Rolf
M/S«Titania»
Del I
Bygget i Malmø i 1937
10.090 DW tonn - 6.704 Br. Reg - 4.056 Net reg tonn
Lengde i fot 479,1- Fart 17 knop- 11.600 I .hk.
https://www.sjohistorie.no/no/skip/29884/
Den 1. juli 1950 mønstret jeg på m/s "Titania" Kontrakten lød på USA og videre med tiltredelse i New York. "Titania" var søsterskipet til "Talisman" den var bygget ved Kockum i Malmø i 1937
Den var på 10.090 DW tonn. Var 146,3 m lang og hadde 11.600 Hk, og en service fart på 17 knop.
Vi skulle nå reise over til New York for å gå ombord. Det viste seg at vi skulle reise med en Dansk passasjerbåt fra København til New York. For meg ble det da toget til Oslo. Der møtte jeg de andre som skulle ombord. Vi fortsatte derfra med tog til Kristiansand. Av mitt gamle pass kan jeg se at jeg reiste ut fra Kristiansand den 6. Juli 1950. Det var vel med «Jylland» Innreise i, Hirtshals også den 6. Juli 1950 Med tog derfra og til København og ombord i båten som skulle ta oss til USA. Båten hette m/s "Erria" og var en kombinert passasjer og stykkgodsbåt. Der var plass til 70 passasjerer. Der var bare en klasse. Utreise fra København var 7 Juli 1950
Passasjerbåten var grei nok den men det var lite å foreta seg ombord. Der var Ping Pong, men bare ett bord. så det var vanskelig å komme til. Noen ganger vart det arrangert litt spill innendørs. Det var bl.a. hesteveddeløp. Det var terninger som ble brukt for å få hestene fremover. En terning for hver
hest. Når terningen ble kastet ble hesten flyttet fremover så langt som terningen viste. Man kunne jo satse penger på en av hestene. Innsatsen ble delt ut som premier. Vi hadde ikke så mye penger med oss så det var begrenset hva vi kunne delta i av slike fornøyelser. Ellers var der litt underholdning med dans og litt opptreden enkelte kvelder. Reisen tok 10 dager. Litt vekslende vær var det også, men egentlig ikke noe som kunne kalles dårlig. De siste dager ble badebassenget åpnet også. Det hadde vært for kaldt i begynnelsen av turen. Jeg tror vi var en 12 - 15 stykker som reiste ombord, hvorav 2 kvinner. Den ene skulle til og med være kokk. Kvinnelig kokk var ikke så vanlig den gang til sjøs.
Da jeg kom til New York hadde jeg 5 danske øre i lomma. Ikke akkurat mye å slå seg løs med i en Verdensmetropol som New York. Vi ble hentet av en buss og kjørt rett til båten. Der var det jo igjennom samme ritualet som før. Få seg en lugar og levere fra seg papirene og passet hos Telegrafisten. Jeg fikk lugar sammens med en annen matros, fra Trøndelag. Det visste seg å være en grei kar og vi kamperte sammen hele tiden mens jeg var ombord der. Så var det altså hverdagen igjen med vedlikehold og klargjøring for lossing og lasting. Denne båten gikk på Østen og USA. både østkysten og vestkysten.
Fra New York gikk vi til Boston for å losse og laste på nytt for Østen. Derfra var det nedover Vestkysten. Vi var innom Philadelphia, Baltimore, Norfolk, Newport News, Wilmington og Charleston. Derfra gikk vi til Christobal og Panamakanalen.
Dette var min første tur gjennom Panamakanalen. Det er alltid med en viss spenning man går til noe nytt. Kanalen har tre sluser i begynnelsen og tre i slutten. Når det ble vår tur å gå inn, var jo
losen kommet ombord først. Han tok oss inn i første sluse. Der fortøyde vi med noen få fortøyninger. Så fikk vi noen wirer fra land ombord. Disse wirene var festet til noen lokomotiver. Det var to foran to på midten og to bak. Det ble tre lokomotiver på hver side. Disse lokomotivene hadde en innebygget Winch så de kunne slakke og hive på wirene etter behov.
Når båten var klar for avgang, ble den dratt midt i løpet og så begynte da de forreste og de på midten å dra forover. Når vi var kommet inn i første slusen, bremset de bakerste lokomotiver opp.
Skipet ble nå holdt på plass mens de fyllte slusen. Når den var full og porten åpnet, ble vi dratt videre og inn i neste sluse. Dette gjentok seg til vi var ute av siste sluse. Da lot vi wirene fra lokomotivene gå og vi kjørte for egen maskin. Det var matroser og eldre lettmatroser som sto til rors gjennom denne kanalen. Farten varierte litt men man kunne ikke ta igjen båten foran. Man møtte jo båter som var på vei i motsatt retning. De måtte passeres på egnet sted. Noen plasser var det så trangt at det ble gitt signal med fløyta før man gikk inn i det trange partier. Det var svært varierende landskap på sidene av kanalen. Noen plasser var det bratte fjellveggen, andre steder åpne store sjøer og atter andre steder reine jungelen med tropiske vokstrer og masser av forskjellige fugler. Det var en fin jobb å stå til rors her igjennom.
Her var ingen strøm så skipet gikk som på skinner. Noen ganger fikk man bare beskjed om å holde seg midt i løpet. Andre steder var det mer dirigering etter som landskapet svingte og buktet seg fremover. Når man møtte andre båter var det å sette ned farten og passere hverandre med forsiktighet. Det var ofte ikke langt bort til den passerende båt. Hadde man 10 meter var det rikelig. Der som det var plass til det var det mye mer.
Det var bare på dagtid at det var trafikk gjennom kanalen. Kom man om kvelden måtte man ankre opp utenfor og vente til om morgenen for å bli tatt inn. Båtene ble tatt inn i den rekkefølge de ankom. Her var også noen med passasjerskip, de fikk som regel komme inn direkte uten å vente.
Fra Panamakanalen gikk vi direkte til Los Angeles Der var det lasting for Østen. Så var det videre til San Francisco. Det var en litt spesiell by Med sine Spesielle trikker som ble dratt av tannjul opp de bratte bakkene og holdt igjen av samme julene nedover. Det første man møtte var jo" Golden Gate". Broen som gikk over Sundet og bandt byen sammen med omlandet Denne måtte man under skulle men inn til kaiene i byen. Den var høy og svær og en av den tidens mest berømte broer. Byen skilte seg også fra andre byer på den måte at husene var mye lavere. Her var vel ingen såkalte store "Skyskrapere". Den såg derfor litt småbyaktig ut. Ett av de steder man måtte besøke her i byen, var den Såkalte "Crazy House" baren. Det stod advarsler på utsiden at det var på egen risiko man gikk inn. Og der inne fraskrev de seg alt ansvar for det som hendte. Vi kom jo inn der og der var en lang bardisk med barstoler som vi satte oss ved. Det var forholdsvis tidlig på kvelden så der var ikke så mye folk. I USA var det vanlig at man betalte for drikkevarene når man fikk de og at man la veksle pengene på bardisken til neste omgang. Så også her. Nå var der kommet en del andre gjester ved baren også. Plutselig satte en sirene i med full styrke. Vi kikket rundt i lokalet for å se om det var brann eller noe annet. Det vi oppdaget var en mann med en stor kost på disken. Han førte med seg penger, glass og flasker langs hele disken og alt havnet i
en stor metallkasse i enden av disken. Disken ble jo våt av delvis kantede glass og flasker. Vi og de andre som hadde sittet ved disken flyttet over til bord og følte oss noe tryggere der. Litt ergelig ble jo de som mistet drinken sin, eller som hadde mye vekslepenger liggende på disken, men dette var litt av «gemet» og noe som man måtte finne seg når man først ver kommet inn der.
Der var også noen bøker ved disken som vi hadde titte på. En var "How to rais a dog" Når noen åpnet den boken, Spratt det opp en pølse. På toalettet var der forskjellige figurer. Bl.a. en stor tegning av "Skipperen" og med en bukse som tydelig var til å løftes på. Det samme var det av hans venninne "Olivia" Der var også ett skjørt som var til å løftes på. Den som falt for fristelsen og løftet på skjørtet fikk høre det når vedkommende kom inn igjen. Der var nemlig forbindelse til baren, en klokke som ringte hver gang noe såg under skjørt eller buksen på disse figurene. Vi satt jo og ventet på at det skulle bli nok folk ved baren, til at sirenen kunne gå. Ønsket ble oppfylt og det skjedde det samme som sist. De som var helt uforberedt snudde seg fra baren og så dit lyden kom fra og rundt i lokalet. Disken ble feid og alt havnet i samme kassen igjen Plutselig kom der inn en mann fra en bakdør. Han hadde en del toalett ringer med lokk som var klippet ut i papir. Han kom bort til ett bord og trædde dette over hodet på noen ved det bordet. Snudde seg så vekk og tok noe ut fra buksesmekken og en stråle stod ut i luften og rett på de som satt med toalettringen rundt halsen. Han sto akkurat som om han sto på en pissoar. Litt likegyldig og svai i ryggen. Det såg litt mystisk ut men det var visst bare rent vann. Ved disken hadde de også en knapp de kunne trykke på når damene skulle på toalettet. Da kom der opp en kraftig luftstrøm som løftet skjørtet oppover hodet på de. Noen ganger hendte det når de kom ut fra toalettet og ikke ventet på noe sånt.
Det var stadig ett eller annet som skjedde. Ikke alt var like morsom men det fenget som regel hos noen. Der kom stadig folk som ble forskrekket over ett eller annet påfunn. Men omsider så ebbet det ut. Vi hadde hatt en aften utenom det vanlige. Men når man kjente til stedet ble det ikke til at vi gikk der flere ganger.
Skurene på kaiene som vi låg ved her i San Francisco var litt spesielle. De var på 2 etasjer og man kunne lande last på en rampe i 2.etage også. Det var jo skjelden at det ble praktisert, men det forekom. Vi fikk med oss det vi skulle herfra også og så sattes kursen for Østen. Filippinene var målet. Stillehavet hadde ikke jeg krysset før. Det er jo her man passerer datolinjen også. Alt etter som man går østover eller vestover så får man enten to dager av samme dato eller så hopper man over en dato. det er ved 180 graden dette skjer. Det har jo ikke så stor betydning her midt i Stillehavet om man har en eller to dager av samme navn.
Stillehavet er jo ikke bare det som navnet tilsier. Det kan jo blåse her også. Ja av og til ganske kraftig Bølgene virker å være noe større enn andre steder. Dønningene ruller liksom mye lengre. Men det kan vel bare være innbilning
Stort sett er det vel som andre hav. Noe stormer og det som verre er og mye fint vær også.
Her var mange som var interessert i idrett av forskjellige slag. Det ble begynt med litt trening på luke nr 5. Det var jo den som låg rett utenfor Poopen. Det var litt spenst og bevegelse som var målet. Det som var interessert kunne være med. Antallet varierte men der var en fast gjeng som stilte hver gang. Det var litt oppmyking gymnastikk til å begynne med. Så var det litt spenst som skulle trenes opp. Det var bla. å slå stiften, Salto av forskjellig slag m.m. Å entre i riggen var også en god trening. Målet var å komme seg opp på en side, opp ett av stagene bare ved å bruke armene. Så skulle man bytte stag oppe ved Merset og gå ned ett annet. Også bare ved bruk av armene. Etter en tids trening var det mange som klarte det. Noen klarte det til og med, med beina i rett vinkel. Var der ett rom som var ledig kunne det bli litt fotballtrening og. Men det var mest under land det ble trent fotball.
På Filippinene var vi jo innom de vanlige steder som var Manila, Cebu og Iloilo, men vi var også
innom noen mindre plasser som Zamboanga, Masinloch og Jolo. Vi gjorde 4 turer mellom Filippinene og Hong Kong. Vi ble ganske kjent der nede da.
I Cebu var der en fin sandstrand. Der var fint å bade. Om kveldene fanget de krabbe der. Disse stekte de på bål på stranden. Ja noen ble også kokt. Her kunne man da få nykokte krabber rett fra
sjøen. Det kostet heller ikke mange ørene. Det var litt annerledes enn de vi får hjemme. Mindre og med noe annet utseende. De lignet mer på Trollkrabbene. Her var også en del Spansk innslag i befolkningen her. Disse øyene var i sin tid under spansk herredømme og det er restene derfra som viser seg igjen. Spansk språk var også brukt noen steder
På ett sted vi låg holdt de på å dykke etter østers kloss ved båten. Det var en 5-6 kvinnelige dykkere. Hver av dem hadde en slags flottør som der hang en slags kurv i. I denne flottøren holdt de seg også når de var oppe fra ett dykk. De hadde en liten pause mellom hvert dykk. Hvor lenge de var under vet jeg ikke, men det var i alle fall over ett minutt. Vi tok sikkert tiden på de da vi sto og såg på. De kan jo være under opptil over to minutt. De hadde en snor rundt livet og i den hang en liten pose som de puttet fangsten i . Dette la de så over i kurven når de kom opp
I Hong Kong ble vi jo også bra kjent. Var flere turer rundt med sjømannskirken. De arrangerte tur til Macao også. Det er en liten Portugisisk fristat som ligger i nærheten av Hong Kong. Det er regnet for å være litt av ett smuglerrede. Der er mye billig å få kjøpt, men det er det jo i Hong Kong og. Jeg fikke sydd meg ett par dresser i Hong Kong. En sommerdress og en vanlig. Der hadde de alle mulige slags stoffer. De var også kjent for å gjøre godt arbeid. Så vi bestilte det en tur og fikk det neste. De kunne sy det over natten også, men da kostet det litt mer. Når de hadde god tid på seg, ble arbeidet bedre utført.. Vi fikk også sydd Kaki bukser. Noe senere fikk jeg sydd en Gabardin kappe som var så moderne den gangen. Jeg hadde nå en ganske godt utstyrt garderobe, etter mitt syn. Det var jo med tanke på skolegang når jeg engang kom hjem.
Han som jeg bodde sammen med hadde samme planer som jeg. Han skulle spare penger og
begynne på Styrmannsskolen. Han også kjøpte seg bra med klær. Fotografering ble en stor hobby ombord her. Det var flere ,bl.a. jeg som skaffet oss fremkalling utstyr. Jeg kjøpte også forstørrelse apparat. Nå kunne vi fremkalle, kopiere og forstørre de bilder vi tok. Det ble jo mye vrak i begynnelsen, men etter litt øvelse og feiling begynte resultatet å bli bra. Bedre Kamera ble det jo og etterhvert. Det gamle jeg hadde var ikke så avansert. men med det nye var det flere muligheter.
Det var nå høst og vi skulle laste for USA. Hadde hentet last både i Japan, Hong Kong og Filippinene. Kursen ble satt for San Francisco hvor vi ankom i midten av desember 1950.
Innklareringen i USA var helt spesiell når man kom fra utlandet. Alle pass ble jo samlet inn på forhånd. Det samme med alle helseattester og vaksinasjoner. Dette ble gransket på forhånd av de som kom ombord. Det var en hel delegasjon, som regel. Etter en stund ble alle sammen av besetningen leinet opp utenfor midskipet. Alle skulle inn i salongen. Først var det passkontroll. Da ble det sammenligning med pass bilde og person. En del spørsmål ble stilt og det ble slått opp i en tykk bok som de hadde foran seg for å se om du var nevnt der. Fant de noe der ble du nektet landgang. Det ble eventuelt satt politivakt ombord, eller vedkommende ble tatt iland til oppbevaring til båten skulle gå. Spørsmålet var hva som stod i boken. Gikk du klar, var du rede for neste mann som var legen. Han satt med helsesertifikatet. Såg deg litt i øynene og så var det ned med buksen og kjønnsdelene skulle vises frem. Passerte du også han, var det bare å ta ett godt tak i buksa og komme seg ut. Da var du ferdig med kontrollen for denne gang. Men neste gang du kom til USA var det samme runde på nytt. Hadde du Russisk stempel i passet, ble du internert og senere sendt hjem. Så den som hadde vært innom Russland måtte passe på å få seg nytt pass før han dro til USA. Damene ombord måtte også gjennom samme kontroll, men de slapp å dra ned buksa. Det tok som regel god tid før hele kontrollen var ferdig og arbeid kunne igangsettes.
Vi fortsatte til Los Angeles. Det er jo ikke langt fra Hollywood. Velferden arrangerte en Busstur dit. Vi var der nærmest en hel dag. Var jo i den gaten der alle disse berømte stjernene har skrevet sine navn m.m. Fortauet var dekket med kvadratiske ruter på ca. 50 x 50 cm.
Hver stjerne hadde sitt kvadrat. Der hadde de skrevet sin signatur, noen hadde satt sine håndavtrykk, fotavtrykk m.m. på hver sin av disse kvadratene . Sonja Henie hadde til og med avtrykk av skøytejerna sine. Der var mange kjendiser som hadde sin ruter der. Flere har det vel blitt nå. Vi var jo rundt litt og såg på forskjellige ting. Der var mange prangende kinoer, og filmstudio. restauranter m.m. Mye glitter og stas, men helheten var vel at det var en vanlig amerikansk by, med sine spesialiteter.
En dag senere var vi på en tur til en gammel gullgraverby . Den var helt spesiell. Den skulle forestille en by fra Gullgravertiden. Der var mye kulisser men også ekte ting. Der hadde vært gravd gull i sin tid, men det var vel ikke mye fra den tiden som stod igjen. Nå var der mye som var samlet her. Det var nærmest som ett museum. Med redskaper, utstyr, klær, og butikker med det vareutvalget som var på den tiden. Der var barer med de berømte svingdører og bardisk med kulehuller i. Pianoer som man kunne putte på en mynt og så kom den tids musikk klimprende ut av dette. Det var ett ganske stort område som var anlagt her. Der var jo barer, restauranter og slikt som man fikk det man ville på. Spesialitetene var jo mat fra Gullgravertiden.
Opptreden var der også. Det var fra bankran til Bakholdsangrep på Diligencen. Så var der Country musikk og Square Dance. Det var noen av de fredelige innslagene. Så var der Jail, Gapestokker og forskjellige figurer man kunne stikke hodet inni og ta bilder av.
+++
Fortsettes...
