arkmarin
Bårdp skrev On 02.07.2018 at 8.40:Vel de som er gode navigatører går ingen steder uten først å ha tegnet opp ruten og tatt ut alle kurset og distanser på forhand. En vet aldri nå tåken kommer og da får en fort bruk for dette. Like viktig er det at kompasset er korrigert og at en het en korrekt deviasjonstabell. GPS er ingenting å lite på den kan Trump slå av, den kan forstyrres og den kan jammes.
Dette er viktig! Du bør på papirkartene ha tegnet inn alle ruter med kursene du skal ha på de forskjellige leggene. Du må også tegne inn alternativ ruter inn til havn, i tilfellet dårlig vær. Du kan gjøre det samme på plotteren, legge opp ruter fra leia og inn i sikre havner om været blir for tøft. Skal finne veien inn om en tvinges inn av været, kan bli en stor utfordring i dårlig vær og høy sjø. Denne forberedelsen gjør du en gang, så er den lagret på papirkart og plotter.
Å navigere på havet er enklere enn å naviger på kysten. Du følger kompasskursen korrigert for strøm og drift. Posisjon etter bestikk, dvs. etter utseilt distanse, som loggen viser deg, føres inn på kartet for eksempel hver 4. time. Observerer du en plattform, som du vet posisjonen på, setter du ut fastslått posisjon i kartet. Tidligere kunne en finne posisjon ved hjelp av radiofyr, med en radiopeiler, men de fleste radiofyr er nedlagt. Sekstant, kan gjøre deg i stand til å finne eksakt posisjon, men det er enklere er om man har en liten bærbar GPS, som en kan slå på og få den eksakte posisjon, når en nærmer seg land. Med en moderne plotter er det en enkel sak, men en bør også skrive ned posisjonen i loggboka hver 4. time. Skulle det bli lynnedslag i båten og all elektronikk ødelagt, så er grunnlaget der for å fortsette seilasen etter papirkart.
En kjent skipsreder fra Sunnmøre hentet sin nye lystbåt på 57 fot til en verdi av 12 millioner for noen år siden. Rederen hadde tatt kystskippereksamen for en del år tilbake. De skulle fra Østlandet og hjem til Sunnmøre. Båten var utstyr med det beste elektroniske utstyr. De hadde ikke laget rute, da de skulle gå utaskjærs. Det kan bli tøft å være om bord i en 57-foter, når været skaper seg til. De valgte derfor å gå inn i leia. Der la de seg i kjølvannet av en annen cabincruiser, da de regnet med at han var kjent og navigerte trygt. Etter en tid tok båten de fulgte sving ut av leia, og de fulgte etter. De skjønte at "losen" hadde nådd målet sitt, for den la til kai. De tok en stor sving, for å komme ut i leia igjen og da skjedde det, de gikk på et skjær og fikk hull i skroget. Hvor store skader de totalt fikk, vet jeg ikke, men de to karene ombord måtte fly hjem til Møre.
