Anoder på aluminiumskrog

[Sail S]

Hei,

jeg har en aluminiums seiler (Ovni) og har noen anoder på skroget som jeg synes ofrer seg lite, mens de på hovedpropell og baugpropell tar støyten. Da jeg skiftet i våres ser jeg at disse anodene ikke ligger mot bart metall, men mot grunning, mens de selvfølgelig er skrudd fast i skroget.

Burde jeg pusse et område under hver skroganode til bart metall for maksimal kontakt eller er dette tilstrekkelig som det er?

[Hulda]

Pusse til bart metall er ikke å anbefale.

[Ventus]

Så lenge det er god elektrisk kontakt (lav motstand) via bolter har du alt du trenger. 

 

Kan måles med vanlig multimeter.

Redigert 20.Juli.2018 av Ventus (see edit history)

[Sail S]

Strålende. Takk for svar. Da tenker jeg det er bra som det er. 

[Hulda]

Garantert OK.

[Bjoove]

Hei

Ikke enig..   skrap reint.

Kjøp denne typen til skrog  2 stk? http://www.herholdt.no/index.php?route=product/product&product_id=3299 Kapp av metall festene et stykke inni. Legg den gamle anoden mot og merk hvor hullene skal være. Få lånt deg en søyleboremskin å bor 6 mm hull, bor et lite stykke inni fra yttersiden av anoden med 13 mm bor.

Kjøp deg denne typen til ror 4 stk https://toppfritid.no/flyttesalg/båtutstyr/roranode-ssp-sink-ø80-mm-brukes-også-som-anode-til-trimflaps-102003-p0000003009 tilsvarende boreprosedyre som ovenfor.

Kjøp denne til propell mutter 1 stk? https://www.maritim.no/sink-for-propellmutter-30-mm-12246-30-#.W1JMyN_RY1I

??

[Hulda]

Kan ta noen ord til, @Sail S

 

Produsenten av båten,  Alubat, har sikkert i løpet av sin tid som produsent av aluminiumsprodukter gjort en opsjø av tabber som de har lært av. Generelt er aluminium et materiale som ligger lavt i spenningsrekken, og vil ofre seg mot de fleste andre materialer, kalt galvanisk tæring. Grunnen til aluminiumets generelle motstandsdyktighet mot sjøvann, er dets diffusjonstette oksidskikt. Dette skiktet er samtidig mekanisk svakt. Det Alubat (sannsynligvis) gjør med undervannsskroget er å pusse det, påføre noen lag med 2-komp. etsprimer og så bunnstoff fritt for kopperforbindelser. Kanskje de også benytter elektrolytiske prosesser. Deretter skrur de på et par anoder på skrog og sikkert også ror. Hvis du sjekker tråden "byggingen av Hulda...", så står det sikkert en hel del mer der. 

 

Så må man ha klart for seg hva man skal beskytte og hvorfor. Propell og aksling ligger milevis over skroget i elektrodepotensiale (spenningsrekke). Derfor har du anoder der for å sikre at propell og aksling ikke begynner å spise (rappe elektroner) fra skroget. Disse anodene 'tar ikke hele lasten', de forsyner bare propell og aksling med elektroner. Dessuten forsyner de eventuelle elektriske feil som kommer via propell og aksling med elektroner. Fordi om du har et 2-polet elektrisk 12 V anlegg, har du lekkasjer. Samme gjelder baugpropell. 

 

At anodene på skroget ikke tærer, kan bety:

• Skroget er i topp skikk (bra)
• Du har ingen alvorlige elektriske lekkasjer (bra)
• Det er ingen kontakt mellom skrog og anode (ikke bra)
• Anodene er passivert (ikke bra)

 

Hvis du nå pusser skroget blankt rund anodene, så gir det ingen mening. Det vil gi større strømgjennomgang. Dette vil kunne føre til lokal tæring og det vil føre til beskyttelsesreduksjon i området rundt fra primeren. Det blir som om du har et lite hull i båten. Det kompenseres med en pumpe som pumper vannet ut (lavt anodeforbruk). For å kompensere for dette lave anodeforbruket borrer du et mye større hull i båten og setter inn en mye større pumpe for å pumpe ut mye mer vann (høyt anodeforbruk). Den filosofien der skjønner jeg ikke. Jeg er utdannet ingeniør innen våtkorrosjon. Jeg synser ikke, jeg tror ikke, jeg vet.

[Bjoove]

24 minutes ago, Hulda said:

Kan ta noen ord til, @Sail S

 

Produsenten av båten,  Alubat, har sikkert i løpet av sin tid som produsent av aluminiumsprodukter gjort en opsjø av tabber som de har lært av. Generelt er aluminium et materiale som ligger lavt i spenningsrekken, og vil ofre seg mot de fleste andre materialer, kalt galvanisk tæring. Grunnen til aluminiumets generelle motstandsdyktighet mot sjøvann, er dets diffusjonstette oksidskikt. Dette skiktet er samtidig mekanisk svakt. Det Alubat (sannsynligvis) gjør med undervannsskroget er å pusse det, påføre noen lag med 2-komp. etsprimer og så bunnstoff fritt for kopperforbindelser. Kanskje de også benytter elektrolytiske prosesser. Deretter skrur de på et par anoder på skrog og sikkert også ror. Hvis du sjekker tråden "byggingen av Hulda...", så står det sikkert en hel del mer der. 

 

Så må man ha klart for seg hva man skal beskytte og hvorfor. Propell og aksling ligger milevis over skroget i elektrodepotensiale (spenningsrekke). Derfor har du anoder der for å sikre at propell og aksling ikke begynner å spise (rappe elektroner) fra skroget. Disse anodene 'tar ikke hele lasten', de forsyner bare propell og aksling med elektroner. Dessuten forsyner de eventuelle elektriske feil som kommer via propell og aksling med elektroner. Fordi om du har et 2-polet elektrisk 12 V anlegg, har du lekkasjer. Samme gjelder baugpropell. 

 

At anodene på skroget ikke tærer, kan bety:

• Skroget er i topp skikk (bra)
• Du har ingen alvorlige elektriske lekkasjer (bra)
• Det er ingen kontakt mellom skrog og anode (ikke bra)
• Anodene er passivert (ikke bra)

 

Hvis du nå pusser skroget blankt rund anodene, så gir det ingen mening. Det vil gi større strømgjennomgang. Dette vil kunne føre til lokal tæring og det vil føre til beskyttelsesreduksjon i området rundt fra primeren. Det blir som om du har et lite hull i båten. Det kompenseres med en pumpe som pumper vannet ut (lavt anodeforbruk). For å kompensere for dette lave anodeforbruket borrer du et mye større hull i båten og setter inn en mye større pumpe for å pumpe ut mye mer vann (høyt anodeforbruk). Den filosofien der skjønner jeg ikke. Jeg er utdannet ingeniør innen våtkorrosjon. Jeg synser ikke, jeg tror ikke, jeg vet.

 

Det viktige er at det ikke er bar aluminium rundt anodene. Du har helt rett, der er ett lag med epoxy primer, 2 sealer og 1!lag antifouling, husker ikke helt my målene...  Angående anodene, så er Ovni 385/ 395 og sikkert flere, originalt levert med fabrikat Kent, 2 stk  PL5  og 4 stk FE5, vanskelig å skaffe her på berget, så derfor forslaget med oppsett som ovenfor, som forøvrig  har fungert utmerket 3 x 2 år på vår båt.

[Sail S]

Hei og takk for fint engasjement. Tror Hulda har rett i sine antagelse av årsaken til at skroget ikke forbruker mye anoder.  Jeg har en spenningsføler som overvåker mulige lekkasjer og den har hittil aldri slått ut mer enn maks 5 mamp ved spesielle anledninger ved bruk av landstrøm så skroget er nok ganske godt beskyttet.  Båten har både generator, solceller og vindgenerator så bruken av landstrøm er begrenset.

Forklaringen på årsaken til at propellenes anoder har større forbruk gir mening for meg. Når det gjelder bruken av anoder er det riktig som det skrives at kvaliteten er variabel så jeg har kjøpt et pent lager fra verftet som kommer lit å holde en stund. Som vi snakket om i en annen tråd så hadde jeg spesielle problemer med anoden til Maxprop propellen og det viste seg at siden den var skrudd fast med tre skruer langs kanten skulle detbrukes en anode som var festet til en plate. Små detaljer som fort får store konsekvenser den dagen anoden faller av. 

Som mer en kuriositet traff jeg en Ovni eier som bodde ombord med landstrøm tilkoblet. Han hadde laget to wire med anoder i enden som hang ned i sjøen for og akter og mente de gikk med først. Regner med wiren var syrefast så det passer vel med Huldas forklaring.  

Redigert 21.Juli.2018 av Sail S (see edit history)

[Hulda]

Landstrøm: Med skilletrafo og korrekt anlegg, ingen fare.

[Bjoove]

Jeg har samme oppsettet som deg, solcelle og vindgenerator, båten ligger ikke på landstrøm i hjemmehavn, kun unntaksvis når vi er i havn når vi er på tur, for å toppe opp. Jeg har laget meg et arrangement med samme type anoden som skroganodenei i en 6mm kobberkabel hengende i sjøen skrudd i innfestingen til forstaget når båten ligger i havn. Den gir meg en ide om tilstanden til anodene.

Redigert 21.Juli.2018 av Bjoove (see edit history)

[Sail S]

Takk igjen. Blir stadig (litt) klokere. Bare ett spørsmål til:

slik jeg forstår Hulda og jeg tror Bjoove sier det samme så vil ekstra kabel med anode hengende i vannet ikke avlaste eksisterende anoder på skrog og aksling, men kun gi en indikasjon på hvor mye juling anodene får fordi årsaken til at disse anodene tærer er primært for å unngå at aluminiumsskroget avgir elektroder til også disse kablene. Men de hjelper kanskje hvis det skjer en strømlekkasje i båten?

[Hulda]

Nei. Det nærmer seg korrosjonsparanoia. Hulda er oppe hvert annet år. Eller hvert tredje. Tar gjerne et bad hver sommer og tar en titt. Blir det for mye minus i skroget, skades malingen. Nå øker anodeforbruket på Hulda etter hvert som malingen slites. Til slutt holder det ikke lenger med flekking, og undervannsskroget må blåses og males på nytt. Dette er en normal syklus på mellom 20- og 30 år.

[Bjoove]

18 minutes ago, Hulda said:

Nei. Det nærmer seg korrosjonsparanoia. Hulda er oppe hvert annet år. Eller hvert tredje. Tar gjerne et bad hver sommer og tar en titt. Blir det for mye minus i skroget, skades malingen. Nå øker anodeforbruket på Hulda etter hvert som malingen slites. Til slutt holder det ikke lenger med flekking, og undervannsskroget må blåses og males på nytt. Dette er en normal syklus på mellom 20- og 30 år.

 

Hai igjen

Jepp du har nok rett anodeparanoia er nok riktig benevnelse ? Klarer dessverre ikke fri meg fra det ?? 

[Sail S]

Jeg lider nok også av dette.  Da jeg kjøpte båten var propellen skadet av korrosjon og da jeg opplevde at anoden nesten falt av etter 4 uker har jeg blitt litt paranoid selv.  Det viste seg at anoden var dårlig og ikke festet slik den burde, men paranoian var definitivt etablert.  

Så her kommer min neste bekymring:

Jeg har et såkalt strømlekkasje instrument ombord som har en føler mot godset. Den skal stå på null for da er det ingen spenning mot gods og det har den stort sett gjort selv om den har slått litt ut på landstrøm av og til. 

I år har jeg opplevd at alarmen på dette gikk og den spratt opp i maks utslag 50 mamp.  Da dette skjedde første gang var det helt klart at batteriene var overladet.  Jeg hadde landstrøm i for å kjøre en vaskemaskin og solen stekte på solcellene.  Da jeg trakk ut landstrømmen stabiliserte det seg etter en stund.  

Det samme skjedde for en tid siden og da ble jeg bekymret for måleren gikk ikke ned selv om jeg tok ut landstrøm og brukte toppstrømmen av både motor og forbruksbank.  Den roet seg ikke før dagen etter da jeg gikk ut på motor.  Siden dette har instrumentet stått stødig på -5mamp som er det minste det kan slå ut.  Dette er ikke mye, men noe..... Jeg har selvfølgelig forsket på det.  Koblet ut solcellene, slått av alle brytere, koblet ut inverter o.l., men den reagerer ikke. Når jeg derimot skrur ut føleren til gods spretter den tilbake på null så den må vel plukke opp en spenning etter eller annet sted.

Er det noen som har tips rundt steder som kan være årsak?

Er det mulig å sjekke instrumentet ved å bruke et multimeter - i såfall hvordan?

 

 

[Hulda]

Hvis du ikke har dynamo med børster (børsteløs), ikke elektrisk selvstarter, ikke el. baugpropell, etc etc, kunne du begynne å lure. Landstrøm med skilletrafo og samsvarserklæring? Den gangen vi bygget el-sikre motorer hos CAT, var det: Luftstart, ikke dynamo, ikke eletriske instrumentering.

 

Du må bare begynne å grave. Det kan bli en utfordrende jobb. Krypstrømmer fra elektromotorer er en mulig synder. El-toalett? 

Redigert 26.Juli.2018 av Hulda (see edit history)

[Sail S]

OK.  Det må jo være der hvor det står strøm utenfor alle brytere og da er vi jo på starter, rele for baugpropell o.l. 

Snakket med Sleipner for jeg har hørt at noen støvsuger ankrene på elektromotorene på baugpropellene, men da så de rart på meg.  Det hadde de ikke hørt om. 

[Hulda]

Jeg gikk i clinch med teknisk avdeling hos Sleipner vedr krypstrømmer. Anbefalingen ble å årlig plukke ut motoren og rengjøre. Jeg bruker Biltema bremserens. I en aluminiumsbåt lander vel kullstøvet fra el-motoren på ubehandlet amuminium. Ikke at det i og for seg gjør noe fra eller til. De 'abnormitetene' du opplever minner meget om kypstrømmer fra udefinert kilde. Har du skilletrafo med samsvarserklæring eller ikke?

[Bjoove]

Jeg fikk utslag når jeg monterte AiS, antennen ble montert på en metallbrakett bak på targabøylen, det var nok at denne ikke var isolert fra godset i båten. Monterte  antennen i en komposittbrakett.

Redigert 26.Juli.2018 av Bjoove (see edit history)

[Hulda]

Som @Bjoove skriver, viktig å sjekke om det har blitt gjort endringer.

[BØstrøm]

Jeg har også slik fobi. Det instrumentet som sjekker lekkasjestrømmen, hvem selger det? Fobien baserer seg også på at nabobåten stadig er sur på meg, fordi baugpropeller hans tæret istykker når jeg kom/ fikk båtplass der. Elektriker kunne ikke måle feil i min båt, og mine anoder oppførte seg normalt. Dette var riktignok min forrige båt(glassfiber), uten skiletrafo.Men fobien min henger i.

[Hulda]

Grunnen til at jeg plager @Sail S hvorvidt han har skilletrafo, hvilket han ikke har svart på, er at det han opplever vil jeg anta kunne være en 'zincsaver' som får for høy spenning. Eller er på vei ut. Jeg formoder at mA-måleren sitter linket til denne innretningen. Det er en mulighet. Av flere.

 

Man må ha et avslappet forhold til korrosjon @BØstrøm, så lenge du ikke har aluminiumsbåt. For i alu kan korrosjonen gå meget fort. Jern korroderer jevnere og langsommere, når det først setter i gang.

[ozo]

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt i utkanten av trådens tema, men som jeg innbiller meg kan ha en sammenheng.

I følge reglementet er man pålagt å koble landstrømkabelens jord til motoren, dersom man ikke har skilletrafo. Jeg ser ikke hensikten med dette, men derimot mulige ulemper, spesielt her i landet, der tildels kraftig jordfeil fremdeles ikke er uvanlig.

Har noen en faglig forklaring på dette, og kan det være en mulig årsak til "uforklarlig" korrosjon?

[Sail S]

Hei,

Beklager at jeg er litt av og på.  Seiler rundt i Spania med familien så det er mange hensyn å ta. :-)

Jeg har fullt Mastervolt system ombord inkludert skilletrafo. Så vidt jeg kan se har de dyttet inn alt som er fornuftig rundt slikt. Har begynt å se på dette i stille stunder, men hva slags lekkasje er det egentlig kan føre til dette.  Er det slik at lekkasje fra DC minus til gods er nok?  M.a.o. det hjelper ikke å slå av alle brytere for det er nok at minus siden er synderen?

Hvis det er slik må jeg vel isolere hver enkelt del både minus og pluss for å finne synderen?

Det har vært gjort en hel del på båten i vinter her nede, men jeg hadde litt utslag også i fjor så det er ikke klart at det er noe av det nye.  Jeg har 4 batteribanker ombord og hvis jeg kobler fra minus og pluss på en etter en bør det vel gi noen utslag?

Forstår at jeg ikke kan isolere servicebatteriet for da kobler jeg ut leakinstrumentet, men det er jo tre andre.

Til tipset om antenne så skal jeg sjekke det. Har montert både 4G antenne og Iridium antenne i vinter.

Redigert 27.Juli.2018 av Sail S (see edit history)

[Sail S]

Hei igjen,

For å unngå å plage noen med å svare på spørsmål som jeg selv har funnet ut av i mellomtiden, og kanskje noen andre også har nytte av dette så kommer det en liten oppdatering. Det viser seg at siden det er minus 10mamp og jeg ikke ligger på landstrøm så er det en lekkasje fra minus til gods på båten ett eller annet sted. Denne båten har ikke bare dobbeltisolert anlegg, men også dobbeltisolerte brytere så når alle de er slått av uten at lekkasjen endrer seg begynner nettet å snøre seg sammen.  Dette innebærer selvfølgelig at jeg i mellomtiden har forstått at det er nok at det finnes en liten lekkasje fra en av DC polene for at jeg får et slikt utslag.  Så nå er det bare å vente til familien har reist så jeg får litt armslag før jeg stuper ned i detaljene.  Synderen skal få sin straff!