Morten_L
Thruster/Baugpropell/Pinglevisp/Pysepropell kjært barn mange navn 
Jeg er stort sett alene med lettmatrosen på 7 i båten, håndtering av båten går i 98% av tilfellene veldig greit alene uten thruster eller mer mannskap. MEN i noen tilfeller har det vært vanskelig uten som:
- Båtplassen, utriggerne på båtplassen min er ca 4meter kortere enn båten så ved kraftig sidevind vrir båten seg veldig i båsen og jeg har flere ganger fått stygge merker på skutesiden når båten legger seg over utriggeren så jeg ønsket å bakke inn i båtsen for å ligge bedre
- Gå fra kai når en ligger longside og det blåser kraftig til kaia, om en har mannskap er det jo bare å gå ut på springet. Lettmatrosen er hjelper til med fortøying og fendring, men han er ikke rask nok enda til å klar å gå ut på springet når det blåser godt
- Legge til flytebrygge longside med kraftig vind/strøm fra brygga
Og så er det jo ikke fritt for at det er litt gøy med nytt utstyr
Jeg har kjørt mye forskjellig båter fra 8 til 55fot, men aldri noen med thruster, men har forstått at mange har for liten thruster til å hjelpe når det virkelig blåser. Jeg ser for meg å i all hovedsak kun bruke thrusteren når det blåser godt så jeg ønsket en KRAFTIG thruster.
Valget falt på Lewmar 185TT 6kw med 97kg skyvekraft, i følge alt av veiledninger alt for stor til min 40fots seilbåt. Men kan en thruster være for stor?
Første steg på veien er jo planlegging, timesvis på google, brukermanual og youtube med kaffe i sofakroken. Så tur rundt i havna med tommestokk og kamera for å hente ideer på plassering fra andre lignende båter.
Så bar det ombord for å måle, startet med å maskere opp vannlinja inne i stuverommene under køye i forpiggen.
Leser manualen enda en gang, måle, måle, måle
Thrusteren skal jo tilfredstille disse 3 selvmotsigende kriteriende på plassering
- Så langt frem som mulig
- Så dypt som mulig
- Der skroget ikke er så "spist" at det er for stor forskjell i lengde på frem/bak i tunellen
Det gikk mange timer i måling der jeg flere ganger var sikker på at jeg hadde funnet rett plassering før jeg ved kontrollmåling fant ut at det ikke fungerte likevel. Dette er en veldig viktig del av jobben så jeg ville gjøre den også grundig.
Laget med et måleinstrument med et vater og to vinkler tapet sammen for så sjekke at bunnen av tunellen ikke ble for kort og at det ikke ble for stor forskjell på frem og bak på tunellen.
Da jeg var enig med meg selv om plassering var det tid for å borre hullene til styrestaget til fresen jeg hadde lånt for å frese ut hullet
Og så endelig strarte fresingen. Først montering av fresen
Så endelig til verket
Fresen har et langt stag som går gjennom hele båten i senter av tunellen, en freser så forsiktig hullet på ene siden, men sparer 3 punkter så staget står stødig før en gjenntar prosessen på andre siden. Til sist tar en de 3 punktene på hver side på frihånd. Om en har gjort en god jobb da passer tunellen fint inn uten verken behov for å sparkle mye eller slipe bort mer. Veldig arbeidsbesparende i forhold til å kutte med f.eks stikksag
Her ser en staget gjennom båten og de 3 punktene på hver side jeg har spart igjen.
Og plutselig 2 store hull i båten..
Det er hull i båten!
Vurderte å gå får manuell thruster, men konkluderte med at lønnskostnadene til thrustermannskap nok ville bli for høye Forøvrig utrolig ubehagelig sittestilling
Så var det tid for å plastre inn tunellen
Ganske utfordrende å komme til under tunellen og i fremkant mot skottet her, men klippet til strimler med duk som jeg vetet med polyester på en plate med plastfolie før jeg trakk dem rundt og brukte fingrene (med hansker) til å plassere dem. Husker i farten ikke hvor mange lag duk jeg la, men det ble ble mange. Plastret etter bildet her opp mye på baksiden av tunellen for å slipe på utsiden
På fremsiden av hullet lot jeg tunellrøret stikke ut et par centimeter som jeg sparklet mot i ca 15 cm, på baksiden av tunellen slipte jeg ned og lagde stor radius på hullet fra frem, akter og topp for å få minst mulig av den karakteristiske thrusterlyden og ikke miste effekt på kaviterende propell.
Det er viktig å unngå slik det står tegnet i øverste eksempel her der vannstrømmen "krasjer" i baksiden av tunellen, jeg endte derfor opp med en blanding av eksempel 2 og 3 der jeg sparklet opp ca 2 cm i fremkant at tunellen og slipte ned ganske mye i akterkant.
Denne tegningen fra Sleipner sin manual til SE-Thruster beskriver godt viktigheten av stor nok radius på inn/utgang av thrustertunellen.
Sleipner har laget en feldig Fin video om forskjell på skarp og rund kant på thrustertunell
Her er vi klare til sjøsetting, ikke så lett å se foilen på fremsiden av tunellen, men en ser godt det jeg har slipt bort på akterkant
Målet er at en ikke skal kunne se akterkant av tunellen når en står med nesa i baugen på båten. Føler jeg kom i mål på det
Innvendig
Har lagt opp eget thrusterbatteri, skal også montere ankervinsj fremme som skal gå på samme batteriet.
Et 110Ah batteri, har 35mm2 kabler fra de andre 110Ah batteriene i forbruksbanken som er akter med 200A sikring i begge ender og egen hovedbryter for å ha mulighet til å separere batteriene.
Kablene fra batteri til thruster ble under 1/2 meter lange så jeg nøyde meg med 70mm2 kabler her selv om thrusteren kan trekke 500A strøm, selvfølgelig egen sikring og egen hovedbryter her også
Her med lokket på plass på batterikassa og thrusteren sin hovedbryter synlig. Ønsket å ha den tilgjengelig uten å måtte løfte madrassen og køyebunnen. om mot formodning releer eller motor skulle henge seg eller noen annet gå i stykker ønsker jeg mulighet til kjapt å kunne kutte strømmen til thrusteren.
Betjeningen ble plassert på babord side av pidestall siden jeg er høyrehendt og liker å holde rattet i høyre hånd når jeg manøvreren, gir/gas hendel betjener jeg stort sett med beinet
Klar til sjøsetting!
Konklusjon 
Jeg har vært mye syk i sommer så jeg fikk ikke gjort ferdig installasjonen før i høst og har derfor kun testet den så vidt før opptak. Men er svært fornøyd, kunne nok ha nøyd med med en mindre thruster. Ved stillestående i vindstille kan jeg svinge båten 360grader på 44sekunder med bare thrusteren.
Testet den også da det var storm sist, i 24m/s klarte den enkelt å dytte baugen mot vinden i båsen.
Fikk bare tatt en liten video av første test: Video av testen, lyden ble rar da køyebunn og madrass ikke er på plass
Har ikke fått hørt hvordan lyden er fra land eller andre båter i nærheten, gleder meg til å høre og se om utforming av tunellåpningen har så mye å si for lyd som jeg tror
Edit: et par bilder kom dobbelt opp
