Edit History

Jannmar skrev for 4 timer siden:

 

Ansvar er knyttet til stilling og rolle.

Mange underordnede kan ha gjort feil innen sitt "ansvarsområde", men det betyr ikke at den som har det overordnede ansvaret kan "dele" sitt ansvar med underordnede.

Ansvar kan ikke delegeres. 

 

 

 

 

 

 

Mye meninger ansvarsregler her, og også om ansvar kan delegeres. Kommer til å kommentere det litt kjapt.

 

Man snakker gjerne om ansvarsgrunnlag i erstatningen, og skyldgrad i strafferetten. Det er både forskjeller typer ansvarsgrunnlag og forskjellige typer subjektiv skyld. 

 

I denne saken blir det nok mest interessant å fundere rundt hvem som har vært uaktsom. Ganske forenklet er dette et spørsmål om man burde handlet annerledes ut ifra forholdene. I vurderingen må man se på både om de handlingene man gjorde kunne utrette stor skade, og om det var sannsynlig at de handlingene man utførte kunne medføre skade. Man må også vurdere om vedkommende hadde et reelt handlingsalternativ. 

Det overnevnte gjelder både om dere skal drøfte om den menige mannen skal måtte levere TS på 4 milliarder eller om den menige mannen skal i fengsel fordi han har gjort noe straffbart.

 

Kan man delegere ansvar?

 

Det korte svaret er ja.

 

Hva skjer hvis man delegerer ansvar, og den man har delegert ansvaret til gjør noe galt?

 

Delegasjonen må være gjort i henhold til de regler som gjelder på området, og delegeringen må anses å være forsvarlig. Den som får ansvaret må altså være skikket til å utføre jobben han får tildelt.

 

Det er altså ikke noe automatikk i at den som har delegert ansvar til øvrig besetning også må dele skylda for hva som gikk galt. 

 

 

 

fjordgrynt skrev 29 minutter siden:

WOW ! At dette er undekommunisert til befolkningen er en understatement - i potens. Når hadde vi en folkeavstemning om å overlate kommandoen over våre militære styrker til Nato ? Dette lukter ikke godt. Og hvis det er AP-klanen som står bak dette, så er det desto større grunn til å støtte opp om Ernas alternativ, uten Hareide.

 

Dette er faktisk en ganske godt behandlet problemstilling i statsrettslig teori, men svært lite behandlet i et demokratiperspektiv. Hvorfor? Folk virker ikke å være så interessert i Grunnlovens begrensninger på hva utøvende og lovgivende makt kan foreta seg. 

 

I Grunnloven § 25 står det:

 

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke. 

 

Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser. 

 

Utgangspunktet er at det altså er den utøvende makt(regjeringen) som har befaling over rikets sjømakt, altså våre fregatter. Fregatten kan ikke overlates til fremmede makters tjeneste. Bestemmelsen virker derfor å helle i retning at Norge selv må til enhver tid ha øverste befaling over fregattene. 

 

Bestemmelsen har imidlertid blitt tolket dithen at siden vi er medlem av NATO, og NATO ikke er et helt eget selvstendig folkerettsligsubjekt men en mellomstatlig samarbeidsallianse, så er ikke overføringen av kommandoen til fregatten i strid med vår Grunnlov. Det er nok likevel ikke vanskelig å argumentere motsatt, basert på det som står i Grunnloven § 25. 

 

Sånn som verden er i dag blir det nok likevel vanskelig å ha et effektivt forsvar uten å kunne "låne" bort våre styrker til øvrige allianser. For eksempel blir både militært personell og utstyr ofte lånt bort til FN og deres fredsbevarende styrker. Det har også vært en diskusjon om det er i henhold til Grunnloven å bruke ulike militære skip til å redde flyktninger i Middelhavet under EUs kommando. Norge er jo som kjent ikke medlem av EU engang.