Hulda
@Bitteliten. Da skal jeg se om jeg kan utvide forståelsen en bit.
Den vanlige koplingen for denslags drift som hos deg har opp gjennom årtiene vært av typen Eupex. Det er en klokopling med gummielementer mellom klørne. Denne koplingen tar radialkrefter og trykkrefter. Hovedoppgaven til en fleksibel koling er å korrigere for opprettingsfeil og sørge for at disse feilene ikke fører til utmattingsbrudd i driften. Den gangen det ble populært med motorfundamenter i gummi, ble disse montert over en lav sko. Det man ikke fikk med seg, var at mange av disse motorene hadde akslingen koblet rett på giret uten fleksibel kopling, og at stevnlagere var i bronse, pokenholt eller andre materialer. Og akslingene knakk i hopetall. Man lærte etter hvert. Det var tilstrekkelig å sette inn stevnlager i gummi da disse kom på markedet (Cutlass). Disse gummilamellkoplingene har vært montert i millionantall.
Til vanlig legger man inn en 'service/sikkerhetsfaktor' i valg av kopling. Denne faktoren, i ditt tilfelle, vil basere seg på overførte krefter, opprettingsavvik i form av vinkelfeil og parallellfeil, type drift og forventet levetid/brukstid/år. Som regel vil høyere krav til sikkerhetsfaktor resultere i større kopling og høyere kostnader. Til slutt bygger koplingen så mye at du får ikke plass.
Når det gjelder absorbsjon av støy, har denne støyen en rekke årsaker. Det er motoren som vibrerer, og denne vibrasjonen blir ideelt tatt opp av motorfestene. Disse fjerner på langt nær all støyen. Deretter kommer støyen fra propellaksling og propell. Del av denne støyen er trykket fra propellen, fremdriften, som forplanter seg til motor og fundamenter. Denne støyen får du kun redusert ved bruk av trykklager, det er ingen kopling som kan fjerne trykket fra aksling på systemet. Koplingen kan endre frekvensbildet. Da kan man til en del oppnå underlagring-, eller motsatt overlagring av frekvenser.
Tilbake til motorfundamenter. Mykere fundamenter vil effektivt redusere støy. De begrensende faktorene er koplingens evne til å ta opp opprettingsavvik og aksiallast. Dette kommer du ikke utenom, det er en naturlov. I tillegg kan man endre massen til fundamentbjelkene, der motorens fundamenter er skrudd fast. På Hulda er dette gjort med betong. Ikke gjennomførlasegbart på en plastbåt.
Teknikkens svar på å omgå denne naturloven er 'Constant Velosity joints', CV-ledd. Her setter man inn et trykklager, og avlaster totalt motorfundamentene for denne lasten. Deretter kan man sette inn motorfundamenter som er så myke som bare det, fordi CV-leddene tar store vinkelavvik, mye større enn en fleksibel kopling kan akseptere. Deretter kan hvert av de to CV-leddene i systemet gå med (i motsetning til en vanlig kryssledd) forskjellig 'intern' hastighet. Gidder ikke å gå nærmere inn på akkurat det, les om vinkelhastigheter i fysikken. Slike ledd har også en sikkerhetsfaktor. Og de er definert for lystbåt og yrkesbruk. Sikkerhetsfaktoren for yrkesbruk er typisk den doble av lysbåtbruk. Hulda anvender, for å ta det samme forslitte eksempelet, aldri mer enn 80 hk (egentlig går dette på timer/år og Nm (newton*meter), men omsatt til hk). Leddet og trykklageret som er installert i Hulda har 80 hk for yrkesbruk og 160 hk for lystbåtbruk. Så kan dette leddet ryke, gå av med et brak. Det kan skje. Årlig kontroll: Sjekk at splinen beveger seg lett. Vrikk og trekk i leddene for å kjenne at det ikke er slakk. Sjekk at de har fett, og at de ikke plasker rundt i bunnvannet. Forøvrig sitter det slike ledd i driftene på minst 95 % av alle personbiler som ruller på veiene. Pizzabilen vår har to slike ledd. Kuga'en til datteren min har fem slike ledd, det samme har BMW'en. Jeg fant et defekt ledd i søpla som ble montert i Hulda. GKN fant fram ett nytt 'kuleledd' originaldel til Ford bil. Forlenget akslingen etter mine mål. Nytt trykklager inn i den gamle holderen. Systemet ble installert i 1999, og har gått siden. Mer enn 2 000 timer over 18 år. Hos oss snurrer propellen når vi seiler, og vi seiler mest. Kanskje leddet har gått 3 000 timer, vet ikke. Det er slik at til slutt ramler masta di ned og du neglisjerer vedlikeholdet. Og det leddet som ikke ble skiftet av GKN kommer fra fiskebåten der det opprinnelig ble montert 10 år tidligere.
Konklusjonen min er at du kan risikere å kjøpe/modifisere for 10 000 kroner, uten å oppnå annet enn følelsen av at det støyer mindre. Min kompetanse er maskiningeniør og >20 år med koplinger for offshore-, industri- og maritime andvendelsesområder, ansatt i foretak som Flexibox ltd og John Crane ltd som produsenter av torsjonsmyke- og stive koplinger. Jeg har ikke vært engasjert i bil- eller lystbåtindustrien. Ikke ta det jeg skriver ad notam :-) Det er sikker mange her inne som tror noe annet. Hvilket man må aksetpere.
