tobixen
3 hours ago, Hulda said:Personlig har jeg vært på en del jobber av risikabel karakter der skadepotensialet var stort. Ikke en øvrighet å se. Men når det var rene rutinejobber uten verken menneskelig risiko eller stort skadepotensiale, kom sjefene tytende ut av kontorene sine for å plukke på gjennomføring og prosedyrepirk.
Det kan jo ha en annen årsak også - i boka "Parkinsons lov" er det et klassisk eksempel med politikere som skal unnagjøre noen vedtak om en kaffebestilling, et sykkelskur og et atomkraftverk. Bare én av politikerene i salen har noe som helst kompetanse på atomkraftverk, men det er enklere å holde kjeft og stemme for forslaget enn å prøve å forklare ting i plenum. Sykkelskuret derimot, der har nesten alle kompetanse og alle har en sterk mening - og meningen om hva slags kaffe som skal bestilles til neste møte er enda sterkere! Påstanden er tidsbruk på diskusjoner er omvendt proposjonal av viktigheten av vedtaket elns.
("Bikehshedding" er forøvrig et innarbeidet begrep i vår bransje - vi snakker ofte om å "diskutere farge på sykkelskur" dersom det er snakk om diskusjoner av tekniske detaljer som egentlig ikke er så viktige, underforstått at man ikke bør bruke for lang tid på slike diskusjoner)
