Rolf
Førstereis på langfart - opplevelser og dagligliv ombord i 1949.
Del IV
M/S «Toronto»
Bygget i Rouen i 1928 Br. Reg. tonn 5.018
Nett Reg tonn 2.883 DW tonn 6.808
Lengde i fot 400 Motor B & W 4.000 HK.
Fart 12,5 knop
https://www.sjohistorie.no/no/skip/30185/
Fra Adelaide gikk kursen langs Australias sydkyst. Vi kom ut i de lange dønninger fra Sydishavet. Albatrossen fulgte oss på vår ferd. Det var noen majestetiske fugler å se på. De rørte nesten ikke vingene. De bare seilte av gårde i store svinger opp og ned, helt ned til havoverflaten. Det såg ofte ut som om de skulle kollidere med bølgene som kom rullende, men hver gang hevet de seg over. Etter hvert som kursen ble nordlig minket det på Albatrosser og en morgen så var de ikke mer å se. De holder seg godt på sydsiden av ekvator og kommer aldri over den. Vi derimot passert Ekvator og fortsatte vår videre ferd nordover mot Suez kanalen.
Kapteinen hadde fått besøk av noe familie i Australia. Disse tok seg godt av han. De var med om bord og passet og pleiet han så han kom seg på fote igjen. Da han kom ut på dekket og i sola, var det nærmest bare skinn og bein igjen av han. Han var helt hvit og kleda slang rundt han. Etter hvert ble han rød og omsider kom den normale farven igjen. Han kom seg etterhvert til igjen og ble nesten som før. Han var nok mer stillfarende, men overtok etter hvert både inn og utklareringen. Det var mange som mente han var ferdig som Kaptein.
Jeg fikk brev fra Kåre i Aden og på vei til Suez skrev jeg til han Brevet er datert i sjøen, den 08.12.1949. og jeg fortsetter:
Hallo Kåre, Ja eg mottok brevet ditt idag og tenkte det var best å skrive med ein gong. Me har nettopp gått frå Aden og er på vei til Suez. Det tar en 6 døgn dit. Me var innom Aden og bunkra. Me skal først til Genova i Italia med ein del ull og sukker som lasta består av. Derfra skal me til Antwerpen, og resten skal me losse i England. Og så blir det derfra og heim. Me er vel heime i januar ein gong.
Jula får me feire i Middelhavet ein plass kanskje Genova, men nyttår får me vel i sjøen, kanskje begge deler. Arbeidet om bord det er for mitt vedkommende for det meste vaktgåing. Eg og ein nordlending har same vakta 12 – 04 vakta som vi går både dag og natt i sjøen. Me har kvar sin 2 timer med rortørn for vakta. Dei andre 2 timene arbeider vi på dekk om dagen med forskjellig slags arbeid så som maling, rustbanking og diverse. Om natta har me og 2 timer rortørn men då slepp me å arbeide dei andre to. Då står me på brua som utkik. Ja me står ikkje 2 timer i ein strekk til rors, det er berre ein time om gangen. Så du forstår kanskje av dette at me har 8 timers arbeidsdag.
Lugarforholda er ikke med det aller beste. Me er 2 mann på kvar lugar, og me har kvar sitt klesskap, en kommode med 2 skuffer til manns og så en skuffe under kleskapet. Men det blir jo stor forskjell på denne og om bord på en fiskebåt. . Me har varmeapparat for kulden og en vifte til bruk når det blir for varmt.
Karane om bord her er en samling fra alle landets kantar, Fra Kristiansand i sør til Harstad i nord og fra Mørekysten til Svenskegrensa. Og så mykje greie folk her eg ikkje vore sammen med på ein båt før. Og offiserene er det likedant med, det er ingenting å sei på dei, det er greie karar alt sammen. Du forstår det går ikkje an for alt slags folk å seile til sjøs. Kjerringar og sånt blir snart lei av dette. Angående avmønstring så bryr eg meg ikkje så mykje om det, men blei tilbudt matrosjobb i Australia og tok den. Så eg er Matros nå og kan ikkje venta noko meir på så kort tid.
Arbeidstida er som sagt 8 timar dag, dersom man arbeider overtid har man kr. 3,- pr time og for helgedagar kr. 6,- pr .time. Dei søndagar me har vakt i sjøen får me igjen som fridagar under land. Ja det kan være nokså trøyttende å gå vakt, men dagane går så fort at man veit ikkje av dei. Me har no havt 25 døgn i sjøen, og ikkje sett anna enn hav og me får vel nærmere 40 døgn før me får ta oss en tur i land. Men kva gjer det vi har vår eigen by og land om bord her, og me har hatt det og har det så fint som man berre kan ynskja seg. Me har ikkje hatt sjø på dekk sidan me gikk fra Australia. Ja du skal ikkje tru det er nokon liten båt fordi om han er berre på 7000 tonn. Han er over 400 fot lang så det skal mange fiskebåtar til for å bli like langt
Eg trur ikkje eg kjem til å mønstre av når me kjem til Oslo. Ja det er om og gjera korleis det blir. Skal båten på verksted og blir liggende der lenge, tar eg meg vel en annen båt for det blir for kaldt å reisa heim no, dersom det er en 10 – 15 kuldegrader. Me frys no berre det kjem under 20 varmegrader. Det er snakk om at båten skal til Gulfen, eller med andre ord Mexiko Gulfen i Amerika og en tur dit ville være fint. Så hadde eg vore over heile kloden eller dei 4 hjørna i allefall, og det ville no vera ein bra tur på eit år.
Men du forstår eg var nesten tenkt å gå en skule, og eg må ha 3 år for å få nok penger og eg er ikkje bestemt på om eg skal ta det med ein gong, eller om eg skal ta meg ein ferie først. Dersom eg ikkje ombestemmer meg. Har du tenkt å gå noe meir skule? Korleis går det med Gunnar på Middelsskulen? Er det ellerst noe nytt på Røsok eller Harøy ? Skal du fortsette å arbeide i kraftverket, eller har du andre planar ? Dersom du ikkje det har skal eg gi deg ett forslag. Ta ett elektrikerkurs, og reis ut som skipselektriker . Det er noen spesielle kurs som ikkje tar så lang tid, og så tar du en tankbåt, for der er det minst å gjera. På stykkgodsbåtene er det mykje større anlegg, så det er best å være litt orientert før man tar noe sånt. Men det er ikkje sagt du har interesse for dette livet, men du får det ikkje likare på land. Betalinga der er ikkje større heller på langt nær . Og her kjem man lenger med pengane eller man gjør på land.
Ja dersom du får dette til jul, så må du ha en knakande god jul og et godt nytt år. Helsing Karstein.
Gjennom Suez kanalen var det samme prosedyre som tidligere. Det ble ingen handling på nordgående denne gangen. Vi passerte Port Said og ”Moses” med sakte fart. Så var vi ute i Middelhavet med Genova som mål. Steder vi hadde vært innom for snart ett år siden. Var også innom Marseile og Barcelona foruten Lisboa. Derfra gikk ferden til Amsterdam og det siste av lasten ble losset i London. I London var der jo en god del å se til resultatene fra ”De flygende bomber” Der var mye ruiner i havnekvarterene. Men der var også mye som ikke var berørt. Det var vel på denne turen jeg og en annen var på en av de såkalte "Promenade konserter i Royal Albert Hall" Der var jo som vanlig smekk fullt. Vi fikk plass helt oppunder kuppelen. Der var ikke sitteplasser engang men vi satte oss på gulvet. Da såg vi jo ingenting men vi hørte jo hva de spillte. Ville vi se måtte vi reise oss opp og strekke hals, sammens med de andre som var her oppe på øverste galleri.
Herfra London gikk ferden til Stavanger hvor båten skulle på verksted. Der ble det til at jeg mønstret av etter noen dager. Det ble så kaldt og hustre å ligge på verksted nå på vinteren. Det var mange som mønstret av med det samme vi kom til Stavanger. Jeg og flere andre ville se det litt an, men forholdene på verksted gjorde at vi fant det for lite komfortabelt å være der. Vannet i vaskerommet frøs til is istedenfor å renne ut. Varmen på lugarene var dårlig så det ble til at vi mønstret av alle sammen. Hjemreisen gikk via Oslo. Var innom Wilh. Wilhelmsen rederi og ble lovet en jobb på en annen båt om ganske kort tid. Var også med en av de Osloguttene som jeg hadde seilt sammens med, en tur til hans hjem . Hilste på hans foreldre og fikk sett meg om i ett Oslohjem. Husker jeg ble mektig imponert over det flotte hjemmet. Det var en flere roms leilighet i en stort sett ny bygård. Jeg syntes den gang at det var rene luksusboligen. Dro fra Oslo med jernbanen til Åndalsnes. Derfra var det videre med båt til Ålesund og derfra med lokalbåten til Myklebust.
Det var den 24. januar 1950 jeg mønstret av m/s ”Toronto” En epoke i mitt liv var over. Jeg var ikke førstereisgutt lenger. Hadde sett ganske mye i løpet av dette året og lært desto mer. Var nå fullt bestemt på hvilken vei jeg skulle gå. Nå var det bare å reise hjem en stund og sole seg i den eventuelle beundring som måtte finnes. Jeg husker jo fra mine egne guttedager dager hjemme når noen kom hjem fra en tur til sjøs. Han ble sett på med andre øyne. Alle skulle høre hvordan man hadde hatt det. Hva man hadde opplevd og sett. Jeg regnet med at dette ville bli min skjebne også når jeg nå kom hjem fra min første utenrikstur.
På min ferd med M/S ”Toronto har jeg vært innom 43 havner og tilbakelagt 43.636 n .mil Det er en distanse tilsvarende litt mer enn jorden rundt 2 ganger ved Ekvator. Det er 21.600 n.mil rundt jorden der.
++
Dette var min fars beretning fra hans første tur i utenriksfart, skrevet av ham selv engang på 90 tallet. Og han har skrevet mye mer, bla. historien om den neste turen, han dro ut igjen en måneds tid etter hjemkomsten. Skuta var M/S Talisman, også dette en Wilhelmsen båt. Det er historien om uvær, tehus, brann og forlis samt en lang flytur fra Japan hjem til Norge.
Er det noen som har lyst til å få med seg den historien så gi meg gjerne et hint.
