mer fleksibel material til å bøye "over flask" langs skutesidene.

Her er et par bilder som viser strukturen i flaskskåren teak til venstre og kantskåren teak til høyre. Man kan se at årringene er tilnærmet liggende på den flaskskårne teaken, mens de er stående på den kantskårne teaken.

Ser man på flatene vil den flaskskårne materialen har større avstand mellom årringene, gjerne gradvis ujevnt i forhold til radien planken er skjært fra. I tillegg blir fibrene liggende skrått mot overflaten da de følger årringenes bue, noe som kan medføre at eventuelle sprekker kan føre til avskalling av deler av overflaten hvis materialen er tørket for raskt. Den kantskårne materialen har tettere og jevnere årringer, i tillegg får man oftere mer "spill" i treet i form av bølgende flammer, quilting og lignende (kan se antydning til bølgende flammer i midten av den kantskårne teaken, helt nærme). 

I en ideell verden er kantskåret material å foretrekke til det meste. Bakdelen er at det ofte koster mer, både for sagbruket som får mer svinn og dermed også for forbrukerne; oss. Se for deg et hus med kantskåren kledning! Ingen oppsprekking, vridning eller spiker som skrur seg ut. Dønn stabil kledning og minimalt med vedlikehold. Men det hadde kostet skjorta Heldigvis har flaskskåret material også mange bruksområder, flaskåret har fordelen av å være mer fleksibel å bøye over flask, altså bøye over flatsiden (så lenge man bøyer med yta ut, kjernen inn), det medfører at flaskåret material kan være bedre egnet enn kantskåret til enkelte oppgaver. For min del har jeg så vidt begynt å lage laminerte flatbuer (som i pil og bue), der kombineres gjerne flask og kant for å få egenskapene man ønsker i buen. Så velger man material ut fra hvilken oppgave man tenker materialen skal utføre vil man kunne lage ting som har optimal styrke, slitasjestyrke og utseende.

Ellers; takk for positive tilbakemeldinger  Har lært så mye selv her på forumet at det er bare kjekt å kunne være til nytte selv når det blir en anledning. Tre har lenge vært en interesse, og også yrket mitt i mange år, ikke vits at kunnskap brenner inne med folk