nie
Sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, sa i retten at nøkkelen til et godt arbeid med å forbedre sikkerheten i Sjøforsvaret og på skip er at man er åpen, og at man deler erfaringer.
– Jeg er av den oppfatning at straff ikke er hjelpsomt i denne type sikkerhetsarbeid, sa Andersen i retten.
– Med mindre man har gjort noe forsettlig, eller som er i brudd med de foreskrevne normer, sa Andersen i retten.
Aktor Benedikte Høgseth spurte om hvordan en dom kunne påvirke sikkerhetsarbeidet.
– Jeg opplever at vi har et ansvar for våre ansatte. Hvis vi potensielt havner i en straffesak ligger det et element av at man ikke skal inkriminere seg selv. Vi må tenke gjennom hva det vil bety i en fremtidig sak. Det har vi ikke gjort her, her har det vært kun åpenhet som har stått i fokus, sa Andersen i retten.
Litt skremmende at øverste sjef ikke forstår at hans underordnede havner i straffeansvar etter en hendelse som denne.
At risiko for personlig straffeansvar kan være til hinder for åpenhet i interne granskninger er nok velkjent fra mange bransjer. Typisk i byggebransjen, hvor jeg har mitt daglige virke. Ved alvorlige ulykker (dødsulykker) ender det ofte med foretaksstraff til den skyldige bedriften men dette utelukker ikke at ansvarlige enkeltpersoner havner i personlig straffeansvar. Det forekommer. Det er brutalt men slik MÅ det være.
At dette kan vanskeliggjøre den gode granskningen som skal finne årsaker og foreslå gode forbedringstiltak, må vi som samfunn bare leve med.
Som samfunn er vi helt avhengig av at det finnes grenser for hvilke feil enkeltpersoner kan begå før de havner i personlig straffeansvar.
At den øverste sjefen i Norges marine ikke innser dette er både oppsiktsvekkende og skremmende.
