Jump to content

Edit History

Vosso63

Vosso63

Jeg er ualminnelig opptatt av været. På kanten av noe ufriskt, vil jeg si. Minst fem ganger per dag er jeg innom yr.no. Ofte ser jeg på talla og grafene til "Været i Bergen" på Geofysisk institutt. Jeg noterer alle tall og lager grafer av dem. Dille eller mani eller noe verre? I alle fall får jeg et visst overblikk. Nå som båten ligger på svai nede i bukta, er det ikke bare temperatur og nedbør som interesserer. Vindstyrke og retning er minst like interessant. Da jeg vokste opp het systemet "Værvarsling". En varsla om fare for slikt som kunne være farlig. Nå er det bare "Været", eller "Værmelding". Nå er det sjansen for, som gjelder. Muligheten for. Jeg vil gjerne vite om faren for kuling, ikke sjansen for at det bare blir laber bris! Faren for regn, ikke sjansen for opphold, muligheten for å få seg en grilling utpå kveldingen.
I går skulle min sønn på "Opptur" med de andre 8.klassingene i by og land. Derfor sjekka jeg grundig været i Bergen, på Askøy og på Ulriken for onsdag 2.mai. Dette gjorde jeg stadig vekk 1.mai. Hele tida var varselet, også for Ulriken, maksimum laber bris. Det ble kuling. Fra sørøst til sørsørøst. Hadde det vært varsla ville jeg lagt ut et ekstra anker fra båten. Det blåste jamnt og trutt over 10m/s hele dagen og natta til i dag. Vindkasta var opp mot liten storm. Ettersom vind handler om masse og fart, altså energi, er det utrulig stor forskjell på laber bris 7m/s og liten kuling 12 m/s. Altså ikke to knepp opp, men en tredobling av energien. Det er ei grense for alt. Jeg har altså remedier som kan sikre meg mot kuling. Båten kan legges annerledes, et annet sted, snus og vendes, men det må altså varsles!
Hvorfor jeg ikke sikrer båten mot potensiell kuling støtt? Problemet er at til vanlig kan jeg dra båten ut og inn fra bøya med ett enkelt tau. Med sikring må jeg romstere med ankeret, uten vinsj, og med fare for at det en gang skal sette seg skikkelig fast. Jeg må også justere tauet til ankeret ved flo, eller legge ut en lettbåt og korte tauet til ankeret slik. Dette er sjelden nødvendig i mai til august.
Varsles fare for glatte veier, fare for at en får sånn vær på veien at en bør bruke vinterdekk? Javisst! Ikke bare på Yr og Storm, men på Nyhetene: "Til helga blir det snø fra Kristiansand til Trondheim" sto det smørt utover riksnettet!
Vi er blitt bilister alle sammen. Grillere, soltilbedere og joggere.
Mosjonister og byvandrere.
Om høsten følger jeg med været som en smed. Nå må jeg visst intensivere det også om våren og sommeren. Doble tau, dobbel ile. 
 
Grafen viser vinden inne i Bergen. Her hos meg, på østsida av Askøy, med 2 km fjord og et lavtliggende område i Åsane motsatt, blir østavinden sterkere enn det.
 
5aeadebc1c512_Vind2_mai.png.c4a69ab88ccd47205cf456a173d410b8.png
Vosso63

Vosso63

Jeg er ualminnelig opptatt av været. På kanten av noe ufriskt, vil jeg si. Minst fem ganger per dag er jeg innom yr.no. Ofte ser jeg på talla og grafene til "Været i Bergen" på Geofysisk institutt. Jeg noterer alle tall og lager grafer av dem. Dille eller mani eller noe verre? I alle fall får jeg et visst overblikk. Nå som båten ligger på svai nede i bukta, er det ikke bare temperatur og nedbør som interesserer. Vindstyrke og retning er minst like interessant. Da jeg vokste opp het systemet "Værvarsling". En varsla om fare for slikt som kunne være farlig. Nå er det bare "Været", eller "Værmelding". Nå er det sjansen for, som gjelder. Muligheten for. Jeg vil gjerne vite om faren for kuling, ikke sjansen for at det bare blir laber bris! Faren for regn, ikke sjansen for opphold, muligheten for å få seg en grilling utpå kveldingen.
I går skulle min sønn på "Opptur" med de andre 8.klassingene i by og land. Derfor sjekka jeg grundig været i Bergen, på Askøy og på Ulriken for onsdag 2.mai. Dette gjorde jeg stadig vekk 1.mai. Hele tida var varselet, også for Ulriken, maksimum laber bris. Det ble kuling. Fra sørøst til sørsørøst. Hadde det vært varsla ville jeg lagt ut et ekstra anker fra båten. Det blåste jamnt og trutt over 10m/s hele dagen og natta til i dag. Vindkasta var opp mot liten storm. Ettersom vind handler om masse og fart, altså energi, er det utrulig stor forskjell på laber bris 7m/s og liten kuling 12 m/s. Altså ikke to knepp opp, men en tredobling av energien. Det er ei grense for alt. Jeg har altså remedier som kan sikre meg mot kuling. Båten kan legges annerledes, et annet sted, snus og vendes, men det må altså varsles!
Hvorfor jeg ikke sikrer båten mot potensiell kuling støtt? Problemet er at til vanlig kan jeg dra båten ut og inn fra bøya med ett enkelt tau. Med sikring må jeg romstere med ankeret, uten vinsj, og med fare for at det en gang skal sette seg skikkelig fast. Jeg må også justere tauet til ankeret ved flo, eller legge ut en lettbåt og korte tauet til ankeret slik. Dette er sjelden nødvendig i mai til august.
Varsles fare for glatte veier, fare for at en får sånn vær på veien at en bør bruke vinterdekk? Javisst! Ikke bare på Yr og Storm, men på Nyhetene: "Til helga blir det snø fra Kristiansand til Trondheim" sto det smørt utover riksnettet!
Vi er blitt bilister alle sammen. Grillere, soltilbedere og joggere.
Mosjonister og byvandrere.
Om høsten følger jeg med været som en smed. Nå må jeg visst intensivere det også om våren og sommeren. Doble tau, dobbel ile. 
 
5aeadebc1c512_Vind2_mai.png.c4a69ab88ccd47205cf456a173d410b8.png
Vosso63

Vosso63

Jeg er ualminnelig opptatt av været. På kanten av noe ufriskt, vil jeg si. Minst fem ganger per dag er jeg innom yr.no. Ofte ser jeg på talla og grafene til "Været i Bergen" på Geofysisk institutt. Jeg noterer alle tall og lager grafer av dem. Dille eller mani eller noe verre? I alle fall får jeg et visst overblikk. Nå som båten ligger på svai nede i bukta, er det ikke bare temperatur og nedbør som interesserer. Vindstyrke og retning er minst like interessant. Da jeg vokste opp het systemet "Værvarsling". En varsla om fare for slikt som kunne være farlig. Nå er det bare "Været", eller "Værmelding". Nå er det sjansen for, som gjelder. Muligheten for. Jeg vil gjerne vite om faren for kuling, ikke sjansen for at det bare blir laber bris! Faren for regn, ikke sjansen for opphold, muligheten for å få seg en grilling utpå kveldingen.
I går skulle min sønn på "Opptur" med de andre 8.klassingene i by og land. Derfor sjekka jeg grundig været i Bergen, på Askøy og på Ulriken for onsdag 2.mai. Dette gjorde jeg stadig vekk 1.mai. Hele tida var varselet, også for Ulriken, maksimum laber bris. Det ble kuling. Fra sørøst til sørsørøst. Hadde det vært varsla ville jeg lagt ut et ekstra anker fra båten. Det blåste jamnt og trutt over 10m/s hele dagen og natta til i dag. Vindkasta var opp mot liten storm. Ettersom vind handler om masse og fart, altså energi, er det utrulig stor forskjell på laber bris 7m/s og liten kuling 12 m/s. Altså ikke to knepp opp, men en tredobling av energien. Det er ei grense for alt. Jeg har altså remedier som kan sikre meg mot kuling. Båten kan legges annerledes, et annet sted, snus og vendes, men det må altså varsles!
Hvorfor jeg ikke sikrer båten mot potensiell kuling støtt? Problemet er at til vanlig kan jeg dra båten ut og inn fra bøya med ett enkelt tau. Med sikring må jeg romstere med ankeret, uten vinsj, og med fare for at det en gang skal sette seg skikkelig fast. Jeg må også justere tauet til ankeret ved flo, eller legge ut en lettbåt og korte tauet til ankeret slik. Dette er sjelden nødvendig i mai til august.
Varsles fare for glatte veier, fare for at en får sånn vær på veien at en bør bruke vinterdekk? Javisst! Ikke bare på Yr og Storm, men på Nyhetene: "Til helga blir det snø fra Kristiansand til Trondheim" sto det smørt utover riksnettet!
Vi er blitt bilister alle sammen. Grillere, soltilbedere og joggere.
Mosjonister og byvandrere.
Om høsten følger jeg med været som en smed. Nå må jeg visst intensivere det også om våren og sommeren. Doble tau, dobbel ile. 
Vosso63

Vosso63

Jeg er ualminnelig opptatt av været. På kanten av noe ufriskt, vil jeg si. Minst fem ganger per dag er jeg innom yr.no. Ofte ser jeg på talla og grafene til "Været i Bergen" på Geofysisk institutt. Jeg noterer alle tall og lager grafer av dem. Dille eller mani eller noe verre? I alle fall får jeg et visst overblikk. Nå som båten ligger på svai nede i bukta, er det ikke bare temperatur og nedbør som interesserer. Vindstyrke og retning er minst like interessant. Da jeg vokste opp het systemet "Værvarsling". En varsla om fare for slikt som kunne være farlig. Nå er det bare "Været", eller "Værmelding". Nå er det sjansen for, som gjelder. Muligheten for. Jeg vil gjerne vite om faren for kuling, ikke sjansen for at det bare blir laber bris! Faren for regn, ikke sjansen for opphold, muligheten for å få seg en grilling utpå kveldingen.
I går skulle min sønn på "Opptur" med de andre 8.klassingene i by og land. Derfor sjekka jeg grundig været i Bergen, på Askøy og på Ulriken for onsdag 2.mai. Dette gjorde jeg stadig vekk 1.mai. Hele tida var varselet, også for Ulriken, maksimum laber bris. Det ble kuling. Fra sørøst til sørsørøst. Hadde det vært varsla ville jeg lagt ut et ekstra anker fra båten. Det blåste jamnt og trutt over 10m/s hele dagen og natta til i dag. Vindkasta var opp mot liten storm. Ettersom vind handler om masse og fart, altså energi, er det utrulig stor forskjell på laber bris 7m/s og liten kuling 12 m/s. Altså ikke to knepp opp, men en tredobling av energien. Det er ei grense for alt. Jeg har altså remedier som kan sikre meg mot kuling. Båten kan legges annerledes, et annet sted, snus og vendes, men det må altså varsles!
Hvorfor jeg ikke sikrer båten mot potensiell kuling støtt? Problemet er at til vanlig kan jeg dra båten ut og inn fra bøya med ett enkelt tau. Med sikring må jeg romstere med ankeret, uten vinsj, og med fare for at det en gang skal sette seg skikkelig fast. Jeg må også justere tauet til ankeret ved flo, eller legge ut en lettbåt og korte tauet til ankeret slik. Dette er sjelden nødvendig i mai til august.
Varsles fare for glatte veier, fare for at en får sånn vær på veien at en bør bruke vinterdekk? Javisst! Ikke bare på Yr og Storm, men på Nyhetene: "Til helga blir det snø fra Kristiansand til Trondheim" sto det smørt utover riksnettet!
Vi er blitt bilister alle sammen. Grillere, soltilbedere og joggere.
Mosjonister og byvandrere.
Om høsten følger jeg med været som en smed. Nå må jeg visst intensivere det også om våren og sommeren. Doble tau, dobbel ile. 
Vosso63

Vosso63

Jeg er ualminnelig opptatt av været. På kanten av noe ufriskt, vil jeg si. Minst fem ganger per dag er jeg innom yr.no. Ofte ser jeg på talla og grafene til "Været i Bergen" på Geofysisk institutt. Jeg noterer alle tall og lager grafer av dem. Dille eller mani eller noe verre? I alle fall får jeg et visst overblikk. Nå som båten ligger på svai nede i bukta, er det ikke bare temperatur og nedbør som interesserer. Vindstyrke og retning er minst like interessant. Da jeg vokste opp het systemet "Værvarsling". En varsla om fare for slikt som kunne være farlig. Nå er det bare "Været", eller "Værmelding". Nå er det sjansen for, som gjelder. Muligheten for. Jeg vil gjerne vite om faren for kuling, ikke sjansen for at det bare blir laber bris! Faren for regn, ikke sjansen for opphold, muligheten for å få seg en grilling utpå kveldingen.
I går skulle min sønn på "Opptur" med de andre 8.klassingene i by og land. Derfor sjekka jeg grundig været i Bergen, på Askøy og på Ulriken for onsdag 2.mai. Dette gjorde jeg stadig vekk 1.mai. Hele tida var varselet, også for Ulriken, maksimum laber bris. Det ble kuling. Fra sørøst til sørsørøst. Hadde det vært varsla ville jeg lagt ut et ekstra anker fra båten. Det blåste jamnt og trutt over 10m/s hele dagen og natta til i dag. Vindkasta var opp mot liten storm. Ettersom vind handler om masse og fart, altså energi, er det utrulig stor forskjell på laber bris 7m/s og liten kuling 12 m/s. Altså ikke to knepp opp, men en tredobling av energien. Det er ei grense for alt. Jeg har altså remedier som kan sikre meg mot kuling. Båten kan legges annerledes, et annet sted, snus og vendes, men det må altså varsles!
 
Hvorfor jeg ikke sikrer båten mot potensiell kuling støtt? Problemet er at til vanlig kan jeg dra båten ut og inn fra bøya med ett enkelt tau. Med sikring må jeg romstere med ankeret, uten vinsj, og med fare for at det en gang skal sette seg skikkelig fast. Jeg må også justere tauet til ankeret ved flo, eller legge ut en lettbåt og korte tauet til ankeret slik. Dette er sjelden nødvendig i mai til august.
 
Varsles fare for glatte veier, fare for at en får sånn vær på veien at en bør bruke vinterdekk? Javisst! Ikke bare på Yr og Storm, men på Nyhetene: "Til helga blir det snø fra Kristiansand til Trondheim" sto det smørt utover riksnettet!
 
Vi er blitt bilister alle sammen. Grillere, soltilbedere og joggere.
Mosjonister og byvandrere.
 
Om høsten følger jeg med været som en smed. Nå må jeg visst intensivere det også om våren og sommeren. Doble tau, dobbel ile. 


×
×
  • Create New...