Vil båtselgere egentlig selge?

[bliss X]

Når jeg selger noe - båt eller andre objekter setter jeg alltid en fast pris ut fra hva jeg selv mener er riktig. Jeg sonderer markedet nokså nøye før jeg setter prisen.

 

Pruting er ikke noe tema og de som prøver seg blir høflig avvist. Hvis jeg ikke får solgt (sjelden opplevd) venter jeg en stund og prøver på nytt med en lavere pris men det er fortsatt fast pris. Er ikke åpen for bud (som det heter). 

 

Samme ved kjøp. Jeg setter en pris jeg mener er riktig og hvis noen skal selge til høyere pris oppgir jeg hva er jeg villig til å betale.

Går ikke inn i forhandling på pris. Det blir enten min pris eller ikke noen handel.

 

[alf-inge]

Mouche skrev for 8 timer siden:

Det eneste "riktige" svaret på hva et objekt er verdt er hva noen er villig til å betale forobjektet uansett hva selger måtte mene.

 

Det er minst to "riktige" svar på hva et objekt er verdt: Det som noen er villig til å betale for objektet, og den verdien som selger setter. Begge svarene er like riktige, men sees ut fra forskjellige perspektiver.

 

La oss si at selger mener at objektet for ham har større verdi enn det noen er villig til å betale. Er ikke hans vurdering av verdi minst like riktig som markedets vurdering? Jeg har en liten, gammel 70-talls seiler. For markedet er verdien ned mot null. For meg er verdien veldig mye høyere. Min verdivurdering er minst like riktig som markedet. Får jeg den solgt til min pris? Selvsagt ikke. Men objektet er likevel verdt det jeg mener er verdien akkurat nå.

[Guest Avmønstret#]

bliss X skrev for 7 timer siden:

Når jeg selger noe - båt eller andre objekter setter jeg alltid en fast pris ut fra hva jeg selv mener er riktig. Jeg sonderer markedet nokså nøye før jeg setter prisen.

 

Pruting er ikke noe tema og de som prøver seg blir høflig avvist. Hvis jeg ikke får solgt (sjelden opplevd) venter jeg en stund og prøver på nytt med en lavere pris men det er fortsatt fast pris. Er ikke åpen for bud (som det heter). 

 

Samme ved kjøp. Jeg setter en pris jeg mener er riktig og hvis noen skal selge til høyere pris oppgir jeg hva er jeg villig til å betale.

Går ikke inn i forhandling på pris. Det blir enten min pris eller ikke noen handel.

 

 

Helt enig. Om folk tror de er i Tyrkia når det skal handle med meg så tar de feil ;-)

--

"Bud" over sms osv er helt uinteressante. På større "ting" som båt/bil, dvs greier i titusenklassen så er ting først interessant ved oppmøte. Alt annet er egentlig "støy".  Førstemann med pengene får det de vil ha. Oppfører folk seg greit og ikke lager mye mas så kan de fort tjene noen tusen ved å "prøve seg litt", men det skjer på stedet og helt til slutt. Handelen avsluttes med å gi hverandre hånden og underskrifter. 

--

Mitt tips til kjøpere. Møt opp (etter avtale!), ha pengene klar og vær beredt til å betale det de faktisk koster. Glem Tyrkia med mindre du handler med en tyrker, men det er lov å prøve seg ørlite rett før en avslutter handelen. Dvs en må ha overbevist selger om at her blir det salg, så prøver en seg ørlite, nesten av ren høflighet. Så gir selger ett lite avslag for å vise at han syns kjøper går frem på en god måte. 

--

"Det er lov å prøve seg med skambud". Nei! Det er ikke det med mindre du er på en brukthandel eller i Tyrkia. Det er bare støy og fornærmende. 

[Mouche]

7 hours ago, alf-inge said:

 

Det er minst to "riktige" svar på hva et objekt er verdt: Det som noen er villig til å betale for objektet, og den verdien som selger setter. Begge svarene er like riktige, men sees ut fra forskjellige perspektiver.

 

 

Hvis utgangspunktet (målet eller formålet) er å selge et produkt så er det helt uinterresant hva selger mener objektet er verdt, kun hva markdet er villig til å betale, så her er vi grunnleggende uenige.

[jerognal]

Er nok flere typer selgere. Noen legger seg høyt, men da må de forvente "pruting". Noen legger seg reelt til fastpris. Jeg tilhører de siste. Solgte yamarin 4730 for to år siden. Sjekket markedet. 75-90K. Lå den ut for 80 og skrev tydelig førstemann med 80 får båten. Fikk det jeg ville ha ganske fort.

Så lenge på en Hydromarin igjen. Gikk en i Bergen for 80. Tenkte at da er det en reell pris på disse. lå en ute for 120. Bydde 90. Hørte aldri noe fra selger før etter 3 mnd. Da hadde eg kjøpt ny Yamarin. Da ville han selge for 90...... men litt sent.

 

Så min mening er at de som VIL selge får solgt. De som legger seg kunstig høyt og ikke vil prute/forhandle egentlig ikke vil selge....

Redigert 1.November.2018 av jerognal (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Mouche skrev 25 minutter siden:

 

Hvis utgangspunktet (målet eller formålet) er å selge et produkt så er det helt uinterresant hva selger mener objektet er verdt, kun hva markdet er villig til å betale, så her er vi grunnleggende uenige.

 

I mine øyne blir det tullete å bruke "ordtaket" - "verdt hva markedet er villig å betale" i enkeltsaker. 

 

Markedet er ikke perfekt. Ordtaket "verdt hva markedet er villig til å betale" er ett generaliserende ordtak. I enkeltsaker kan det være ikke- rasjonelle grunner som bryter ordtaket så ting blir solgt for mindre enn hva markedet vil gi.

 

Og så er det historien om sauebonden som kjøpte en flokk ungdyr av en annen bonde. Flokken ble langt bedre enn bonden hadde trodd så han skjønte han hadde betalt for lite for sauene. Å betale for lite ville hefte negativt ved bonden så det gikk ikke. Å foreslå noen betaling i ettertid til selger ville henge selger ut som en som ikke har kunnskap nok om varene/sauene han selger, dvs være en fornærmelse. Så ved neste fesjå kjøpte bonden en ny flokk av selger, nå til solid overpris. Alle var såre fornøyd og "problemet" løst. ;-)

---

Andre eksempler er manipulasjon av markedet. At en holder tilbake informasjon, eller hindrer andre tilgang til den. Feks "kupper" ett objekt før noen andre har fått sett på det og skjønt at prisen er "for lav" eller får presset gjennom ett kjøp til for lav pris før prisen er satt. Tror de fleste har hørt om snuskehandler hvor ting har blitt solgt til for lav pris før de har blitt lagt ut på markedet, feks megler som overtaler en/noen eldre til å selge for å "spare" 50 000,- på annonser osv, men da gjerne til noen hundre tusen lavere pris enn hva det ville gått for ved budrunde. 

--

Men dette er pirk, tror de fleste skjønner at ordtaket er akkurat det, ett ordtak som selvsagt ikke kan brukes spesifikt mot enkelttilfeller. Men som en generaliserende tommelfingerregel er jo ordtaket helt ok. 

 

 

[Kjetil1]

Ikke alle selgere har kremmer-genet i seg, noe som vises den gang de skal selge noe. Gjerne annonse med få og dårlige bilder med mye rot. Tanken var kanskje å vise hvor god plass det er i stuverom eller på byssebenk, men det blir bare rot likevel. Lite info og for høy prisforventning. Noen folk takler i tillegg dårlig kommentarer, kritikk og «usaklige» spørsmål fra interesserte og torpederer en mulig handel. Hjalp en kar i havna en gang med tips ved salg. Han hadde hatt båten for salg lenge, avvist flere som han mente hadde kommet med dumme spørsmål og hadde ingen planer om innbytte. Etter litt prisjustering og tips ang innbytte og håndtering av interesserte, ble båten solgt men med en innbyttebåt, som igjen gikk rimelig kjapt til totalt resultat selger var fornøyd med.

Så det er ikke nødvendigvis spørsmål om de vil selge, men om de kan selge...

[Mix]

Kjetil1 skrev for 2 timer siden:

Noen folk takler i tillegg dårlig kommentarer, kritikk og «usaklige» spørsmål fra interesserte og torpederer en mulig handel.

Og noen selgere gjør dette med rette. Jeg har hatt kjøpere på båt som jeg absolutt ikke ville solgt til.

Luktet trøbbel lang vei. Så man skal være obs. også hvem man selger til. Og penga skal være på konto før båten forlater havna.

[Mouche]

5 hours ago, Pinkvin said:

 

I mine øyne blir det tullete å bruke "ordtaket" - "verdt hva markedet er villig å betale" i enkeltsaker. 

 

Markedet er ikke perfekt.

 

Hvis ikke markedet er perfekt, det beste instrument til å sette riktig pris på en vare, hva er? Pinkvin?

[fotsyk]

Jeg gjør handler hver dag, både kjøp og salg. Annet enn båt, men prinsippet blir vel det samme. Diskuter aldri pris før kjøper bekrefter at han vil kjøpe forutsatt at prisen blir riktig, og jeg gjør heller aldri det selv hvis jeg ikke har bestemt meg for å kjøpe.

Likeledes består en god handel av 2 misfornøyde parter, da BEGGE har strekt seg for å få til en handel. ?

Virker privat på båt også.