Unødvedig med tilsetningsstoffer i diesel ??

[Ficher]

Leser og hører mye forskjellige meninger om "alle" de tilsetningstoffer til diesel. Men, er dette nødvedig for en diesel motor .........noen som har opplevd merkbare forskjeller på motoren, etter bruk av "de " forskjellige stoffene på markede ?

[Goddis77]

Anskaffet meg en flaske med Hammerdown etter diverse lovnader. Har ennå ikke prøvd det.

Skal visst hjelpe å fortrenge vannet ut av dieselen.

[Arnstein]

Har brukt Hammerdown i ca. ett år nå med positive resultater. Min motor, en Yanmar 4LHA, er kjent for å ha tendenser til soting i den forstand at hekken blir tilgriset stadig vekk. Dette kommer av at motoren får antakelig litt for lite luft slik at dieselen ikke blir skikkelig forbrent. Hammerdown har bl.a. den egenskapen at den reduserer overflatespenningen i dieleldråpene slik at disse blir mindre og kanksje også mer uniforme. Dette resulterer primært i en mer effektiv forbrenning og sekundært en bedre drivstofføkonomi. Hos meg forsvant sotingen. Drivstofføkonomien har jeg ikke fått bekreftet da jeg ikke har sammenlignbare beregninger fra før og etter tilsats.

 

At Hammerdown emulgerer inn fritt vann i dieselen og derved reduserer faren for dieseldyr og andre vann i diesel problemer, er under enhver tvil korrekt da dette er et fysisk følge av de overflatespennings-reduserende egenskapene til Hammerdown.

[Lotus]

Det har opp gjennom årene vært mange forskjellige typer tilsetningsstoffer for drivstoffet. Felles for dem alle er at de hevder å gjøre underverker. Spesielt to typer underverker: Lavere drivstofforbruk og renere forbrenning. Samtidig er det slik at mange av disse greiene har forsvunnet igjen etter en kortere eller lengre periode.

 

Kunne jeg kjøpe noe som kostet 1% av drivstoffprisen og som ga 10% drivstoffbesparelse, ville jeg kjøp det øyeblikkelig. Bare 5% bessparelse? Forsatt kjøp for meg. Det ville antagelig også gjelde alle andre som kan legge sammen 2 pluss 2.

 

Kunne et oljeselskap dokumentere at ved å bruke deres drivstoff, brukte motoren 5% mindre, ville det være et formidabelt salgsargument. Likevel skjer altså ikke det.

 

Et drivstoff som bevislig er mer rentbrennende enn det fra konkurrentene? Samme argumentasjon gjelder.

 

Shell har nå noe som heter V-power. Et bedre drivstoff enn det samme drivstoffet fra Shell på den andre pumpa. Bare 30 øre dyrere. Javel. Er det bedre da? Er det bedre enn samme greia fra f.eks. Esso?

 

Lastebiler klarer visst noe slik som 1 million km før motoren må bygges opp fra bunnen igjen eller skrotes. Hvor mye klarer de med litt ekstra spesialtilsetning på tanken?

 

Noen av slike tilsetninger blander seg med vannet og loser det tvers gjennom vannutskilleren. Er det en god eller en dårlig ting?

 

Betal litt, få mye mer igjen. Hvorfor bruker ikke alle i hele verden slike tilsetninger? Kan de ikke regne?

 

Lotus

(som har liten peiling på motorer)

Redigert 13.August.2005 av Lotus (see edit history)

[Motordoktoren]

Jeg skulle gjerne ha sett en dokumentasjon på hvilken måte Shell V-power er bedre enn Shells forrige dieselolje, som også var "veldig god". De taper i hvertfall i forhold til f.eks. Hammerdown og LubriZol når det gjelder en ting, nemlig disse tilsetningsstoffenes evne til å emulgere vann inn i brennoljen og derved hindre vekst av dieseldyr (sopp og bakterier).

 

Når det gjelder tilsetningsstoffenes evne til å redusere brennoljeforbruket, kan man på ny eller nyoverhalt motor bare forvente 2-3% reduksjon grunnet stoffenes evne til å bedre forbrenningen. Ingen tilsetningsstoffer gjør en motor bedre enn ny, så påstander om at en ny motor reduserte brennoljeforbruket med 10-15% ved bruk av et eller annet tilsetningstoff skal man være skeptisk til. Men er motoren belagt med koks på stempelfjærer og ventiler, kan det være mye å hente ved å bruke et tilsetningstoff som renser motoren for koksbelegg innvendig. Noen jernbaneselskaper i USA hevder at de har redusert brennoljeforbruket med over 10% etter at de har brukt Hammerdown en tid. De motorene må har vært temmelig skitne i utgangspunktet! Men det kan jo være greit å vite at en ny motorens brennoljeforbruk ikke øker hvis man bruker et anerkjent tilsetningsstoff med dokumentert virkning.

[Walter_S]

......Jeg skulle gjerne ha sett en dokumentasjon på hvilken måte Shell V-power er bedre enn Shells forrige dieselolje........

Litt vanskelig kanskje, siden V-Power jo er 95-oktan bensin........men de har nå ikke lurt meg til å kjøpe den! Det er sundt å være skeptisk.

[Motordoktoren]

Jaha, der røpet jeg at jeg ikke har fylt bensin hos Shell på mange år. Siden overskriften på denne tråden inneholder noe om tilsetningsstoffer i diesel, gikk jeg ut fra at v-power, som er nevnt i en av trådene, har med dieselolje å gjøre. Hensikten med min mitt innlegg var å ironisere litt over at oljeselskapene påstår at deres brennstoffer er så fortreffelige, men at de ikke gir noen dokumentasjon på hva fortreffeligheten bestå i. Det hadde kanskje ikke hatt særlig hensikt heller ettersom de "låner" olje av hverandre av og til. Jeg opplevde en gang som forsker å få Shells dieselolje fra STATOIL. Ettersom forsøket forutsatte at brennoljen var den samme hele tiden, måtte jeg kontakte STATOIL. Svaret var at det var olje fra Shell vi hadde fått forrige gang også.

 

Men jeg må nok skjerpe meg når det gjelder kunnskap om navn på bensinvariantene selv om jeg foretrekker dieselmotorer fordi jeg da slipper å komme borti problemer som skyldes ufyselige systemer basert på høy elektrisk spenning.

[Pellegutten]

Har en 2,5 ltr BMC-motor som røyklegger det meste ved oppstart. Er det noen som kjenner til tilsetningstoffer som kan virke røykdempende?

[Anabelle]

Hammerdown, god erfaring med det. Min Yanmar ble mer lettstartet også. Trolig fordi dette stoffet renset motoren.

 

Anabelle

[Fjordutsikt]

Den VIKTIGSTE grunnen til at jeg benytter tilsettingstoff er at disse inneholder (biocid?) som tar knekken på dieseldyr - alle vil med tiden oppleve å få kondens på tanken eller få vann i diselen.

Får du dieseldyr i tanken så vil du ihverfall merke det hvis du kommer i litt grov sjø og filtrene tetter seg pga av slingring og omrysting av dieselen på tanken. Da bare stopper motoren og det er vel da vi minst ønsker det?

[Arnstein]

Den VIKTIGSTE grunnen til at jeg benytter tilsettingstoff er at disse inneholder (biocid?) som tar knekken på dieseldyr - alle vil med tiden oppleve å få kondens på tanken eller få vann i diselen.

Får du dieseldyr i tanken så vil du ihverfall merke det hvis du kommer i litt grov sjø og filtrene tetter seg pga av slingring og omrysting av dieselen på tanken. Da bare stopper motoren og det er vel da vi minst ønsker det?   

<{POST_SNAPBACK}>

Er enig i begrunnelsen, men ikke i fremgangsmåten av følgende resonnement:

 

For at dieseldyr skal leve og utvikle seg må det være fritt vann tilstede. Fjerner du vannet, vil heller ikke dieseldyr forekomme. Fjerner du vannet unngår du motorstopp pga. vann og skader på motor forårsaket av vann.

 

Ved din fremgangsmåte dreper du dieseldyrene, men har fortsatt vannet i tanken. Hammerdown fjerner vannet og dermed eventuell grobunn for dieseldyr.

[Motordoktoren]

Den VIKTIGSTE grunnen til at jeg benytter tilsettingstoff er at disse inneholder (biocid?) som tar knekken på dieseldyr - alle vil med tiden oppleve å få kondens på tanken eller få vann i diselen.

Får du dieseldyr i tanken så vil du ihverfall merke det hvis du kommer i litt grov sjø og filtrene tetter seg pga av slingring og omrysting av dieselen på tanken. Da bare stopper motoren og det er vel da vi minst ønsker det?

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg er enig i konklusjonen, men biocider er ikke tilsetningsstoffer - ihvertfall ikke det folk flest mener med slikt. Biocid er gift. Den dreper dieseldyrene (bare ikke dyrevernerne nå kommer for å beskytte faenskapet), og derved blir det sleipt bunnfall som ender i filtrene. Det organiske (og ikke giftige) stoffet Hammerdown, og enhver emulgator, "tryller" vekk vannet ved å sende det inn i brennoljen hvor det innkapsles og gir opphav til navnet emulsjon. Derved er dieseldyrene berøvet sitt oppholdssted.

[Smaapala]

Hei

Er ikke sikker på om jeg skal referere ett svar som jeg fikk fra en kar som drev med å reparere dieselpumper.

Jeg spurte ivertfall hva han syns om dieseltilsettning som tok knekken på dieseldyr. Joda han syns det var helt topp, fordi det skaffet han mye arbeid. Hans påstand var at drit i tank, filter og rør ble løst opp og kom i dieselpumpa med det resultat at pumpa skar seg. Vannet ble også fraktet videre til pumpa og ble ikke liggende igjen i vannutskiller.

Den eneste gangen han kunne anbefale sånt stoff var når en hadde fått dieselldyr og og hadde gjort reint i tanker og skiftet filter. Da kunne en tilsette i første tanking etterpå.

 

Jeg sier ikke at dette stoffet het hammerdown for det vet jeg rett å slett ikke.

 

Ivertfall er min løsning å passe på at jeg ikke har vann og dritt i tankene som kan lage problem.

Dette oppnår jeg ved å sjekke vannutskiller jevnlig.

I tillegg åpner jeg tankene før sjøsetting da alt grums ligger på bunn og støvsuger opp fra bunnen av tanken med ett rør og hevert prinsippet. Da ser jeg tilstanden i tankene og om jeg må gå hardere tilverks med rengjøring av tanker.

Min oppdagelse er at etter at jeg har begynt å støvsuge før sjøsetting har jeg ikke hatt grums i filter eller vannutskiller. Kun noen dråper vann.

 

Smaapala

[Skipper Worse]

Derved er dieseldyrene berøvet sitt oppholdssted.

<{POST_SNAPBACK}>

 

Det jeg lurer på, siden jeg bruker HD, er hvor i all verden det da blir av dyrene? Rømmer de ut i det fri? Eller følger de med emulsjonen og blir useremonielt pint i dysene og kremert i forbrenningskamrene?

[Kjell E]

Det jeg lurer på, siden jeg bruker HD, er hvor i all verden det da blir av dyrene?  Rømmer de ut i det fri?  Eller følger de med emulsjonen og blir useremonielt pint i dysene og kremert i forbrenningskamrene?

<{POST_SNAPBACK}>

Har også sluttet meg til Hammerdown-klubben. Kommer i fremtiden til å ha en smule reverens i sinnet når jeg sjekker eksosrøret for vann v/oppstart, i respekt for de nykremerte. Så kan dyrene hvile i fred.

 

Mvh,

Kjell.

[Motordoktoren]

Det jeg lurer på, siden jeg bruker HD, er hvor i all verden det da blir av dyrene?  Rømmer de ut i det fri?  Eller følger de med emulsjonen og blir useremonielt pint i dysene og kremert i forbrenningskamrene?

<{POST_SNAPBACK}>

Hehe, Skipper. Jo da, de som er der utgjør så liten mengde (volum) at de passerer filtrene uten problemer og blir faktisk kremert. Men poenget med å fjerne vannet i brennoljen (separere vannfasen og oljen, sier fagfolkene) er at diseldyrene ikke får formere seg. Det kan være dieseldyr i oljen, men de få som er der, utgjør så liten mengde at de skaper ingen problemer. 100 bakterier oppdager du ikke, men hvis de fordobler seg hvert kvarter, blir de tallrike etter noen timer.

[Motordoktoren]

Hei

Er ikke sikker på om jeg skal referere ett svar som jeg fikk fra en kar som drev med å reparere dieselpumper.

Jeg spurte ivertfall hva han syns om dieseltilsettning som tok knekken på dieseldyr. Joda han syns det var helt topp, fordi det skaffet han mye arbeid. Hans påstand var at drit i tank, filter og rør ble løst opp og kom i dieselpumpa med det resultat at pumpa skar seg. Vannet  ble også fraktet videre til pumpa og ble ikke liggende igjen i vannutskiller.

Den eneste gangen han kunne anbefale sånt stoff var når en hadde fått dieselldyr og og hadde gjort reint i tanker og skiftet filter. Da kunne en tilsette i første tanking etterpå.

 

Jeg sier ikke at dette stoffet het hammerdown for det vet jeg rett å slett ikke.

<{POST_SNAPBACK}>

Jeg skulle gjerne ha gitt en skikkelig kommenter til dette, men kan ikke ettersom jeg ikke er sikker på hva som menes med drit (hos oss er det "det vi gir ifra oss dit vi i lønndom går"). Det jeg kan si er at ettersom tilsetningsstoffet tok knekken på dieseldyr som allerede var dannet, og ettersom vannet ble fraktet til pumpa, kan tilsetningsstoffet ikke ha vært Hammerdown.

 

"Den eneste gangen han kunne anbefale sånt stoff var når en hadde fått dieselldyr og og hadde gjort reint i tanker og skiftet filter. Da kunne en tilsette i første tanking etterpå." Dette synes jeg er meget fornuftig.

[Hulda]

Dette innlegget er egentlig mer en test på hva som befinner seg på Huldas dieseltank enn et innlegg om tilsettingsstoffer i dieselen. Men spørsmålet blir for mitt vedkommende: Hva skal jeg med tilsettingsstoffer? Her er et utdrag fra loggen for en uke siden:

 

"Brukte pumpen fra Clas Ohlson og pumpet ut borti 1,5 liter diesel. Flasken står i vindusposten for at dritten skal skille seg ut. Til nå har det samlet seg mindre enn et halvt fingerbøl med vann. Flasken var ikke helt tørr da jeg startet, det var noen dråper Farris på innsiden. Summen av alt er at tanken er fri for vann. Det ser ut som at det kom litt lett slam i det jeg sugde opp. Tanken ender i en tilnærmet spiss der jeg suger på tankens laveste punkt. Når jeg skvalper på flasken, svømmer det et eller annet nede på bunnen. Vi får se i morgen tidlig om det feller seg ut noe mer. Dette er første uttaket siden det ble fylt diesel på tanken for første gang i august 2000. Tanken ble første gang fylt full august 2004 og full andre gang juli 2005. Med untak av disse to fyllingene, har det bare blitt fylt på småskvetter fra 20 liter kanner hentet på bensinstasjoner (Tegnebyholtet Shell og Jet Vestby) eller kjente marinaer. ”Marinafyllingene” har foregått på Axelsson Marin i Strömstad, Vikane og Halvorshavn. Siste fyllingen på Halvorshavn nå i juli var på 427 liter. September 2000 ble båten satt på land og ble satt på vannet igjen 21.09.2002. Det er to år på land med bare en liten skvett (mellom ett- og tohundre liter). Således har tanken hatt perioder med store temperatursvingninger, perioder med meget små temperatursvingninger, i perioder har tankluftingen stått åpen. Det er vel i disse ”åpne” periodene at det har kommet dritt inn på tanken. Dritten kan se ut som sagmugg eller flis som svømmer lett i dieselen. Etter all omtalen vedr. vann, kondens med påfølgende dieseldyr lansert på baatplassen.no, kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsene. Jeg byttet forresten o-ring i påfyllingslokket for et par- tre år siden, ved en kanne-fylling oppdaget jeg at den originale o-ringen hadde radiale sprekker rundt hele ringen. Den gangen var jeg redd for at jeg skulle ha fått vann på tanken. Jeg har hevdet hele tiden at kondensproblematikken ser ut til å være betydelig overdrevet, det er ingenting her som får med til å endre oppfating. Fysikkens teorier holder m.a.o., det er ikke mulig å produsere vann av ingenting. Kondens på tanken betinger utpreget gjennomtrekk av fuktig luft, samtidig som man må sette i sving de rette temperatursvingninger i de temperaturområder der man når duggpunkt. Det er også verd å merke at det heller ikke har blitt suget opp noe rust. Hvilket heller ikke er mulig når det ikke er fritt vann eller sure forbindelser tilstede. Det er så bra atte...

 

Tanken er konstruert slik at jeg vil trenge mer enn 5 liter vann/dritt før noe kan suges inn og havne i filteret. Tankvolumet er 600 liter. På vanlig daffefart bruker Hulda 7- til 8 liter/time".

 

Videre er å bemerke at tanken er i sort stål. Farrisflasken med diesel ble tømt tilbake på tanken igjen via et kaffefilter. Det var ikke mulig å se partikler i filteret etter tømmingen. Her er det m.a.o. ikke grobunn for dieseldyr. Jeg kan leve med et dieselforbruk på 8 liter/time. Hulda har krefter i massevis. Hulda trenger ikke noen marginale motorforbedringer.

Redigert 16.August.2005 av Hulda (see edit history)

[Ficher]

(.........Jeg spurte ivertfall hva han syns om dieseltilsettning som tok knekken på dieseldyr. Joda han syns det var helt topp, fordi det skaffet han mye arbeid. Hans påstand var at drit i tank, filter og rør ble løst opp og kom i dieselpumpa med det resultat at pumpa skar seg. Vannet ble også fraktet videre til pumpa og ble ikke liggende igjen i vannutskiller..........) JA, der var det og noe og tenke på. Noen som har erfart dette med dieselpumpa ??

[Sabeltann]

Hei, må nesten si noen ord siden jeg bruker v-power. Skal ikke begi meg inn på masse detaljer, for det kan jeg ikke nok om. men: Fikk lov og være med på en spesiel test for 2 år siden.

 

Da ble en "japsebil" ca 90 modell, utstyr med to bensintanker, disse ble blombert. På den ene tanken ble det kun fylt v-power, på den andre tanken vanlig 95. to av sylindrene fikk bensin fra den ene tanken og de to andre fra den andre. En brukte et sondekamera og filmet inn i syldiner via tennplugg hull. Det ble tat still bilder av ventilene. Motorrom ble så blombert. Så ble bilen kjørt kontinuerlig i flere døgn av et helt lag med folk. Bilen gikk Oslo-lillehammer x antal ganger.

 

Så ble motorom åpnet, en ny runde med sondekamera viste at ventilene som var kjørt med v-power var så og si blanke med nesten ingen ting beleg. På de to sylindrene som var kjørt med vanlig 95 så var de like sota...... NAF var en av organisasjonene som var tilstede og overvåket testen, og som ikke hadde noe og si den gang....

 

SÅ til det som jeg selv har opplevd på min gamle gode 240 (b200K), her har jeg merket litt lavere forbruk, ligger nå på ca 0,9 på normalkjøring. Må og si at jeg FØLER at den er litt sprekere...koser meg når jeg kan dra ifra litt nyere biler som tøffer seg i akslerasjonsfeltene!!! (dog har nok det mest med turtall og dreiemoment og gjøre!!)

 

Så jeg vil anta at på eldre biler som er litt sota så vil slike tilsettningsstoffer har sin misjon. Dog kansje ikke hele tiden men kansje at det brukes med jevne mellomrom. For oss i stavanger som kaldkjører bilene våre alltid pga korte avstander har jeg tro på dette. Det er jo unektelig lettere for vanlige mennesker og kunne fylle ferdig tilsettning rett på tanken, få riktig dosering etc etc.

Bruker fra tid til annen tilsettning til båten, gamle perkinsen soter særs lite...

 

Det var min mening.

[Jens_P]

Siden vi er inne på bensin, hva med denne? NAF slakter bensinpille.

 

[Lotus]

- Ingen effekt-

Vi har gjort en rekke tester av slike tilsetningsstoffer, spesielt på dieselmotorer, og vi har til gode å se at de har noen som helst effekt. Jeg har ingen tro på slike tilsetninger, sier seniorforsker ved Marintek i Trondheim, Per Magne Einang.

Om de er skadelige er han derimot mer usikker på.

- Det er lite som tyder på at disse tilsetningsstoffene kan være skadelige, i de fleste tilfeller er de nok relativt harmløse. Unntaket er tilsetningsstoffer som skal forbedre smøringen av motoren. Mange av disse inneholder teflon som kan avleire seg og legge seg som et belegg i motoren. Det kan være uheldig, sier Per Magne Einang.

 

Les hele artikkelen her.

 

Lotus

[o.b.lix]

Det hadde kanskje ikke hatt særlig hensikt heller ettersom de "låner" olje av hverandre av og til. Jeg opplevde en gang som forsker å få Shells dieselolje fra STATOIL. Ettersom forsøket forutsatte at brennoljen var den samme hele tiden, måtte jeg kontakte STATOIL. Svaret var at det var olje fra Shell vi hadde fått forrige gang også.

<{POST_SNAPBACK}>

Bor ved siden av Mongstad (Oljeraffeneri), og ALLE selskap henter diesel (evt bensin) fra SAMME tank. Men tankbilsjåføren tilsetter et additiv som er utrolig "hemmelig" og unikt for hvert selskap. Statoil utvikler ikke egne additiv, men kjøper dette fra - nettopp - Shell...

 

Det vil også være forskjell på dieselen alt etter hvor tid på året den er kjøpt inn (av besinstasjon/marina), for jo mer vinter, jo mer "antifrysemiddel" er tilsatt dieselen. Dette vil også variere alt etter hvor i landet man befinnes seg...

[Motordoktoren]

Nedenstående må ikke tas til inntekt for at de omtalte tilsetningsstoffer i pilleform har noen virkning på annet enn lommebøker og bankkonti, men jeg har på Aftenpostens websider sett uttalelser som er kommet i forbindelse med denne pillen. Når folk uttaler seg om effekten av produkter, bør de være objektive og saklige. Som den intelligente leser skjønner, så synes jeg ikke alle involverte tilfredsstiller det kravet.

 

”Drivstoff må oppfylle internasjonale krav, og det gjør de ikke dersom man fyller på additiver, sier teknisk konsulent i Ford Motor Norge, Kristian Lindstad.” Å nei? Internasjonale krav til diesel og tungolje er nedfelt i tabeller utarbeidet av CIMAC. Hvis et additiv eller en brennoljeforbedrer (stoff uten ”additivpakken” med bl.a. zink og bor) øker brennoljens cetantall, så oppfyller oljen de internasjonale krav enda bedre enn uten tilsetningen.

 

”… når en motor renses innvendig må eventuelle slaggstoffer ut et sted. Den kan føre til at katalysatoren på bilen din blir skadet, eller partikkelfilteret om du har en ny dieselmotor, advarer Lindstad.” Hvis det som renses vekk inne i motoren er koks på stempelringer og i ringsporene, presser forbrenningsgassene denne koksen ned i veivrommet hvor den blandes med smøreoljen. Deretter blir koksen filtrert ut i smøreoljefilteret. Partikler som eventuelt løsner fra flater som grenser mot forbrenningsrommet, er stort sett sot, og hvis det ikke brenner opp, blir det med ut i eksossystemet.

 

”Vi har gjort en rekke tester av slike tilsetningsstoffer, spesielt på dieselmotorer, og vi har til gode å se at de har noen som helst effekt. Jeg har ingen tro på slike tilsetninger, sier seniorforsker ved Marintek i Trondheim, Per Magne Einang.” Den var god! Forskeren reduserer effekten av ”slike tilsetninger” til et trosspørsmål. Forresten så har ikke han testet tilsetningsstoffer. Det er det andre forskere ved Marinteknisk Senter (MTS) som har gjort. Einang har jobbet med gassmotorer, og i gass blander man ikke disse stoffene det her er tale om. Clean Power er testet i laboratoriet ved MTS, og dette stoffet bevirket at motorens spylelufttrykk økte. Hammerdown er også testet i det samme laboratoriet (i minst tre forskjellige prosjekter og av forskjellige forskere hver gang), og utslippet av partikler og NOX ble redusert. Hydrogenperoksid er tilsatt luften som tilføres motoren, og utslippet av sot og NOX ble redusert.

 

”… i de fleste tilfeller er de nok relativt harmløse. Unntaket er tilsetningsstoffer som skal forbedre smøringen av motoren. Mange av disse inneholder teflon som kan avleire seg og legge seg som et belegg i motoren. Det kan være uheldig, sier Per Magne Einang.” Teflon SKAL gi et belegg på friksjonsflatene slik at friksjonen reduseres. Det er det som er hele vitsen med det stoffet.