Edit History

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjelettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Nå har vi altså funnet ut at dette er deres akilleshæl. Med det enorme artsmangfoldet hos krepsdyra og slektskapet til edderkoppdyr og insekter, er gifter i gråsoneland ubehagelig å tenke på. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og lakselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fangsfelter for reke. 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå. 

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjelettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Nå har vi altså funnet ut at dette er deres akilleshæl. Med det enorme artsmangfoldet hos krepsdyra og slektskapet til edderkoppdyr og insekter, er gifter i gråsoneland ubehagelig å tenke på. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og krepselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fangsfelter for reke. 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå. 

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjellettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og krepselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fangsfelter for reke. 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå. 

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjellettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og krepselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fiskefelter for reke. 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå. 

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra utviklingstrinn til utviklingstrinn. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fiskefelter for reke. 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå.