Knallipadden
Her er et resymé fra lokalavisen bt.no med hvordan de jobber på broen til fregattene. De har intervjuet besetningen ombord i søsterskipet.
Korte beskjeder går effektivt mellom besetningen. To menige står på hver sin side av broen.
Hvert minste lille fartøy som observeres i kikkerten meldes inn til vaktsjef midt i rommet.
Vaktsjefens assistent, som har et særlig ansvar for navigasjon, har plass like ved siden av. Rett bak står en menig rormann. Broen bemannes på fregattene døgnet rundt. Vaktlagene går vakter på fire timer, etterfulgt av åtte timer med fri.
AIS var avskrudd da skipet kolliderte. Thomassen bekrefter at dette er helt vanlig praksis. Man seiler nok oftere uten AIS enn med. Å sende ut fartøyets identitet og posisjon er ikke forenlig med militære operasjoner. Men når vi velger å slå det av, så øker det ansvaret vårt i forhold til å være oppmerksomme på kollisjonsfare, sier skipssjefen. Ved nedsatt sikt, trange farvann og stor trafikk skal AIS brukes, også av krigsskipene.
Selv uten AIS vil besetningen få varsler om kollisjonsfare. Ved hjelp av systemet ARPA blir andre fartøy rutinemessig plottet inn i et radarsystem. Dersom fartøyene kommer for nærme hverandre vil det sendes ut varsel.
Lanterner skal bidra til at fregatten blir sett når den seiler i mørke. Ifølge Thomassen er det rutine at disse er tent fra solnedgang til soloppgang.
Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS» var det bare tankskipet som hadde los om bord. Dette er helt vanlig praksis ifølge skipssjefen. Militære fartøy er ikke pålagt å ha los langs norskekysten. Det setter veldig store krav til navigatørene våre. Derfor legger vi svært stor vekt på kystseilas i trange farvann under opplæringen av dem, sier Thomassen.
Marinesjefen opplyser at KNM «Helge Ingstad» var på vei til De britiske øyer da skipet kolliderte.