Bytte elektrisk kobling bak instrumentpanel

[ozo]

Her ble det mye synsing om klemkoblinger og skruer og vanntett og lodding.
For å ta en oppsummering:
Den beste elektriske forbindelsen får man ved sveising. Dvs. at man smelter sammen selve kabelmaterialet. Dette er ikke noe hvermansen verken har utstyr, eller kompetanse til, men benyttes  bl.a. ved skjøting av høyspentkabler av aluminium.
Men for å holde oss til kobber, så er nest beste metode lodding, der man først stikker de avisolerte kabelendene inn i hverandre slik at kordellene ligger tett sammen, og ideelt sett, fra annenhver side.
Dernest kommer en god klemkobling, og her er god understreket fordi en ikke god klemkobling kan være mye dårligere enn den klassiske tvinn-og-tape-metoden, som forøvrig også er en form for klemkobling. Hva kjennetegner så en god klemkobling? Jo, kobber har den egenskapen at det over tid gir etter for press. Mao, vil et tosidig trykk mot kabelen etterhvert få den til å flate ut (store temperaturforskjeller aksellererer gjerne denne prosessen). Derfor er det viktig at krympingen av en hylse blir gjort på en slik måte at hylsens stabile tilstand, over en viss lengde, utgjør et mindre snittareal enn det kabelen har. Dette krever både kunnskap og riktig verktøy, og er milevis unna den typiske kabelskokoblingen, der man lager en bulk i hylsen, eller enda verre, klemmer den litt flat.
En skrutilkobling er i denne sammenheng å betrakte som en klemkobling, der man har god kontroll på selve pressingen, men den har heller ingen fleksibilitet, og vil dermed også etterhvert miste trykket. Fordelen med skrukoblinger er at de enkelt kan etterstrammes, og dette bør følgelig gjøres med noen års mellomrom.
Med korrekt monterte endehylser reduseres imidlertid deformasjonen mye, i tillegg til at man ikke ødelegger kordellene som evt. har direkte kontakt med skruen.
Så til nevnte Wago-kobling og lignende engangsvarianter der man trykker kabelen inn. Disse har en, mer eller mindre, rustfri fjær som øver et konstant press mot kabelen, og dermed kompanserer for at denne gradvis deformeres. Den kan dermed betraktes som en skrukobling med automatisk etterstramming.

 

Så ble det mye skriverier om "vanntett" også, men så vidt jeg kan se er ikke originalkoblingen det her er snakk om videre vanntett, så det får ligge for min del. En liten dusj WD40 e.l. en gang i året hjelper mye, og hva innebærer "vanntett"?

 

Jeg håper dette kan være til nytte når julegrauten er fortært, og gamle ledningsstumper skal forenes til neste sesong.
 

[Jannmar]

ozo skrev for 3 timer siden:

Derfor er det viktig at krympingen av en hylse blir gjort på en slik måte at hylsens stabile tilstand, over en viss lengde, utgjør et mindre snittareal enn det kabelen har. Dette krever både kunnskap og riktig verktøy, og er milevis unna den typiske kabelskokoblingen, der man lager en bulk i hylsen, eller enda verre, klemmer den litt flat.

 

 

 

Hvorfor ikke bare si det så enkelt som at hylsa skal komprimeres så mye at kabelen også komprimeres?

 

Trenger ikke såååå mye kunnskap for å skjønne det.

 

"Vanntett" innebærer for meg i denne sammenheng at det går an å skvette vann på skjøten, uten at vannet trenger inn.

Jeg har ikke tenkt å fiske med kabelen.

 

 

 

 

Redigert 15.Desember.2018 av Jannmar (see edit history)

[BØstrøm]

Jannmar skrev 59 minutter siden:

 

 

"Vanntett" innebærer for meg i denne sammenheng at det går an å skvette vann på skjøten, uten at vannet trenger inn.

Jeg har ikke tenkt å fiske med kabelen.

 

 

 

 

Vel, du trenger ikke å fiske med kabelen for at oksidering kan gå nærmest metervis innover i kabelen. En litt dårlig presset kabelsko, og ikke fortinnet kabel, kombinert med vesentlig med Ampere, vil nok gi mye varmgang etterhvert. Derfor bør jo all ledning i båt, spesielt i aggresivt miljø, være fortinnet.  Ideelt sett burde også små kabelsko vært tette i enden(slik de er til batterikabler mm) men det har jeg aldri sett. Krympestrømpe med lim over da, så ville jo kabelen vært hermetisk lukket, og for den saks skyld, egnet som fiskesnøre. 

 

Selv har jeg mye fortinnet ledning i båten, men ikke alle ledninger er det. Endel kabelsko er kjøpt på biltema, og klemmetengene jeg har, kommer vel alle derfra. Etter mye lesing på båtplassen, sitter jeg alltid igjen og griner på nesen etter å ha krympet på en kabelsko. Drar iden, inspiserer den, og er mildt sagt mistenksom. Tror jeg skal skaffe meg sko med litt tykkere metall ja. Som nevnt tidligere, har jeg blitt mer og mer glad i uisolerte sko, som jeg krymper en strømpe over etterpå. Synes jeg har bedre kontroll på krympen da.

[fjordgrynt]

Kvalitet er bra -det bør man gå for, uansett.

[Jannmar]

BØstrøm skrev for 5 timer siden:

Ideelt sett burde også små kabelsko vært tette i enden(slik de er tilbatterikabler mm) men det har jeg aldri sett.  

 

Disse har riktignok et lite hull framme på hylsen, men det er om ønskelig enkelt å tette.

[Jannmar]

Det tar litt av her nå. Trådstarter skal skjøte 4 ledninger bak instrumentpanelet, ikke bygge en trafostasjon til en vindmøllepark.

Det med vanntethet og å bruke ledningen til fiskesnøre var ironisk ment, da jeg har en mistanke om at ozo har et brennende ønske om å gi trådstarter en forelesning om IP systemet og kapslingsgraden til elektrisk utstyr.

Jeg har anbefalt trådstarter å bruke skjøtehylse, med eller uten krympestrømpe.

Har selv en haug med disse under instrumentpanelet. De har stått der, uten krympestrømpe, i 18 år. De virker og virker, og er like fine.

Har også byttet ut en del av de grunnet ombygging av instrumentpanel osv. og har da sjekket tilstanden på ledninger og hylser jeg tok ut. De var gullende gode, og satt fremdeles godt fast. Er fullstendig klar over at fortinnet ledning og vann/lufttette koblinger er det optimale, men her handler det som sagt om å skjøte 4 ledninger, som er plassert bak instrumentpanelet, har stått der og virket siden 80 tallet, og i alle fall på bildene ser like gode ut. Da ser ikke jeg noen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det er. Klem på ei skjøtehylse (aller helst duraseal med krympeplast og lim fra Clas ohlson), og instrumentpanelet kommer til å leve i 30 år til. 

 

Redigert 16.Desember.2018 av Jannmar (see edit history)

[ozo]

Jannmar skrev On 15.12.2018 at 23.34:

Hvorfor ikke bare si det så enkelt som at hylsa skal komprimeres så mye at kabelen også komprimeres?

 

Fordi dette er langt fra det jeg mener. Poenget er at det ikke er så enkelt å lage en god klemkobling. Ikke misforstå meg. Selvsagt kan en "noenlunde grei" kobling også vare i årevis, men her er nå engang temaet å velge den mest hensiktsmessige koblingstypen.

Når "Jannmar" i tillegg mener at jeg har, sitat: "et brennende ønske om å gi trådstarter en forelesning om IP systemet", synes jeg han bør lese innlegget én gang til.

-Og så en liten tilleggskommentar. Dersom man fortinner kabelen før man påfører en klemhylse, gjør man vondt verre. Riktignok beskytter tinnet mot korrosjon, men tinn er enda mye mer plastisk enn kobber, og vil følgelig deformeres raskere. I sammenheng med en Wago-kobling derimot, er fortinning en god idé.

Redigert 17.Desember.2018 av ozo (see edit history)