Vosso63
Jeg indikerte i går, at jeg, utfra kjennskap til hvordan Homo sapiens agerer i vanlig sivilt liv, særlig i gruppe, i særdeleshet i gruppe med privilegier, regner det som sannsynlig at menneskene med striper og stjerner om bord i militære fortøyer fortsetter å øve lenge etter at øvelsen offisielt er slutt. Fra øvelsesstedet til Trident Juncture til hjemmebasen på Håkonsvern har så en del av mannskapet om bord i fregatten fått prøve seg. En øvelsessituasjon altså. Testen, prøven, eksamenen, ga stryk-karakter og mange er sikkert lei seg for det.
Jeg har sagt det før, og gjentar det igjen, til krampa tar meg, at vi har så uhyggelig mye ødemark, så mange lange tomme kyststriper, trange farvann, grunner, båer, fjorder, poller, viker og våger, at alle disse små og noen katastrofalt store insidenter som skjer ved livsviktige sivile installasjoner må opphøre! En kan ikke leike krig der vanlige folk går med fritidsbåtene sine, der de bader, eller der de har vanlige brygger som skal tåle vanlig sjø. En kan ikke leike krig der det er sivil sårbar skipsfart som kan bli alvorlig forstyrra av det. En leiker ikke krig i Hjeltefjorden, Herdlefjorden og Byfjorden - om det da ikke er laget særskilte scenarier med avtalt spill.
Forsvaret av Norge har som primært mål å forsvare enkelt-punkter, ikke hele arealet. Disse punktene er for eksempel knytta til kommunikasjon (tele) og oljeinstallasjoner. Det kan hende at de faktisk øver på det i realistiske omgivelser, som i leia utenfor Sture, Kolsnes, Mongstad, Kårstø.
Jeg er redd for at det foreligger ideer om at disse øvelsene har høy grad, om enn ikke 100%, suksess, og at den ulykka som skjedde med "Helge Ingstad" gis et prosenttall på negativ side. Langt verre enn det er nestenulykka som skjedde med våre mest verdifulle ressurser - kystlandskapet, både som natur og kultur (som for eksempel friluftsliv, fritidsbåtliv, bomiljø i og rundt Norges nest største by), og som reell økonomisk verdi: olje- og gass-produksjon og transport.
Som sagt i forrige innlegg, var jeg med som frivillig i oppryddinga etter Rocknes havari i Vatlestraumen. Den gangen var det et av flere skip i ei rute som gås kontinuerlig døgn etter døgn, år etter år, og slik sett reint statistisk må skje. Havariet resulterte i et utslipp av 470 kubikkmeter tungolje som dreiv fram og tilbake i fjordens tidevannssystem til det hadde kleba seg fast til fjæra og lagt seg i lune viker. En bitteliten fraksjon sirupstjukk iskald olje i sjøvann, slaps og snø. Det er knappe 15 år sida, og vi - noen kommunalt ansatte av ymse slag -, sto der med regnhyrer og gummistøvler og måka bunkersolje opp i søplesekker. Lensene egna seg dårlig i strøm og en smule sjøgang. Egentlig burde alle ha prøvd det. Det var skjære idiotiet. Rett uttafor Bergen. Her vi bor, slik mesteparten av folk i Norge bor, ved kysten.
At tungolja med tid og stunder brytes ned reint biologisk/ biokjemisk fritar ikke oss for ansvaret for leveområdene våre, fiskens, det marine livet og - om noen er allergisk mot miljø- og naturvern: Friluftsliv, Livslyst.
For ikke lenge sida var jeg ute med leppa og sutra over at marinen har annektert og prøver å utvide et område for testing av fartøyer i Herdlefjorden ved Heggernes, Kjerrgarden, Berland. Den gangen møtte jeg motbør fra sjølbestalta forsvarsvenner. En skal liksom ikke prøve å styre marinen, militæret, forsvaret. De skal visst styre seg sjøl, hvis ikke blir det ikke realistisk nok.
Nå syns jeg militær realisme har gått langt nok!
Dessuten meiner jeg at forsvaret er en essensiell del av samfunnet som sådan, altså det sivile samfunn. De må forholde seg til "våre" regler, og lover.
Og jeg er ingen forsvars-uvenn!
