Vosso63
I mitt lange og litt omfattende innlegg, skriver jeg:
"... Mitt anliggende er ikke at fregattens besetning er udugelig, men at de har fått en ordre om å risikere å oppføre seg udugelig. Denne risikoen (udugeligheten ved ikke å benytte seg av alle tekniske hjelpemiddel)..."
Til dette, som på sett og vis frikjenner mannskapet på fregatten, ettersom de gjør som de har fått ordre om, svarer altså "Chiefengineer" at han trur at mange av Båtplassens medlemmer skulle kunne manøvrert seg utenom TS Sola.
- Båtplassens medlemmer ville jo, om de hadde stått til rors, benytta seg av alle de tekniske hjelpemidler som ligger for hånda. Samt konferert med de andre aktørene i "spillet". Og gått med den farta de andre aktørene går med, 10-11kn, om de ante uråd, eller ble oppkalt fra Fedje eller et av de motgående fartøyene.
"Safety first" har bombesikkert mye mer erfaring og kunnskap om skipsfart enn meg, men han legger inn "menneskelig feil" som en fådimensjonal faktor, altså at menneskelige feil har mye til felles. Menneskelige feil er jo multidimensjonal og innebærer alle de feil som ikke kan tilskrives teknologi, fartøyets beskaffenhet, fysisk-kjemiske forhold, og mye anna.
I dette tilfellet ligger de menneskelige feilene på mange nivåer, og omfatter mange felter.
I akkurat dette tilfellet kunne bruken av teknologi gjort en forskjell, men hovedårsaken er vel at menneskene - de som gjør feil - stiller med et urimelig høyt handicap: Altså at de må seile uten bruk av alle hjelpemidler. De er i en slags grotesk test i en situasjon som ikke egner seg til testing. De består ikke testen.
De spiller et pokerspill, der innsatsen er skyhøy, all-in. De taper fartøyet, men det kunne gått mye verre om en ser hva som kunne ha skjedd med tredjepart. Oss. Det er vi, sivilsamfunnet, som i verste fall skulle betalt for misæren.
Jeg er frista til å sammenlikne med Oslofjorden, slik vestlendinger alltid gjør når de skal poengtere alvorlighetsgraden av noe som andre liksom ikke forstår. Problemet er at jeg ikke finner noen plass i Oslofjorden som tilsvarer området rundt Fedje. Det er neppe andre områder i Norge med høyere sensitivitet! Jeg har prøvd å kjøre ut til Sture ved et par anledninger, en av dem klarert, men forsinka. Ingen av gangene har jeg kommet inn. Jeg har stått der som en middelaldrende norskspråklig, voksen mann, med usedvanlig middelmådig framtoning, kilometre unna basen, og følt meg som en dust.
Sikkerhetsforanstaltningene rundt basen, på land, er enorme. Heldigvis!
Jeg har tidligere vært i tilsvarende diskusjoner, da om langt mindre risiko, men også om marinens disposisjon av kyst, strand, fjord og vik. Alltid har jeg møtt påstander om at de veit hva de gjør, om at de må kunne gå med høy fart, at de må ha lov til å trene, teste, hvor det faller dem inn å gjøre det. Alltid har jeg måttet trekke det korteste strået, lagt meg på rygg og innrømmet at dette har jeg visst ikke peiling på.
Det jeg da lurer på er om alle disse småinsidentene, der hurtiggående fartøy satte opp stor sjø, gikk tett i land eller sveipa inn i ei vik, var symptomer på noe? Om de hadde blitt sett på som det, blitt vurdert som det, og blitt diagnostisert, kunne en kanskje ha sett for seg en endring mot denne adferden.
Det har jo ikke skjedd, så langt. Det rammer tross alt bare helt vanlige betydningsløse folk, sånne med steinkai, med skøyter og anna gammalt rask de har liggende nedafor hus og småbruk. En ser ikke konsekvensene, med tviholder på gamle privilegier.
Samme natt som KNM Helge Ingstad traff TS Sola, føk det et militært fartøy innover Byfjorden fra nord med en meget høy hastighet. Jeg bemerka også dette i et innlegg jeg skreiv 8.11 i denne tråden. Det var samme natt, med nymåne, stille sjø og bekmørkt. Dette fartøyet, sannsynligvis en MTB av Skjoldklassen (utfra lyden å dømme), kom også fra Trident Junction. Fartøyet var like sikkert også på en fortsettelse av øvelsen, nå under fanen "navigasjon i indre fjordstrøk". Det skjedde jo ingenting, men spørsmålet er jo hva den skulle inne her i den farta?
Vi gjør jo ingenting med det, med mindre det går med ei steinkai, ei skøyte botner, eller andre følgefeil. Og sjøl da møtes vi av motbør. Også her på "Små-Båtplassen".
Forsvaret må gjøre som de føler for å gjøre, men i fredstid får de finne seg i å følge sivile regler.
