Vosso63
Problemet er at de konkurrerer om folkets gunst! Yr vs Storm. Suksessen måles i avvik fra prognoser, men et avvik på to knepp på Beaufort slår ikke mer ut enn noen mørke skyer og et uanmeldt stykke blå himmel. Sjølsagt burde jeg legge båten slik at den står av storm støtt, men havna mi er ikke slik laga at det egentlig går. Det er derfor jeg har båten andre steder om vinteren. Jeg har ila liggende i sørøstlig retning fra kaia, for å få båten dratt ut i bukta. Det er tre faktorer som slår inn. Vind er sjølsagt det verste, men strømmen i bukta i kombinasjon med enkelte retninger gjør også en del. Dertil kommer nærgående fartøyer, særlig militære. Det hender de tester dem, og utenlandske marinefartøyer kan lage stor sjø. Andre fartøyer, djuptgående skip til offshorevirksomhet, har også blitt testa uti her. Derfor må altså båten godt utpå slik at den ikke kastes/suges fram og tilbake, opp og ned, i fjæra.
Grunnen til at jeg sjekka opp Ulriken er jo at det der ikke er skydd. Lavtrykka som stryker forbi vestlandskysten setter opp en sørlig vindstrøm som avtar hurtig innover land. Det blåser mye mer på Fedje, eller Marsteinen, enn her. I tillegg er vinden gjerne mer sørlig. Her inne kan den gjerne sette seg litt mer østlig, men egentlig er ikke dette slikt som skjer ofte på denne årstida. I de siste åra, med kraftige lavtrykk som roter seg inn i Nordsjøbassenget og skaper flom i Telemark og Agder, har vi hatt denne spesielle østavindskulingen, som også går lavt. Den kan minne om den type fallvind en har utover fjordene.
For øvrig er ikke dette "fjordene". Der inne er det helt andre forhold. Innsida av Askøy er en slags light versjon av ytre strøk. Det er ikke storm og vind å snakke med nordlending, møringer og ordentlige hardhauser om. Det er jo ikke kaldt i Kautokeino heller, sammenlikna med Oymyakon i Sibir, eller Vostok i Arktis. Men jeg vil gjerne vite det, hvor mye eller lite det blåser.
Det er ikke normalt med kraftig vind, særlig ikke i østlig retning, i sommerhalvåret.
Det gikk heldigvis bra denne gangen, men hadde jeg fått et varsel - så vanskelig kan det ikke ha vært - ville jeg lagt ut et anker og i tillegg festa tau direkte til iletauet under bøya.
Båten har aldri slitt seg ved at tauet som går i sløyfe mellom bøya og land har røket. Heller ikke ved at fortøyninger har røket. Den sleit seg en gang (den lille snekka) fordi lensepumpa rauk og båten ble så tung at den sleit iletauet i ei knute. Jeg bruker ikke sjakler til ila pga spesiell korrosjon i sedimentene.
Ilene har aldri flytta seg (dette er nummer to sida 1998). De veier ikke så mange hundre kilo, men er sugd ned i dynnet.
