Lars Martin
For meg er det viktigste å alltid vite hvor jeg er, og hvordan jeg kommer meg trygt vekk derfra hvis tåka setter inn.
Jeg er så godt som aldri så langt fra land at jeg ikke har holdepunkter i staker, landformasjoner, fyr, varder etc.
Ble overrasket av tåke ved Ramsvikholmen utenfor Tofte i fjor vår. (eller var det i forfjor). Så ikke land eller merker, og ble lurt av bølgene som dreide rundt odden. Hadde plutselig dreid alt for langt mot styrbord, og var på vei inn mot østnestangen.
Gikk opp for meg at jeg hadde vært for slapp med navigasjon i trygt og kjent farvann. Da ble kartplotter brått byttet ut med kompasset som hoved navigasjonsmiddel. Ikke for å beregne en supernøyaktig kurs, men for det det var mye mer naturlig å holde ca riktig retning for å komme meg ut av trøbbel.
Hvis jeg noen gang skal dra over lengre strekk langt fra land, ville jeg frisket opp kompass-kunstene. Men til kystnavigering mener jeg det holder å bruke det som et enkelt hjelpemiddel i "hvor er jeg og ca hvor skal jeg" - navigasjon. Kartplotter er fint i 25 knop mens papirkart er fint i 5.
Mener ikke at jeg er dyktig på navigasjon, men jeg er stort sett alltid der jeg tror jeg er og har planlagt å være. Kartplotter er fint i 25 knop mens papirkart er fint i 5.
