Jump to content

Edit History

Knallipadden

Knallipadden

Her er et resymé fra lokalavisen bt.no med hvordan de jobber på broen til fregattene. De har intervjuet besetningen ombord i søsterskipet.

 

Korte beskjeder går effektivt mellom besetningen. To menige står på hver sin side av broen.

 

Hvert minste lille fartøy som observeres i kikkerten meldes inn til vaktsjef midt i rommet.

 

Vaktsjefens assistent, som har et særlig ansvar for navigasjon, har plass like ved siden av. Rett bak står en menig rormann. Broen bemannes på fregattene døgnet rundt. Vaktlagene går vakter på fire timer, etterfulgt av åtte timer med fri.

Skips sjefen legger stor vekt på optisk utkikk. Det vanskelig å forstå at søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kunne smelle sammen med et digert tankskip mener sjefen. Han vil ikke spekulere i årsak.

AIS var avskrudd da skipet kolliderte. Thomassen bekrefter at dette er helt vanlig praksis. Man  seiler nok oftere uten AIS enn med. Å sende ut fartøyets identitet og posisjon er ikke forenlig med militære operasjoner. Men når vi velger å slå det av, så øker det ansvaret vårt i forhold til å være oppmerksomme på kollisjonsfare, sier skipssjefen. Ved nedsatt sikt, trange farvann og stor trafikk skal AIS brukes, også av krigsskipene.


Selv uten AIS vil besetningen få varsler om kollisjonsfare. Ved hjelp av systemet ARPA blir andre fartøy rutinemessig plottet inn i et radarsystem. Dersom fartøyene kommer for nærme hverandre vil det sendes ut varsel.

 

Lanterner skal bidra til at fregatten blir sett når den seiler i mørke. Ifølge Thomassen er det rutine at disse er tent fra solnedgang til soloppgang.

Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS» var det bare tankskipet som hadde los om bord. Dette er helt vanlig praksis ifølge skipssjefen. Militære fartøy er ikke pålagt  å ha los langs norskekysten. Det setter veldig store krav til navigatørene våre. Derfor legger vi svært stor vekt på kystseilas i trange farvann under opplæringen av dem, sier Thomassen.
 

Marinesjefen opplyser at KNM «Helge Ingstad» var på vei til De britiske øyer da skipet kolliderte.

 

Knallipadden

Knallipadden

Her er et resymé fra lokalavisen bt.no med hvordan de seiler fregatten. De har intervjuet besetningen ombord i søsterskipet.

 

Korte beskjeder går effektivt mellom besetningen. To menige står på hver sin side av broen.

 

Hvert minste lille fartøy som observeres i kikkerten meldes inn til vaktsjef midt i rommet.

 

Vaktsjefens assistent, som har et særlig ansvar for navigasjon, har plass like ved siden av. Rett bak står en menig rormann. Broen bemannes på fregattene døgnet rundt. Vaktlagene går vakter på fire timer, etterfulgt av åtte timer med fri.

Skips sjefen legger stor vekt på optisk utkikk. Det vanskelig å forstå at søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kunne smelle sammen med et digert tankskip mener sjefen. Han vil ikke spekulere i årsak.

AIS var avskrudd da skipet kolliderte. Thomassen bekrefter at dette er helt vanlig praksis. Man  seiler nok oftere uten AIS enn med. Å sende ut fartøyets identitet og posisjon er ikke forenlig med militære operasjoner. Men når vi velger å slå det av, så øker det ansvaret vårt i forhold til å være oppmerksomme på kollisjonsfare, sier skipssjefen. Ved nedsatt sikt, trange farvann og stor trafikk skal AIS brukes, også av krigsskipene.


Selv uten AIS vil besetningen få varsler om kollisjonsfare. Ved hjelp av systemet ARPA blir andre fartøy rutinemessig plottet inn i et radarsystem. Dersom fartøyene kommer for nærme hverandre vil det sendes ut varsel.

 

Lanterner skal bidra til at fregatten blir sett når den seiler i mørke. Ifølge Thomassen er det rutine at disse er tent fra solnedgang til soloppgang.

Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS» var det bare tankskipet som hadde los om bord. Dette er helt vanlig praksis ifølge skipssjefen. Militære fartøy er ikke pålagt  å ha los langs norskekysten. Det setter veldig store krav til navigatørene våre. Derfor legger vi svært stor vekt på kystseilas i trange farvann under opplæringen av dem, sier Thomassen.
 

Marinesjefen opplyser at KNM «Helge Ingstad» var på vei til De britiske øyer da skipet kolliderte.

 

Knallipadden

Knallipadden

Her er et resymé fra lokalavisen bt.no med hvordan de seiler fregatten. De har intervjuet besetningen ombord i søsterskipet.

 

Korte beskjeder går effektivt mellom besetningen. To menige står på hver sin side av broen.

Hvert minste lille fartøy som observeres i kikkerten meldes inn til vaktsjef midt i rommet.

Vaktsjefens assistent, som har et særlig ansvar for navigasjon, har plass like ved siden av. Rett bak står en menig rormann.

Slik bemannes broen på fregattene døgnet rundt. Vaktlagene går vakter på fire timer, etterfulgt av åtte timer med fri.

Skips sjefen legger stor vekt på optisk utkikk. Det vanskelig å forstå at søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kunne smelle sammen med et digert tankskip mener sjefen. Han vil ikke spekulere i årsak.

AIS var avskrudd da skipet kolliderte. Thomassen bekrefter at dette er helt vanlig praksis. Man  seiler nok oftere uten AIS enn med. Å sende ut fartøyets identitet og posisjon er ikke forenlig med militære operasjoner. Men når vi velger å slå det av, så øker det ansvaret vårt i forhold til å være oppmerksomme på kollisjonsfare, sier skipssjefen. Ved nedsatt sikt, trange farvann og stor trafikk skal AIS brukes, også av krigsskipene.


Selv uten AIS vil besetningen få varsler om kollisjonsfare. Ved hjelp av systemet ARPA blir andre fartøy rutinemessig plottet inn i et radarsystem. Dersom fartøyene kommer for nærme hverandre vil det sendes ut varsel.

 

Lanterner skal bidra til at fregatten blir sett når den seiler i mørke. Ifølge Thomassen er det rutine at disse er tent fra solnedgang til soloppgang.

Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS» var det bare tankskipet som hadde los om bord. Dette er helt vanlig praksis ifølge skipssjefen.

Militære fartøy er ikke pålagt  å ha los langs norskekysten. Det setter veldig store krav til navigatørene våre. Derfor legger vi svært stor vekt på kystseilas i trange farvann under opplæringen av dem, sier Thomassen.
 

Marinesjefen opplyser at KNM «Helge Ingstad» var på vei til De britiske øyer da skipet kolliderte.

 

Knallipadden

Knallipadden

Her er en artikkel sakset fra lokalavisen bt.no med hvordan de seiler fregatten. De har intervjuet besetningen ombord i forhold til prosedyrer og vaktordning:
 

Slik seiler de fregatten

Et vaktlag på fem personer bemanner broen døgnet rundt.

 
9. nov. 2018 16:34, oppdatert 16:47
Byfjorden ligger blank og stille foran fregatten KNM «Thor Heyerdahl».

På broen står skipssjef Daniel Thomassen.

Natt til torsdag ble han vekket av beskjeden om at søsterskipet  hadde kollidert med et tankskip. Etter kort tid satte fregatten kursen sørover mot ulykkesstedet.

Døgnbemanning

Korte beskjeder går effektivt mellom besetningen. To menige står på hver sin side av broen.

Hvert minste lille fartøy som observeres i kikkerten meldes inn til vaktsjef Thomas Reitan midt i rommet.

Vaktsjefens assistent, som har et særlig ansvar for navigasjon, har plass like ved siden av. Rett bak står en menig rormann.

Slik bemannes broen på fregattene døgnet rundt. Vaktlagene går vakter på fire timer, etterfulgt av åtte timer med fri.

63167832-e446-47aa-9b95-0b87c8cecd23?fit=crop&q=80&w=980
SKIPSSJEF: Daniel Thomassen lå og sov da søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kolliderte. Han er opptatt av at besetningen klarte seg bra. 
 EIRIK BREKKE
– Den eneste tanken jeg hadde i hodet, var å redde skipet
87802afe-62bd-469a-98cb-347f2b2b9d80?fit=crop&q=80&w=980
SØSTERSKIP: KNM «Thor Heyerdahl» var på Nordvestlandet da søsterskipet kolliderte. Fregatten satte etter kort tid kursen sørover for å bistå dem. 
 EIRIK BREKKE

Seiler oftest uten AIS

– Vi legger stor vekt på optisk utkikk, understreker skipssjef Thomassen.

Når han gjennomgår rutinene for fregattene er det vanskelig å forstå at søsterskipet KNM «Helge Ingstad» kunne smelle sammen med et digert tankskip.

Thomassen vil ikke spekulere i hva som kan hva vært årsaken til kollisjonen, men han forteller gjerne om praksisen om bord i KNM «Thor Heyerdahl».

Bergens Tidende har tidligere skrevet at KNM «Helge Ingstad» hadde antikollisjonssystemet AIS avskrudd da skipet kolliderte. Thomassen bekrefter at dette er helt vanlig praksis.

– Vi seiler nok oftere uten AIS enn med. Å sende ut fartøyets identitet og posisjon er ikke forenlig med militære operasjoner. Men når vi velger å slå det av, så øker det ansvaret vårt i forhold til å være oppmerksomme på kollisjonsfare, sier skipssjefen.

Ved nedsatt sikt, trange farvann og stor trafikk skal AIS brukes, også av krigsskipene.

– Hvis det er sikkerhetsmessig nødvendig, så vil vi slå det på, understreker Thomassen.

2617279c-475a-46d3-8e0d-5656d55a9052?fit=crop&q=80&w=980
VAKTSJEF: Thomas Reitan har det øverste ansvaret på broen på dagens vaktlag. Ved siden av står assisterende vaktsjef Henrik Sandvik. 
 EIRIK BREKKE
Vann trengte inn i mannskapslugarer da tankskipet flerret opp siden på fregatten

Ikke pålagt los

Men selv uten AIS vil besetningen få varsler om kollisjonsfare. Ved hjelp av systemet ARPA blir andre fartøy rutinemessig plottet inn i et radarsystem. Dersom fartøyene kommer for nærme hverandre vil det sendes ut varsel.

Lanterner skal bidra til at fregatten blir sett når den seiler i mørke. Ifølge Thomassen er det rutine at disse er tent fra solnedgang til soloppgang.

Da KNM «Helge Ingstad» kolliderte med «Sola TS» var det bare tankskipet som hadde los om bord. Dette er helt vanlig praksis ifølge skipssjefen.

– Vi er ikke pålagt å ha los langs norskekysten. Det setter veldig store krav til navigatørene våre. Derfor legger vi svært stor vekt på kystseilas i trange farvann under opplæringen av dem, sier Thomassen.

– De beste folkene vi har

Med på Byfjorden er også sjef for Marinen, Rune Andersen. Han understreker at han for øyeblikket er mest opptatt av å ivareta besetningen fra KNM «Helge Ingstad».

Alle de 137 som var om bord er fortsatt samlet på Haakonsvern.

– Jeg er veldig fornøyd med skipssjefen som ledet aksjonen og bergingen av besetningen. Det står stor respekt av måten de har opptrådt på, sier Andersen.

Besetningen får hjelp både til å bearbeide opplevelsene sine og til praktiske utfordringer de måtte ha. Blant annet mangler de fleste både pass, penger og bankkort.

– Vi har et stort apparat som bistår dem, sier Andersen.

Han vil gjerne ha besetningen tilbake på fregatt så fort det lar seg gjøre.

– Dette er noen av de beste folkene vi har, sier Andersen.

Marinesjefen opplyser at KNM «Helge Ingstad» var på vei til De britiske øyer da skipet kolliderte.

 


×
×
  • Create New...