Jump to content

Edit History

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne. Nå er jeg ennå ikke helt overbevist heller, om at Sola TS har holdt seg til helt vanlig praksis i dette tilfellet.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko og glemmer fregatten et øyeblikk, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, bør operere med et absolutt av minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor rutevalget til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne. Nå er jeg ennå ikke helt overbevist heller, om at Sola TS har holdt seg til helt vanlig praksis i dette tilfellet.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko og glemmer fregatten et øyeblikk, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, bør operere med et absolutt av minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne. Nå er jeg ennå ikke helt overbevist heller, om at Sola TS har holdt seg til helt vanlig praksis i dette tilfellet.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, bør operere med et absolutt av minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, bør operere med et absolutt av minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, bør operere med et absolutt minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 2 timer siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, tvinges til å operere med et absolutt minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  

Safety first

Safety first

Mouche skrev for 1 time siden:

 

Hva jeg sier, hevder om du vil, er at den frie tankfarten og tørrlast har to markeder; boom or bust. Hvordan kan jeg hevde noe slikt spør du? Vel, cirka 25 års erfaring fra bransjen, fra den kommersielle siden.

 

Tror vi snakker litt forbi hverandre her nå og at marginene varierer er jeg ikke uenig i. Mulig jeg har ordlagt meg litt upresist, men det jeg forsøker å få frem er at operasjonmønsteret for kommersiell shipping alltid vil være optimalisert for å tjene mest mulig penger (uavhengig om det er boom- eller bust-tider). Dette innebærer (blant annet) å optimalisere rutevalg med tanke på tid og drivstofforbruk. De gir (normalt) ikke blaffen i risiko, men det vil være snakk om en balanse. Markedskrefter og konkurranse (den billigste vinner anbudet) vil alltid presse i retning av mindre kostnader og det er i stor grad opp til myndigheter og regelverk å hindre at denne balansen tipper over til noe som blir rent uforsvarlig. Likevel ser man stadig at praksis, i forskjellige sammenhenger, har beveget seg sakte men sikkert over i denne sonen uten at noen har tatt tak i det. Endringen fra år til år kan være minimal, men over tid utgjør det mye. Det er det jeg mistenker kan ha skjedd i dette tilfelle. Helt sikker er jeg ikke, for jeg det kan finnes gode grunner til at de opererer på denne måten av rene risiko-hensyn. Men jeg er ikke blitt overbevist av de argumentene som er kommet frem her inne.

 

Om vi tar tilfelle med Sola TS helt konkret; Om vi tenker kun på å opererer med minst mulig risiko, så kan jeg rett og slett ikke fatte at det ikke ville vært bedre å ventet til de nordgående fartøyene hadde passert, og så plassert seg 300-400 meter lenger øst i fjorden. I mine øyne gir dette langt mindre risiko, både med tanke på nærhet til land og totalt sett risiko for å komme i konflikt med andre fartøyer. Og jeg mener ikke det er for mye å forvente at et skip, som har kapasiteten til å ødelegge store deler av den flotte kysten vår i lang tid, tvinges til å operere med et absolutt minimum risiko når de beveger seg i denne typen farvann. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det må ligge andre årsaker bak disse valgene.

 

Ovenfor sjøveisreglene er dette mer komplisert - og det er da snakk om en tolkning. Men essensen i sjøveisreglene sier at du må være forberedt på å møte et annet fartøy som ikke følger sjøveisreglene, og operere på en slik måte at du likevel kan unngå kollisjon. Det finnes ingen unntak for dette, selv ikke for tankskip. Og siden et tankskip i dette farvannet er nærmest uten evne til å gjøre noe når en situasjon først har oppstått, faller ansvaret til å ta riktige valg, i stor grad over på planleggingsfasen. Og det er nettopp derfor plasseringen til Sola TS her blir så viktig.  



×
×
  • Create New...